Tia har vært på herrebesøk og nå håper vi på valper. Hun og Asterix har i alle fall gjort det de skal og da er det bare å vente spent.

Breton er en populær hunderase og med meget gode papirer på både min hund og hannhunden, så er det lang venteliste på valper. Parringen er anbefalt av avlsrådet i Norsk bretonklubb og annonsert på nettsidene deres og jeg får nesten daglig mail, telefoner og sms fra folk som ønsker valp. Det kommer henvendelser fra hele landet, men også fra Sverige og Finland. Gøy.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men, ennå vet vi ikke sikkert om det blir noe. I dag er det 21 dager siden parring, og jeg synes Tia har litt mer struttende patter og er blitt litt rundere og strammere over buken. DET kan være for mye mat også, men om en ukes tid bør tegnene begynne å bli tydeligere.

SPENNENDE!!!

Alta JFF fikk forespørsel om å ta med et filmteam på rypejakt med damer. Etter litt vurdering ble det ja, klart vi tar med oss filmteam. Det blir gøy. Filmingen skal brukes av NJFF, som har 150-års jubileum i 2021.

Jeg gjorde avtale med Gunnar Guttormsen om å få med noen gode hunder med førere og fikk også med sporty jegere Ann-Siri, Inger-Marlen og Maj-Liss til Kautokeino på rypejakt.

Kautokeino er rype-eldorado, men tellingene i år er magre, så vi krysset det vi kunne krysse og håpet på å få noen gode situasjoner.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Filmteamet Nerijus og Vaidas fra #Blackflyeyes viste seg å være trivelige karer med masse latter på lur og leverte gode jakthistorier fra hele verden, så da forsvant (noe av) prestasjonsangsten som følger av å ha kamerateam i hælene.

Gunnar hadde mobilisert fire hundeførere med  seks knallgode hunder. Dette lovet godt og vi tok fatt på fantastisk terreng.

Jeg skal ikke røpe for mye, men vi hadde en  strålende dag og fangst ble det:-) Vi var to døgn på tur med filmteamet, så da blir det vel redigert til et par minutters ferdig filmsnutt:-)

Tusen takk til Svein, Gunnar, Kurt og Silje for at dere brukte en jaktdag på dette og takk til Fefo for samarbeidet om jaktterreng.

God-jentene mine: Dere er gull!!❤️

Hva er vel sommeren uten noen dager på Sørøya? For sjette år på rad har jeg vært sammen med tur-gjenget mitt i en kortuke på vakre, spennende og utfordrende Sørøya.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Trond og Ann-Siri plukket meg og Inger-Marlen opp i Øksfjord, vi bakket over til Sørøya og la oss til ved en fortøyning i Meltefjord. Jeg har et kneskjell som i følge ortopeden har hoppet ut av plassen sin, så for å spare meg litt klatring, så trakk vi gummibåten opp til Meltefjordvannet og jeg fikk rodd over vannet, riktignok med all bagasjen også, men det sparte kneet mitt for en god time med sekk i temmelig ulendt terreng.

Derfra gikk det oppover, så nedover, litt bortover, oppover og nedover. Sånn er det på Sørøya. Det er bratt, det er stein og grønt, det er rått og bare utrolig vakkert.

Vi svettet oss opp liene, så og si uten pause. Det var inni hampens med mygg og da stopper man ikke mer enn nødvendig. Litt oppe i høyda kom det et vinddrag, myggen klamret seg fast i lyngen og bålkvelden var reddet.

Etter et par døgn på vandring og bardunering av telt som var på tur å flate ut i storm, så ble været helt sjukt bra og altfor varmt til å vandre rundt på fjellet. Terrenget i enkelte områder på Sørøya er ikke til å spøke med, selv i finvær, så vær varsom. Det er lett å miste balanse i steinur og lyng over hull kan være lumsk. Konferer med lokalkjente hvis du ikke har tenkt å følge oppmerkede stier og slå deg ned hvis havtåka kommer rullende innover deg! Just saying!

Vi tok korteste vei (=bratt som f…) tilbake til båten, og gikk oss rett og slett værfast i Taborshavn, i år igjen. Et par dager med sol, bading, plukke de første multebærene og bare nyte at livet kan være så bra er ganske så passende. Så det gjorde vi.

Men, hvor lenge klarer fire turglade mennesker å ligge i ro? Akkurat så lenge. Vi kastet loss og kjørte til Sørvær for å bunkre vann, smågodter og spise is.

