Sommerferien 2018 går inn i historien som den mest aktive ferien jeg noensinne har hatt. Først Road-trip i Finnmark og Jakten på Perleturer med Kari, fisketurer, en haug med dagsturer og nå har jeg vært fra tirsdag til lørdag på fjellvandring pluss en dag på båttur på den vakre, grønne og steinete Sørøya sammen med tre gode venner av meg; Inger-Marlen, Trond og Ann Siri.
For de som ikke er kjent i Finnmark, så ligger Sørøya på kysten av Vest-Finnmark, omtrent en times fergetur fra Øksfjord. Sørøya er Norges fjerde største øy og faktisk Norges største øy som ikke har fastlandsforbindelse, ja utenom Svalbard da. Øya er delt mellom Hasvik kommune og Hammerfest kommune og det bor sånn omtrentlig tusen mennesker på hele øya (Kilde: Wikipedia).
 |
| Leirplass i Makkvika |
Trond er fra Breivikbotn på Sørøya og vi har vært så heldige å få være med han på masse turer i hans fjelltrakter de senere årene. Denne gang var alle klare for en litt mer krevende tur og var godt forberedt til det. En klassisk måte å tilpasse en slik tur til alles formnivå er å differensiere børra som skal i ryggsekken. Jeg tenker at det var kjempebra at Trond, i tillegg til å bære brordelen av det vi skulle ha av felles ting, hadde drasset med seg solo og farris i litervis. Totalvekta senket farten på han til et nivå som gjorde at jeg bare nesten holdt på å dø og faktisk overlevde turen med æra i behold.
Vi ble fraktet med åpen båt fra Dønnesfjord over til Makkvika. Det høres ikke ut som et fristende sted å ta første overnatting, men du verden så vakkert. Med ryper kaklende i fjærsteinene, elva som rant forbi leirplassen, strålende vær, flat og fin leirplass, og et skikkelig grillmåltid hadde vi en magisk kveld ved bålet.
 |
| Svett og varm, her går det oppover. |
Så var det slutt på slaraffenlivet. Turen gikk oppover, og oppover, bittelitt nedover, og så mer oppover. De to i front, med de tyngste sekkene, holdt tempo oppe og når jeg og Ann Siri syntes at en av pausene ble litt korte, så kom det fra Trond: “Dere hviler jo mens dere går”…. Snakk om nesevis type!! Jeg foreslo for Ann Siri at vi skulle smugle stein opp i sekken hans, men vi ble enig om at knærne hans trolig ville klappe sammen hvis han skulle bære mer.
Utpå dag to kom det varslede regnet. På med regntøy og trask i vei. Etter 12,5 kilometer var vi framme ved etappemålet Veidalsvannet akkurat da tåka kom sigende. Man skal ha meget stor respekt for tåke! På kysten kommer den fort og kan være tett som ertesuppe. Litt tynn ertesuppe riktignok, men like vanskelig å se gjennom. Vi var rustet med GPS, kart, kompass og kjentmann, og kursen var på det nærmeste stukket ut med halvmeters margin så ingen fare på ferde. Trond hadde til og med gått ut med drikkedepot til oss, så dere skjønner at det lønner seg å dra på tur med turvante, spreke og serviceinnstilte kjentmenn. Teltene kom opp i en fart, primusen fyrt opp, hund og klær ble lagt og hengt til tørking.
 |
| “Vent bare litt der, mens jeg ordner klart, så skal du selvfølgelig få ligge i soveposen min og varme deg!” Hørte jeg noen sa “Bortskjemt hund”? Man skal være snill med dyrene, og siden jeg hadde glemt posen hennes hjemme, så ble det sånn. |
 |
| Tåke over Veidalsvannet |
Vi fisket oss videre fra vann til vann, og hadde beregnet fisk som middag fire av dagene. Fangsten holdt til en frokost, et fiskebein på tvers i halsen og en fin ørret til mammaen til Trond da vi kom ned. Det var den største av de vi fikk og fisket av …. meg…. Det ble assortert utvalg av Drytech til middag resten av dagene. Det sies at “Sult gjør god kokk” og frysetørket mat smaker faktisk godt etter havregrynsgrøt til frokost, brød til lunsjen og en lang dag med gåing.
 |
| Doktor Jensen tok affære og med pinsett fikk han opp fiskebeinet fra halsen min. Aner du brekningsfornemmelser her? |
Dag tre kom varmen til Sørøya. Vi damene gikk i shorts og sports-bh, Trond i shorts og jeg kan love at vi svettet. Det finnes visst mest oppoverbakker på Sørøya og vi gikk 15 kilometer av dem denne dagen. Tia bar sin egen mat og litt av min i kløvsekken og var i tillegg drahjelp for meg opp bakkene. Ble enda mer glad i fine breton-Tia min på turen. Hun er liten, men råtøff.
 |
| Tia tar seg en hvil i sola mens vi prøver fiskelykken |
 |
| Midnattssola kaster sine stråler over Jarlvannet |
Jeg hadde valgt mine Alfa Lyng A/P/S Gore-tex sko på denne turen og de er nok i mykeste laget til lang tur med tung sekk. Føttene og anklene holdt allikevel, men skoene holder ikke vannet ute. Resten av turfølget var tørre, mens jeg var gjennomvåt på beina. Jeg dro på sportsbutikken med dem mandagen etter turen, og de sa at “Slik skal det selvfølgelig ikke være” og tok skoene inn for reklamasjon til Alfa. Bra!
 |
| Inger Marlen, Trond, Tia og jeg pauser på i varmen. |
 |
| Inger Marlen og Ann Siri bader av seg dagens svette i Gjertrudvannet og det er ganske greit å få vasket skrotten før deling av telt. |
I høyden traff vi på merkene til den helt nye, ti mil lange ruta til Den Norske Turistforening (DNT); “Sørøya på langs”. Merkesteinene sto med kort mellomrom og er enkle å følge. Godt tiltak for å ha sikre ruter i et krevende landskap.
 |
| DNT-merking i landskap som kunne vært hentet fra Ringenes Herre |
Etter rådslaging og lokking med biff og bobler, ble vi lørdag enige om å gå ned fra fjellet for å ta et døgn med båt til smellvakre Taborshavn. Fjellskoene hadde fått 55 kilometer på triptelleren, det var rundt 25 varmegrader og styggvarmt å sove i telt. Fristende med båt, dusj, brygge- og strandliv da. Den lovede biffen var fantastisk, det ble multetur, bading og soling, og så sover jeg fantastisk godt ombord med stille vugging og klukking av sjø mot skroget.
 |
| Sørøya er vakkert, både over og under vann. |
 |
| Taborshavn badet i sol og 25 varmegrader. |
Sørøya er bare helt fantastisk! Takk for eventyret!
I’ll be back!!
Altaposten har delt en del av innlegget mitt her: Fantastisk tur på den grønne øya i nord. 