Å “veilede” reven har jeg trua på!

Nå ramler straks en ny helg innover oss og jeg skal, overraskende nok vil noen si, på jakt. Jeg skal ut og trene hundene og i tillegg se om det dukker opp en rev på åtet. I tillegg til å bidra for å holde revebestanden nede, så er revejakt spennende og jeg har plan om å sy en fell av (alle) skinnene. Det kan være at det blir en veldig liten fell, men jeg kan jo utvide den etter hvert som jeg får flere skinn.

I tillegg til åtestasjonen som sprer valpefor en gang i døgnet, så sper vi på med elgknoker, koteletter, kattemat, surstrømming og annet snadder vi finner på. Surstrømming er noe galskap som svenskene har funnet på og det stinker noe helt for jæ… Det lukter kloakk og er faktisk godkjent som menneskeføde. Jeg aner ikke hvorfor noen faktisk spiser dette.

Risikosport å åpne surstrømming

 

Vi tenkte at det var lurt å bruke surstrømming for å lokke reven til åteplassen, men du store all pakka. Det var bare å brenne opp hanskene som var med på åpningsseremonien og deretter evakuere i 100-meters sone. Men, nok om svenskenes matvaner, vi har vel noen sære greier her i Norge også…Dessuten kan det være at boksen hadde ligget på modning i noen måneder. Jeg glemte å sjekke best-før-dato!

Ut og tråkke spor til reven

 

Vinteren i år har vært i ekstremklassen i forhold til snø. Det er liksom ingen grenser for hvor mye som kan lave ned. På hytta er det dyp snø og dårlig skarelag, så når vi er ute på ski, så tråkker vi opp noen flotte spor i området og alle leder til åtestasjonen. Siden Mikkel Rev heller ikke gidder å vase rundt i dypsnø og ofte følger ski- og skuterspor, så tenkte vi at det ikke skader å prøve med litt “veiledning”.

Min revefangst #3, tatt på gluggejakt 8.desember

 

Jeg hørte forresten en hypotese om hvor navnet Mikkel Rev kommer fra. Dette er ikke bare for spesielt interesserte altså, men en del av allmenndanningen. Tenk bare hva vi synger til ungene våre: Mikkel Rev satt og skrev. Greit å vite hva det betyr liksom! Mikkel kan ha norrønt opphav fra mikill/mykill, som betyr «stor» eller «diger» (kilder:Wikipedia og Språkrådet). Rev kan vi vel gjerne tenke oss kommer fra bakparten, altså “ræva”, som vi også sier på moderne finnmarksk, eventuelt den flotte svansen da….. Fine Mikkel Rev med svær hale altså.

Ha en nydelig helg og kom dere ut en tur, det er godt for hode og kropp, – og forebygger helt sikkert Korona-virus!

Tia begynner å bli vant til at det ligger en rev utenfor hytta på mårningen.

Forresten: Hvis du vil ha varsel på mail/sms når jeg legger ut innlegg, så kan man trykke “Bloglovin”-knappen nederst på mobilversjonen og følge instruksjonen der. Bare husk å trykke “Les innlegget på Blogg.no” 🙂

#jakt
#friluftsliv
#jaktogfriluft
Partly reposted.

Den fine, kalde tida

Vi har vinter og jevnt over godt skiføre i Finnmark på denne tida. I går gjorde jeg, som nevnt, et brukbart kupp på nye fjellski. I dag tidlig kom det melding fra datteren min, og den startet med bildet av skiene fra bloggen:

«Noen» vet å gripe muligheter:-).

Det er meldt drittvær i helga, men jeg håper å komme meg ut på testing av de nye, fine skiene. Nå er det slik at uttrykket “Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær” er en sannhet med modifikasjoner, men noe er det i det. Å sitte inne og se på frostrøyken over Altafjorden er jo flott og noen ganger er det aller deiligst å bare fortsette med å sitte inne med en god bok eller strikketøy. Men, når man kommer seg ut, kledd etter vær, så byr vinteren i Finnmark på skikkelig vinter. Og det er jo absolutt å foretrekke framfor slush-føre i februar.

Lyset ute er vakkert nå og selv i desember, når sola er helt borte, så er blålyset midt på dagen eventyrlig. Hunder og folk har behov for å lufte kropp og hode, så det er bare å tre på seg godt med klær og komme seg ut.

Når man bare kommer seg i bevegelse, så blir man stort sett varm. Ha gode sko, lue og votter, det er viktig! Start gjerne litt hardt ut for å få varme i kroppen og ha med ekstra klær til pauser.