Deretter rundet vi Sandfjorden og Ofjorden og ankret opp i Ytter-Bøle. Sandstranda der altså! Det er nesten ikke mulig. Holder fast på det jeg har sagt tidligere: Flaks for oss at vi ikke har høyere gjennomsnittstemperatur her oppe, for da hadde strendene på Sørøya vært som stranda i Barcelona, -overbefolket!

Lise (Altaturer-Lise) (anbefales: Altaturer.no ) og Knut kom med båt fra Hammerfest-siden og ankret opp sammen med oss. Alle hadde lyst til å få sett Bølehula, der det overvintret folk evakueringsvinteren 1944/45. Til sammen stakk omtrent 1000 mennesker fra Sørøya seg vekk i huler, telt, gammer og lignende. Ingen av dem forventet at det skulle bli vår igjen før krigen var over.

Vi måtte lete litt før vi fant inngangen til hula, den lå litt oppi ura og umulig å se fra sjøen. På steinene var det mye skarpe rur og vi klarte å skrape hull i gummibåten.

Vi klatret opp og beundret glitrende bergvegg i hula og undret oss over røykrør-konstruksjonen. Det er rimelig sterkt å tenke på at her levde “huleboerne” i månedsvis. På vinteren!

Siste kveld før jeg skulle mønstre av for denne gang grillet vi på Bølestranda i kveldingen og gikk derfra opp på fjellet for å nyte solnedgangen. Sola går ennå ikke helt under horisonten, men når ikke hele sola ses lengre, så får den ikke hete midnattssol lengre. Fra fjellet her, med 20 grader og nesten midnattssol blir natten magisk. Jeg føler meg så heldig som får oppleve stunder som dette med supre folk. Love U!

Takk for turen gjenget, -jeg gleder meg til neste!

Da ruller årets innenlandsferie videre, nå med nytt mannskap:-). Med lille-vogna på slep dro vi i helga den veien nesa pekte. Vi skulle mot Troms, resten bestemte vi mens vi var på farten. Maj-Liss og Inger-Marlen googlet og kom med forslag, mens jeg kjørte.

Så da ble det Lyngen denne gang. Vi hadde bare tid til en helgetur, så da gjelder det å nyte hvert øyeblikk. Det gjorde vi.

Første kvelden rigget vi oss til på en parkeringsplass ved starten på turløypa til Blåisvannet, på yttersiden av Lyngenhalvøya. Det regnet litt, så vi rullet ut markisen, som jeg aldri har brukt tidligere. Vi klødde oss i hodet en stund, før vi kom på at bruksanvisning kan være en lur ting. Heldigvis har jeg alle bruksanvisninger i en mappe i vogna, så ved hjelp av den fant vi stengene som var godt gjemt inne i selve markisen og fikk taket vårt opp i anvendelig posisjon. Under tak, med et lite bål i bål-gryta, masse smågodt, et glass vin og masse latter ble kvelden aldeles helt perfekt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Rusleturen til Blåisvannet er på omtrent 4 kilometer i lett og slakt terreng. Det var masse folk langs stien, men det var vi forberedt på og koste oss i finværet. Blåisvannet er fantastisk blått og så inn i hels… kaldt. Jeg dyppet en fot uti og konkluderte at jeg absolutt ikke trengte å bade. Inger-Marlen derimot, hun stupte uti, -og ikke bare en gang. Rå dame!

Neste kveld handlet vi med oss ferske reker fra Lyngseidet og kjørte helt til motsatt ende av Lyngen. Lyngsalpene er ikke bare vakre, men høye også, så vi måtte et godt stykke utover før vi fikk vogn-tomt med kveldssol.

Søndagen satte vi fra oss vogna på en liten avkjørsel i Rottenvika og gikk til Rottenvikfossen. Her var det også masse hyggelige folk, både turister og lokale turgåere. Og sauer. Masse. Tia har gått jaktprøver og for å få stille på prøve, så skal hunden være strømmet mot rein og sau. Null reaksjon på henne. Det var så vidt hun kikker på sauene vi passerte, og det må hun jo få lov til.

Vi rullet videre og tok ferga over fra Lyngseidet til Olderdalen. Her hektet vi av vogna igjen, kjørte til Birtavarre og derfra opp Kåfjorddalen. Vi parkerte et stykke opp langs veien og gikk de siste 2,2 kilometerne til Gorsabroen. DET var så verdt turen. Broen går over en helt rå foss som dundrer ned i et juv man ikke ser bunnen på. Her arrangeres det strikk-hopping på onsdager og lørdager, men “dessverre” var vi der på en søndag. Jeg hadde ikke hoppet ned i det juvet uansett!

Alle turene vi tok denne helga var merkede tur-løyper og vanvittig masse folk hadde funnet på å ta samme turer som oss. Vi kom fram til at det er helt perfekt med merkede turløyper. For det første: Tilreisende finner fram til fine turer og klarer enkelt å følge de oppmerkede stiene. Slik får man samlet turistene (oss inkludert) og resten av fjellet er ledig for viderekommende og lokalbefolkning. Vinn-vinn for alle!

Takk for en strålende flott helg damer! Tro hvor vi skal kjøre neste gang?

For to år siden dro jeg og Kari på Perlesanking (Friluftsrådets turer) i Midt-Finnmark. Vi duret rundt med campingvogna og gikk på alle topper (nesten), mens vi samlet tur-poeng.
I år dro vi på tur igjen, med fire andre kollegaer (Else, Solveig, Janne og Eva), to campingvogner og en hund (breton som tror hun er omskolert til vakthund). Nå var målet sights-to-see.

Det passer ekstremt bra å være turist i eget land i sommer og med Kari med i bilen har jeg snakket med fantastisk mange hyggelige folk. Kari er et unikum! Hun slår av en småprat med de fleste vi møter og i løpet av kort tid vet vi hvor de kommer fra og hvem de er i slekt med.

Første stopp på turen vår var Trollholmsund før Lakselv. En vakker liten rusletur ut mot havet, der man treffer på dolomitter som har frosset til troll. Tro om trollene livner til hvis en prinsesse kysser dem? Nei, det var frosker som skulle kysses. My mistake!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Fra Lakselv kjørte vi utover østre del av smellvakre Porsangerfjord. Har du ikke vært her, så må du ta en tur! Det er mye å se, men noe har vi sett før, så vi rullet over Ifjordfjellet og tok sikte på rullesteinsfjæra i Luovttat, i Vester-Tana. Avkjørselen er ikke enkel å finne, så her må man være obs, – eller være middels god å rygge med campingvogn. Det er både jeg og Else, så det gikk godt som gull.

På underlig vis klarte halvparten av turfølget å miste stien og gå over fjellet til rullesteinsfjæra i stedet for å følge de blå merkene, men alle kom fram til slutt og turen anbefales virkelig. Selv om steinene ikke er riktig så fargesterke IRL (In Real Life som det heter på ungdomsspråk) som man ser på bilder, så var det spesielt og veldig verd turen.

Vi og rullesteinene rullet videre, over Kongsfjordfjellet og mot Berlevåg der vi skulle bo hos mammaen til Eva. Kongsfjordfjellet er et av de virkelig verst værhårde fjelloverganger i kongeriket og jeg kommenterte til damene i bilen at vinden tok godt tak i vogna.

Det regnet natta etter og jeg våknet av drypping. Bikkja hørte at jeg var våken og hoppet opp i senga for å hilse, – og hun var våt… Jeg spratt opp og oppdaget at over den lukkede solskjermen var takluka åpen. Det hadde den vært siden Adamsfjord. At vinden hadde rykket godt i vogna var kanskje ikke så rart, med fullseil stående opp på taket. Shit. Det hadde ikke gått skadefritt for seg. Fersking som caravanist og uten rutiner for å skalke alle luker…. Ut og kjøpe gaffa-tape før turen gikk videre.

Med huset til fineste mammaen til Eva som base i et par netter dro vi som gummistrikker rundt, ikke bare rundt i Berlevåg, men kjørte også til Kongsfjord og Båtsfjord. Kafe/pub Havblikk i Berlevåg anbefales forresten. Det er nyoppusset og Nydelig!

Etter ei langhelg på tur skiltes vi i Skippargurra. Jeg og Kari skulle videre, mens plikter kalte hjemme for resten. Første strekk gikk til Vadsø, Ekkerøy, Vardø og Hamningberg. For et eventyr sier jeg bare. Dette blir klisjè etter klisjè, men dette er vakkert! Og spesielt. Naturen er unik. Folkene er trivelige. Stedene har så mye historie, så mye sjel. Ikke minst Steilneset minnested i Vardø, rett ved Vardøhus festning, eller som det oftest kalles: Heksemonumentet. Hekseprosessene blir så nære og så virkelige når man står på stedet og leser minneplatene over hver enkelt av de 99 som ble brent på bålet akkurat her. Det er nesten ikke til å tro. Flest kvinner, men også mange menn. Torturen de ble utsatt for er ikke til å fatte. Slikt leser man bare om fra middelalderen i Mellom-Europa.