Jeg og fineste Ann-Siri startet til Orvvosfossen her en helg i minus 15. Jeg så på graderstokken og følte meg litt småfrossen, så kledde meg etter det. Hører jeg på egne råd? Neida! Holdt på å kveles. Ullundertøy, to lag stillongs, ulltrøye, Ulvang-genser og mellomtykk dunjakke…..  Jeg har ikke vært ved Orvvosfossen tidligere og kom ikke på å at det kunne være oppoverbakker dit.

Vi startet ut i kjapt tempo og først måtte dunjakka av. Deretter gikk vindvottene, så jeg gikk med bare ullvottene på. Det neste som forsvant var bikkja……… Han startet på rypejakt, – uten meg, for å si det sånn. Vi hørte han bjeffet inne på fjellet og reagerte absolutt null og niks på plystring. ARGH!!!!!
Men snill som dagen er lang, det er han..
Og en djevel på å finne ryper!
Vi gikk til fossen og en ting må jeg bare si: den var overraskende VAKKER!
Orvvosfossen i vinterdrakt
I det blå vinterlyset var den frosne fossen som hentet ut fra et eller annet folkeeventyr. Jeg aner ikke om det er noen folkeeventyr om frosne, vakre fosser, men det burde være et slikt.
Ann-Siri ved Orvvosfossen

Ved opptelling hadde vi bare en hund (Tia), og hadde fortsatt ikke sett snurten av Rocky. Vi ventet og plystret, men det var svinkaldt, så vi måtte bare snu og gå tilbake til bilen.

Tia med vinterjakka på
Heldigvis hadde vi kaffe med oss og tilbake ved bilen var det bare å rigge seg til med tålmodighet, vente på krapylet og håpe at han ville finne veien ned før det ble mørkt.
Røde kinn og rim i barten (hvis jeg hadde hatt bart altså).

En og en halv time etter at vi kom til bilen og rett før det ble kølmørkt, så kom han. Du vet når du roser bikkja for å komme, men egentlig har lyst å kjefte han huden full for å ha stukket av!?! “Såå flink gutt som endelig kom! Fliiinke Rocky!”

Kaffe og skravling, mens vi venter på at bikkja skal finne på å komme fra jakt.

Jaja, vi fikk oss en trivelig skravleøkt i bilen, og vi er gode på slikt 🙂

Nå er det jaggu helg igjen og nye muligheter. Kle dere etter vær og kom dere ut på lufting!

#friluftsliv #finnmark #jaktogfriluft #friluft Repost

«Penger spart er så godt som penger tjent»

Jeg har i laaang tid siklet etter nye fjellski. Siden jeg har hund vil jeg ha ski uten stålkanter og må nok innrømme at jeg har fjellski fra før, -både med og uten stålkanter.

Men, så har det seg jo slik at jeg ikke har skikkelig brede jaktski. -Og det må man jo ha, må vite. Sant? Alle skjønner jo det! I tillegg trenger jeg ski med kortfell og fellelås.

Til vanlig smører jeg fjellskiene mine og hadde pr. i dag tidlig fjellski med helfell. Helfellen hektes fast i skituppen og dekker, som navnet sier, hele skien. Det blir skikkelig feste på denne måten, både fram og bakover, og det er kanonbra hvis man må opp og ned bratte bakker og har pulk på slep. Men, verden har gått videre og jeg «trenger» kortfell med fellelås! Fellelåsen gjør at fellen dekker bare i smøresonen, altså der man trenger feste.

Jeg spurte i butikken hvilke feller de anbefalte,  mohair eller syntetfell. Syntetfellene er mest slitesterke og selgeren sa at disse hadde best glid- og festeevne i våt og tung snø. Våren må jo komme hit også etterhvert, så da blir det vel våt snø etterhvert.

Tenk at ski kan være så fine:-)

På skiturene mine er jeg 99% utenfor allfarvei og ofte labber jeg rundt i bjørkekratt på leit etter ryper. Planen var å klare meg med mine mellom-bredde fjellski en stund til, men så dukket det altså opp et kupp i den lokale sportsforretningen. På akkurat de skiene jeg ønsker meg.

Altså, 40% rabatt!
«Penger spart er penger tjent» og dermed har jeg nok tjent over to tusen i dag. For det ble nye fjellski på meg. Med binding og feller. Nice!
Gleder meg til å teste dem i helga!