Vi kjørte i tåke gjennom helt vilt terreng ut mot fraflyttede Hamningberg. Det var så rått at vi glemte å stoppe for å ta bilder, skandale. Men, kanskje greit, for stemningen er vanskelig å få på et bilde. Innimellom så vi ikke noe rundt veien og lurte på om det var stup rett ned i havet. Andre steder åpnet det seg fantastiske fjellformasjoner og inneklemte hytter. Endelig fikk jeg sett Hamningberg. Takk Kari <3!

Siste stopp på turen vår var Bugøynes. Det var her man først startet med kommersiell fangst av kongegrabber. Så kongekrabbe-middag, det skulle vi ha. Vi leita etter Bugøynes Bistro mellom hvitmalte hus, stakittgjerder og bergknauser. Vi møtte på et eneste menneske på rusleturen og spurte om veien. Det er faktisk opptil flere veier å velge mellom i Bugøynes-sentrum. Det viste seg at bistroen var stengt, men da de så størrelse på nøden fikk vi nydelig kongekrabbe-smørbrød med passende hvitvin til, ispinne og kaffe til dessert, og to timers prat på kjøpet (Kari er en Icebreaker altså :-)).

Takk for en eventyrlig tur damer! Jeg har ledd så det gjorde vondt i kjevene, sett så mye og kost meg max. Vi kan da ikke la det gå to år til neste road-trip?! Jeg må bare få fikset takluka først…

Etter at ungene har blitt voksne og selv russetogene er unnagjort, så har vi dratt på tur 17.mai. I år også. Med hele hurven, hundene, bunader, god mat og 17.mai-pyntede kaker har vi i år vært uti fjorden. Altafjorden altså.

17.mai-tog må vi jo allikevel ha og 8 damer som skal pynte seg med bunad ombord på en Viknes 1030 kan bli trangt. Men, vi er vant til å stokke mannskapet ombord, og inndelt i familiekohorter så det gikk som en lek. En mor og datter i salongen, en firerfamilie på akterdekket og en mor og datter i lugar-/badavdeling. Fleksible folk og god båt

Ferdigpyntet og med kameracrew i hælene, bar det opp skråninga i fineste Bekkarfjord som ligger i Seiland nasjonalpark. BTW: Bunadssko egner seg ikke til klatring i berg!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I tillegg til morsom togavvikling tok noen seg en nydelig skitur med overivrige fuglehunder i langline på søk etter ryper. Et par stykker fikk seg en fantastisk randonee-tur og ei kosa seg med bok i sola.

For en fabelaktig helg med de flotteste folkene! For en minneverdig dag i Bekkarfjord!

Gratulerer med dagen Norge og til lykke med nasjonaldagen til alle oss som er så heldige å bo i dette fantastiske landet!🇳🇴

Ny helg, til og med 17.mai helga, og ny båttur på gang. Jeg er stadig like glad for at jeg har venner som er glad i båtlivet og prioriterer dette høyt i sine privat-budsjett:-)

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Forrige helg dro vi utover Altafjorden og speidet, primært etter måsegg. Siden vi bare var helt middelmådig interessert i måseggene, så ble det mest kikring fra båten. Har dere hørt det ordet før? I turgjenget mitt så introduserte Trond ordet kikre for noen år siden. Vi satt på en fjelltopp og speidet etter fjellryper. Trond rakte meg kikkerten og ba meg kikre etter ryper. Siden har jeg gått rundt og syntes at han hadde funnet på et overmåte beskrivende ord. Å kikre er liksom ikke å se på noe i kikkerten, men å kikke etter noe. Sist helg så kikret vi etter måsereir, etter ryper, ørn, hyttetomter og toppturtraseene til Inger-Marlen og Trond (og de er det mange av).

I dag googlet jeg, eller gurglet som ei jeg kjenner sier mens hun ler godt, verbet “å kikre”. Ordet er jo rett og slett anerkjent i de aller øverste kretser. Til og med Sylfest Lomheim i språkrådet har visst om verbet i alle disse år. Og jeg som er skap-lingvistiker. Skuffende!!

Å kikre i norsk ordbok

Vel, vi skal helt sikkert kikre litt denne helga også.

God helg i hus, telt, båt og hytter, – eller der dere nå finner på å tilbringe helga. Kom dere i alle  fall en tur ut!

Fra fjære til fjells, eller Sea to Summit, som det heter på utenlandsk. Det hadde vi forhold for i Altafjorden forrige helg og når helgen er oval og hjerterommet til mine båt-venner er stort, så sier ikke jeg nei takk til en båt-helg. Ikke dattera mi Andrea heller. Smart datter! Man må kjenne sin besøkelsestid.

Jeg er så heldig å ha venner med båt og får være med på fantastiske turer i Vest-Finnmark og på denne tiden av året er det eventyrlig fint i fjordene våre. Jeg ønsket meg tur til Indre-Kåven og fikk første-ønsket oppfylt. Fredag 1. mai pakket vi båten med ski, mat, turklær, fiskeutstyr og dro utover. Jeg har alt av isfiskeutstyr på hytta, men bensinstasjonen reddet meg og Andrea. De hadde to isfiskesett igjen, til blodpris. Dra kortet og smil!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Havet var flatt og været nydelig. Vi putret utover på fredag og på ettermiddag fikk vi oss en kjempeflott skitur til Kåvenvannet som ligger omtrent en kilometer oppi høgget fra kaia i Indre-Kåven.

De nye pilkestikkene var gjenglemt i bilen i Alta, ikke helt utypisk. Men, jeg hadde en isøse, to sluker og maggot i sekken, fikk noen meter snøre hos Trond og fiskeriene var reddet. Andrea drog til og med dagens største fangst med isøsa si, så det er absolutt ikke utstyret i den øvre enden av snøret som teller på isfiske.

Lørdagen gikk vi til fjells igjen, men til et annet vann som ligger et par kilometer lengre øst enn Kåvenvannet. Vannet har sikkert et lokalt navn, men på Norgeskartet finner jeg bare høyde over havet på vannet. Turen opp var omtrent tre kilometer i FANTASTISK terreng med hardt og fint føre. Vinden løyet og sola skinte fra skyfri himmel (klisje, men slik var det).

Jeg kjeder meg “relativt” raskt på isfiske, men når været bydde på forhold som sist helg, så kan jeg parkere meg på et reinskinn leenge. I alle fall en time eller to. Vi følte faktisk for å smøre med solfaktor, for første gang i år. Deilig! Jeg lå på rygg og kikket opp på fjellene nord for meg. Dit opp gikk Inger-Marlen og Trond dagen før. Jeg tenkte at å gå opp der, det kunne jeg ha gjort, hvis jeg bare fikk gå i eget tempo. Men ned igjen, det hadde jeg ikke kommet fra med livet i behold. Jo, kanskje hvis jeg hakket meg ned uten ski på beina. Det er viktig å kjenne sine begrensinger. Riktignok skal man presse seg litt, eller litt mye. Men fjellvettregel ett eller annet sier: Ikke legg ut på langtur uten trening. Det gjelder også toppturer. Jeg har forhørt meg med gjenget og de sier jeg skal være med til Laslett-tind. I alle fall halvveis til toppen. Det er visstnok passelig for grønnskollinger på toppturski. Vi får se. Kanskje neste vinter.

Fangsten lørdag ble virkelig ikke noe å skryte av, men dagen var helt magisk, og alle gledet seg til nedkjøringa. Jeg er god til å krysse på tvers, så gledet meg faktisk jeg også, -ikke minst til en kald pils og grillmiddag på kaia.

Snøen hadde råtnet opp i løpet av dagen og det ble ikke mye til kjøring nedover, men mest baling i dypsnø med gjennomslag absolutt hele tiden. Jeg var nesten like svett på nedturen som jeg hadde vært på tur opp.

Dette var nok siste tur i år med ski på beina helt fra flomålet. De som sier at vi ikke har vår i Finnmark tuller fælt. Vi har vår her også, den er bare så veldig annerledes og kortere enn sørpå, – og den kommer skrekkelig mye senere. For noen utrolig deilige vårdager i Indre-Kåven! Sol, plussgrader, båt, ski og de flotteste folkene. Nå er det lyse vårkvelder og snart er det sol hele døgnet. Jeg føler meg veldig heldig. Takk for turen dere og gleder meg masse til neste tur! Neste helg vel?!