Som et bittelite apropos, så var det 40% rabatt på fjellskisko også, og mine gamle fjellskisko er nokså slitne. Men, vi har utfordret hverandre på kles- og skokjøpestopp på jobben, så da ble det ikke nye skisko på meg i dag. Det holdt hardt, men jeg har ikke tenkt å ryke som førstemann på utfordringen.

#friluftsliv #fjellski #jakt

Årsmøter kan faktisk være nokså underholdende

Holy Moly, for en dag!!
Først vanlig jobb, så hente bikkja og kjøre henne til barnevakten. Oppmøte kl 16.15 i årsmøtelokalet. Styremøte kl 17. Årsmøte kl 18. Ferdig kl 21.20. Hente hund hos barnevakten og så hjem og rekke litt etterarbeid etter styremøte og årsmøte før køya.
Pjuh!

Beste Tina er stødig protokollfører👍

Slitsom dag, men ganske så tilfredsstillende også. Selv om folket ikke alltid er enige og at jeg «til og med» må gå på noen kompromisser for å få avgjørelser landet, så er foreningsarbeidet i Alta JFF skikkelig fornøyelig. Ganske utfordrende, veeldig tidkrevende, morsomt, hyggelig. Rett og slett trivelig.

-Til og med årsmøter. Og, så hadde vi deltakerrekord i år. 3 % økning fra i fjor!! Det utgjør riktignok bare en person ekstra, men små seire skal også feires, er nå min mening.

Tror nesten jeg skal fortsette en stund til.
Ee, jooo, det skal jeg jo; ble gjenvalgt som leder for to nye år.

Heldige meg som får dele ut anerkjennelser til ildsjeler og får klemmer i retur:-) Foto: Ingrid Klykken (nyvalgt nestleder).

Vi har så mye spennende på plakaten det neste året, at det bare er å glede seg til å komme i gang.

Men, nåh er det kvelden her!

For spesielt interesserte blir årsmeldinga vår (med aktivitetsplaner) lagt på altajff.no i løpet av torsdagen.

#friluftsliv #foreningsarbeid #njff #altajff

Vi måtte bare ta en ekstra jaktnatt

Vi klarte ikke å dy oss: Etter pels-kurset i går dro vi opp på hytta, 100% overbevist om at reven ville komme tilbake. Helga ble rett og slett oval.

Vi kom opp til hytta kvart på 11 og siden vi måtte tidlig opp for å rekke jobb, så bar det rett i seng. Klokken 01.15 duret det i viltvarselet. Man bråvåkner da, for å si det mildt. Jeg lurte meg innpå vinduet og der, i spising, med hodet under åtestasjonen sto det en rev.

Arvid ladet rifla og jeg skulle lure opp vinduet. Men, jeg kom på (helt på egen hånd) at det kunne bli et kult bilde av reven på åtet, så jeg dro fram kamera, zoomet maks og klikket av.
Med blitz!!!!!!!

-Der dro vel den ja? Kom det tørt.

Jeg blinket tre ganger med øynene for å bli vant til mørket igjen og kikket forsiktig ut. Reven sto og kikket mot hytta. Den hadde stått med hodet ned i snøen og tydeligvis ikke helt fått med seg hva som skjedde. Et par sekunders speiding, så spiste den videre.

– Og da falt den.

Selfie med nattens fangst

 

Jeg fikk forresten spørsmål fra en hyggelig leser om åtestasjonen vår og vi har en fra MTM Skogsservice, med tidsinnstilling for sprederen. Vi måtte lete litt for å finne pellets som ikke setter seg fast i sprederen, og fikk etterhvert tak i et parti med valpefor som var gått ut på dato. Pelletsen er små og runde, så de ramler lett ned i sprederen. Dette har slått godt an hos Mikkel, og hos hundene våre også, for den saks skyld.

Åtestasjonen med spreder og påmontert viltvarsel.

Valpeforet er fra et dyrt merke, men jeg fikk dem for 20kr./sekk og hamstret, så revene rundt hytta er chubby og har nydelig, blank pels.

Godt opplyst åtestasjon. Reven er vant til det grønne lyset og ser ikke ut til å bry seg.

Planen er å bruke reveskinnene og jeg kommer tilbake med eget innlegg fra gårsdagens pels-kurs.

#friluftsliv #revejakt #jakt

Hva har du på nattbordet ditt?

I går dro jeg på hytta for å se om det kunne dukke opp en rev eller to. Jeg kom opp i kveldinga og gjemte bilen bak hytta. Det er en test for å se om bilen har vært med på å holde reven unna de siste helgene. Hundene fikk såvidt gå ut for å gjøre sitt aller mest fornødne, så rett inn igjen.

Viltvarselet på ON, lørdagsgodteri og god bok, og så krøyp jeg til køys. Jeg har utsiktsplass til reveåtet fra senga på hemsen, så rifla ligger klar.

Bare et ladegrep, så er rifla klar.

Klokken 3 i natt våknet jeg og kikket til side og ut av vinduet. Der var det jaggu en rev, men i utkanten av det opplyste området, sånn cirka 60 meter unna og fortsatt utenfor viltvarselet sin sone. Kan love at jeg bråvåknet!

Jeg slo av viltvarselet, som ligger på nattbordet, og lente meg fram for å lure opp vinduet. Da sto det faken meg en rev nesten rett under vinduet, sånn omtrent 15 meter unna meg. Og den kikket opp og så rett på meg! Freeze! Jeg prøvde å være helt stille, pustet faktisk ikke på masse sekunder. Men puls, skikkelig adrenalin-kick!

Får å få vinduet enkelt og stille opp, så har jeg kilt en papirbit mellom karm og vindu. Når jeg da trekker vinduet inntil er det enkelt å åpne det stille og rolig. Med -20 ute, så er det ikke fristende å sove med vidåpent vindu. Det hadde vært prototype på å «Fyre for kråkene».

Rev nr. 2 slapp blikkontakten med meg og ruslet rolig ut i mørket. Rev nr 1 hadde tydeligvis skjønt at noe var utenom det vanlige og var borte han også.

Som oftest kommer reven tilbake igjen når den ser at ting har roet seg, så jeg ladet rifla, åpnet vinduet, trakk dyna over meg og ventet.

Men neida, ingen rev. Etter en halv time ga jeg opp, men ikke helt. Jeg slo på viltvarselet og lot vinduet stå vidåpent. Dette er gluggejakt etter min smak: Sove i god seng, og bli vekket hvis Mikkel og kompisen kommer på åtet.

Ingen rev i sikte

Revene kom ikke tilbake i natt, men det er fristende å kjøre opp igjen i kveld. Hytta er 40 minutters kjøring fra Alta, så det er enkelt å dra herfra og rett ned på jobb.

Men først, skitur med hundene nå og så skal vi arrangere vilt-kurs i Alta JFF i ettermiddag, så jeg må ned til Alta uansett.

#friluftsliv #jakt #revejakt #gluggejakt

 

 

Planen er valper i hus

Tia er jo den flotteste, peneste og flinkeste Breton i verden, så da er det helt klart at hun bør få etterkommere. Det er jo selvfølgelig min egen kjempesubjektive vurdering av henne, men hun har gode avlstall fra Breton-klubben og dermed er det ikke bare min mening. Avlstall er poengberegning av hundens utseende, jaktegenskaper og helse.

For å få disse tingene vurdert må man stille på hundeutstilling, få tatt røntgenbilder av hundens hofter og gå på jaktprøve. Det siste gjelder selvfølgelig bare for jakthundraser. Planlegging av valpekull startet derfor egentlig for fire år siden med å trene fram mot jaktprøve, stille henne på utstilling og få tatt røntgen av hofter. Jeg hadde i utgangspunktet ingen konkrete valpeplaner, men tenkte at hvis Tia viste seg å bli en god hund, så ønsket jeg å ha muligheten til å sette valper på henne med raseklubbens velsignelse. Da må avlsegenskapene dokumenteres, slik raseklubben anbefaler. Det er jo greit å sikre muligheten.

For et år siden bestemte jeg meg endelig for at det skulle bli valper. Jeg kontaktet avlsrådet i Breton-klubben og ba om råd. Gravør ble anbefalt og eier kontaktet. Fine Mozart skulle bli pappa (han heter det, -hunden altså). Jeg hadde beregnet at Tia skulle ha neste løpetid i slutten av april og det passet perfekt i forhold til å ha valper om sommeren.

Men, neida. Tia fulgte ikke oppskriftsboka og løpetida kom halvannen måned etter planen. Med omtrent 60 dager drektighet og så 8 uker med valper før de sendes til sine nye hjem, så ville jeg hatt valper i hus i rypejakta. Det går IKKE, så parring ble utsatt til neste løpetid.

Jeg har lest meg opp på løpetid, parring og drektighet og for to uker siden var løpetida i gang. Mange kilder, blant annet dyreklinikk.no   , anbefaler at tispa må være i god form, men ikke for tynn ved paring. En hypotese er at for eksempel rev og ulv føder færre valper i magre år og flere når det er godt med mat. Dyreklinikk.no anbefaler valpefor og egg fra starten på løpetid og fram mot parring. Med andre ord: Godt med næringsrik mat når eggene skal modnes for å få flere valper. Det kan jo funke. Tia har fått hardkokte egg hver dag nå og resten av høyenergiforet som var igjen etter høstjakta. Hun har blitt noe dryg over baken, for å si det slik.

Fra dag 7 i løpetida startet vi med “Bli kjent kvelder”. Tia i bilen og avgårde på kjærestebesøk.

Joda, kjemien mellom de vordende foreldre virket meget bra og leken gikk fint. Dag 11 i løpetida var gravøren ivrig etter å få gjort unna pliktene sine, men lille frøken Tia var litt lessen av seg. Mozart viste seg å være en snill og respektfull frier, som høflig trakk seg unna på hennes signaler. Vi innhentet råd og veiledning fra Tia sin oppdretter og hadde hundene sammen hver dag. Uten fulltreffer. På kvelden dag 14 så det ut som om Mozart var mindre interessert i hele greia og dyrlegen testet hormonnivået hennes på morgenen dag 15. Resultat: Eventyret var ute og det ble ingen parring denne gangen.

Så, det jeg sitter igjen med nå er en dyrlegeregning, en skuffet og sliten hannhund, -og en småfeit tispe.

Next time!

 

Jakte på hval og et godt arbeidsmiljø

Viktig investeringsvarsel: jobben har vært på hvalsafari, og joda, i tillegg har vi hatt fagdag og planlegging av vårsemesteret. Dette er god investering i teambuilding.

Merethe, kollega og eier av Låvan Lodge er mer enn eksemplarisk vertskap og vi ble skikkelig godt tatt vare på. Da vi kom utover søndag var badestampen klar og selv med (evt takket være) litt snø i lufta var det eventyrlig nydelig å nyte et varmt utebad fyrt opp med bjørkeved, høre lydene fra havet rett ved og ellers bare nyte vår egen skravling og latter.

Vi forskjøv arbeidsdagen mandag og jobbet før og etter hvalsafari. Hyret med flytedrakter, støvler og fokkbriller dro vi på hvaljakt mens det var som lysest midt på dagen. Vi fikk et opplett mellom snøbyger og det er så flott nå. Fargetida, sier jeg bare, og nå går det raskt mot at sola viser seg for oss nordboere igjen. Det er deilig å kjenne på hva vi bindes fast av her oppe i nord: lyset og folket. Og nå fikk jeg det beste av alt på en tur: Flotte folk og magisk lys.

Å få se hval er bare ekstrabonus.

Men, vi har vært snille så langt i år og etter nesten to timers jakt i Kvænangsfjorden, så dukket et par knølhvaler opp.

Kameraene surret og vi var plutselig skikkelige turister. Vi fulgte med hvalene en halvtimes tid, før kapteinene ga god gass hjemover med båtene. Det går greit unna med RIB.

Tilbake ved brygga hos Låvan Lodge møtte vi på en hel skokk med springere (delfinart) som lekte seg mellom båtene.

For en tur! Når jeg i tillegg kunne ta med meg Tia, som lider av begynnende løpetid, og slippe henne løs der ute (ved Alteidet i Burfjorden), så ble det to tipptopp-dager med supre kollegaer og lykkelig hund.

Takk så masse til Merethe på Låvan Lodge, som la alt til rette for en fantastisk tur med jobben! Til og med knølhval og springere dukket opp, -som bestilt.

Vi kommer gjerne tilbake:-)

 

#friluftsliv

#låvanlodge

#hvalsafari

#kvænangen

Trøstepremie

Har du sett reklamen på TV om “Vekking fra Hamar”. Tror du jeg tok telefonen da de ringte i går? Neida. Jeg er sikkert den eneste i landet som ikke har registrert telefonnummeret til Norsk tipping og når det ringer fra ukjent nummer, så tar jeg den IKKE. Telefonselgere orker jeg ikke.

Sjekket nummeret etterpå: Norsk tipping! For svarteste flate…. Jeg hadde jo registrert meg på et eller annet på Norsk tipping, etter at jeg så reklame på TV lørdag: Premie inntil 100.000,- når de ringer, men da må man TA den sablades telefonen! Reklamen er tydelig på det. Jaja, det er jo ikke sikkert at jeg var trukket ut på premie. Kanskje de bare ringte for å vekke meg. Det er en ting som er helt sikkert: Jeg vil aldri få vite om jeg gikk glipp av 100.000 cash skattefritt og det man ikke kan gjøre noe med, det må man kaste over skuldra og la passere. Nå har jeg fått skrevet ut frustrasjonen og er ferdig med den.

Dagen bydde allikevel på en annen hyggelig, og mer håndfast, overraskelse: Det kom en fjellduk i posten fra Statskog. Jeg var trukket ut etter å ha svart på spørsmål om årets elgjakt. Så, da er vel vinnerlykken for 2020 brukt opp og resten av uka blir det nok bare “Vekking fra Hamar”, – og ikke de 100.000,- som jeg egentlig synes jeg har fortjent.

Fjellduk har jeg selvfølgelig fra før. Den er ekstremt nyttig å ha i sekken, veier lite, er vind-/vanntett og har plass både til meg og bikkja. Men, kjekt med en ny en og den skal ha fast base på hytta.

 

Ha en flott kveld i hus, telt og hytte!

JAKTOGTURDAMA

JAKTOGTURDAMA
-det er meg. Velkommen til bloggen min!
Tia og meg på jaktprøve, hvor Tia gikk helt rått og dro hjem en 1.UK.
Det er sikkert en haug med andre damer i Norges land som også kan føle seg hjemme under denne kategorien og det er toppers. Jo flere som kjenner at de er jaktogtur-dame, jo bedre. Jakt, fiske og friluftsliv er tradisjonelt en mannsarena og mange jenter i min alder har vokst opp med mer «feminine» deler av friluftslivet. Brødrene mine var med pappa på jakt og laksefiske. Jeg var med på telttur, bærplukking, soppsanking og innlandsfiske.
Rypejakta er årets høydepunkt, både for meg og hunder.

Det var vel og bra, men for meg har jakta blitt sentralt i mitt voksne friluftsliv, vel og merke I TILLEGG til bærplukking, soppsanking, skiturer, teltturer, fotturer, innenlandsfiske og alt mulig annet man kan nyte av turliv, gjennom alle årstider. Å være utendørs generelt, men spesielt i Finnmark, er ekstremt sentralt for min følelse av bolyst i et værhardt og fantastisk vakkert fylke.  Å være på tur med gode venner, på fluefiskekurs, på jaktprøve eller alene på skogstur, – er kvalitetstid som prioriteres høyt og gir meg så uendelig mye.

På damekurs for arbeid med fuglehunder på Storekorsnes – Alta

Og, koster av og til litt mye…… Ikke i seg selv, finnmarksnaturen er i utgangspunktet tilgjengelig for alle, men man kan bli litt hekta på utstyr. Selv om jeg ikke er i dyreste liga, så prioriterer jeg ofte kvalitet når jeg handler turutstyr og kommer til å dele erfaringer her etter hvert.  Det er ikke slik at det alltid er det dyreste utstyret og klærne med de kuleste farger som er best.  Men hva er best? Hvor proft utstyr trenger jeg? Hva skal jeg bruke det til? Trenger jeg pulk for å trekke vindunken og indrefileen inn til hytta, eller må jeg ha en pulk som skal holde mange, mange mil i sitt pulk-liv? Må teltet tåle storm på vintervidda, eller klarer jeg meg met et telt som holder duskregnet ute?
Jeg lover å komme tilbake til disse spørsmålene og mange flere.
Vellykket dag på rypejakt i Kautokeino.

Jeg har gjennom turer, gjennom jaktopplevelser, fisketurer, hundehold, uteliv i alle slags vær, båtturer og i tillegg til organisasjonsarbeid i Alta jeger- og fiskerforening, fått masse erfaring og har lyst å dele noe av dette med andre. Vi har sikkert masse å lære av hverandre. Kanskje kan jeg, ved å dele opplevelser, bidra til at noen andre kommer seg over «dørstokkmila» og ut på tur! Det er sunt for helsa, på alle måter og det er så verdt det!

Jeg er i alle fall fullstendig hekta på turliv.

Fantastisk utsikt over Nord-Europas største Canyon: Sautso i Altaelva

#friluftsliv #jakt #hunting #outdoor #jaktogturdama