Til rypemiddagen må jeg har russiske erter. Vel, jeg klarer meg selvfølgelig uten, men synes smaken på de søte, deilige ertene er suverent gode til ryper. Yummy. Hvis du ikke har brukt det før, så er det på tida å teste når du nå skal bruke opp de siste rypene fra fryseren. Russiske erter passer til alt vilt egentlig, men for at de skal fortsette å føles som “Det lille ekstra”, så må man ikke overeksponeres for dem.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg sjekket på min lokale Gourmet-butikk og kiloprisen på russiske erter var 1850 kroner. Et kilo selskapserter ble til 350 gram ferdige russiske erter og regnestykket på kiloprisen for de jeg laget ble:

11,42 kroner i erter kjøpt på tilbud

kilo sukker

Strømforbruk

Sum: Omtrent veldig mye billigere enn å kjøpe russiske erter på butikken.

Innhold til første stadie:

1 kg selskapserter

1,5 liter vann

750 g sukker

Framgangsmåte for steking/tørking:

Kok opp vann og sukker. Ha ertene opp i sukkerlaken og la trekke i 10 minutter. Hell av vannet og spre ertene ut over stekebrett. Til denne porsjonen brukte jeg to stekebrett og satte dem i stekeovnen på varmluft 70 grader. Ha ovnsdøra på gløtt slik at dampen slipper ut. Jeg skrur av ovnen om natta og slår på igjen dagen etter for å ha kontroll på prosessen. Etter omtrent 12-15 timers tørking tar jeg alle ertene på ett stekebrett og øker temperaturen først til 80 grader og deretter gradvis til 100 grader.

Vend og snu på ertene jevnlig og sjekk at ertene er helt tørre inni. Det må de være. Et døgn etter at jeg starter steking og når ertene er skikkelig tørre, så kjører jeg en liten økt med over/under-varme på 200 grader. Nå må man passe på! Dette er for å brune ertene litt og det går ett minutt fra perfekt til svidd. Jeg har gått på den smellen.

Ta ertene ut av ovnen og la dem kjøle ned. Ha på glass eller vakumpakk i posjonspakker. Dette er julegaveideer til jegere!!

Så til selve kokingen.

Innhold til 4 personer: 

100 gram ferdigpreparerte russiske erter

8 dl vann

50 g smør

1 ts sukker

salt

portvin

Frisk persille

Framgangsmåte:

Ertene bløtlegges i 8 dl vann over natta. Deretter skal ertene kokes på svak varme i bløtleggingsvannet i ca. 1,5 time, til mesteparten av vannet er kokt inn/fordampet. Tilsett 50 g smør og 1 ts. sukker. Smak til med litt salt. Ha oppi en støyt portvin hvis du har og litt hakket persille. Vipps, ferdig og nydelig tilbehør.

Når rypejakta er over og båndtvangen har trådt i kraft, ja da popper rypene fram fra «Vet-ikke-hvor» og gir nydelige naturopplevelser til alle som ferdes ute. I Altaområdet er det de siste to årene skutt en haug med rødrev, masse ravn og kråker og jeg har tro på at dette er med på å forbedre vilkårene for rypene lokalt. I områder der det ikke har vært noe særlig ryper på en stund, ser det nå ut til å livne til. Gøy!!!

Vi var på skitur her om dagen, det var bra med rypespor, Tia hadde et flott fuglearbeid med langline på og da vi kom tilbake til bilen kom ei rype og satte seg rett ved bildøra. Jeg gikk ut av bilen og fulgte etter den for å filme og på det nærmeste var jeg en meter unna rypa. Kunne kastet meg etter den, hadde det bare ikke vært for at jakttida er over…

Jeg jakter sjelden rype på vinteren og prioriterer heller å få trent Tia jevnlig. Med startpistol i stedet for hagle, så holder man bedre fokus på hva hunden gjør og får jobbet med jaktdressuren. Med hagle på jakt er det lett for at dressuren glir ut. Man har fokus på seg selv, på fugl og skudd og bikkja får lettere anledning til å tøye grenser. Nå er det båndtvang og alternativ trening med dressur, spor, apport, kløv og kondis. Den kondistreninga har både jeg og Tia bruk for… Hvis bare den øverste meteren med snø tiner vekk snart, så jeg kommer meg inn i sjåen for å hente fram sykkelen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp