Kort, lang, lett, ikke så lett, halvautomat eller konvensjonell? Det er så sabla mange ting å ta stilling til og det er ikke alltid så enkelt å vite hva som er best. Spesielt ikke når man er fersk. Alt slikt er selvfølgelig enklere når man har litt mer erfaring, og det gjelder kanskje på de fleste områder i livet? Her og nå er det hagle som er tema. På skytebane, på introjakt, på kurs eller andre sammenhenger der jeg møter ferske jegere, så er det alltid noen som spør om dette og det er viktige spørsmål. Spesielt når man skal kjøpe seg sin aller første hagle eller rifle.

Først og fremst må man tenke over hva man skal bruke hagla til. For den ferske jegeren er det å komme seg ut på jakt viktigst og altså har man behov for en høvelig jakthagle. Å tro at man kan kjøpe en hagle som passer perfekt til både jakt, på trapbanen, skeet/sporting og så videre er som å tro at du klarer deg med ett par tursko. Men, som med tursko; Kjøp deg en hagle og kom i gang. Det går fint an å bytte hagle eller å utvide våpengarderoben senere. Jeg ønsker å komme med noen vurderinger omkring det første haglekjøpet og uttalelsen min er herfra og ut er basert på Superenkel forskning, altså min egen forskning og med andre ord erfaringsbasert.

Min første hagle var en halvautomat, en Beretta som etter hvert måtte plomberes. Viltlovens § 20 sier at: “Til jakt er bruk av hagle for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt”. Plomberingen på en halvautomat gjør at man bare kan ha to skudd i magasinet og da ser jeg rett og slett ikke jeg vitsen med en halvautomat på jakt. Min halvautomat veier 3,2 kilo, med andre ord får du både lettere og tyngre jakthagler, altså ikke et argument for en halvautomat. Mange damer synes det er greit å ha en hagle som er lettest mulig på lange jaktdager.

Halvautomaten kaster ut tomhylsene sideveis og dette er ikke greit på skytebane. Da er det praktisk å sette en hårstrikk rundt utkasteråpning for å hindre at tomhylsene kastes på sidemannen. Jeg har hatt hylsefanger på halvautomaten min (se bilde). Det funker på banen, men bør fjernes før man skal på jakt. Jeg reiv opp pekefingeren min et par ganger når jeg åpnet sluttstykket og kom bort i kanten på hylsefangeren. Etter andre gang røyk hylsefangeren av og i sekken. Den dobbeltsidige limen var forresten skikkelig bra. Satt som f.. Vel, videre så synes jeg det er mer plunder med en halvautomat enn en konvensjonell hagle å sikre seg og de du er sammen med på bane, ved elvekryssinger og ved klatring i ulendt terreng. Resten av verden ser lett at en knekt hagle er sikret, på halvautomat bruker jeg å sette en hylse på tvers og slippe fram sluttstykket for å vise at hagla er sikret. Når jeg går med ferske jegere, enten på “fritida” eller på introjakt med JFF, så ønsker jeg at ferske jegere bruker en konvensjonell hagle. Jeg ser når de har hagla åpen og det er enklere for meg å kontrollere at de har kontroll. Godt HMS-tiltak!

Så var det vekt. Det er lettere å bære en hagle på 2,55 kilo enn en på 3,5. Sånn er det, men veier lett vekt opp for ulemper? Min jakthagle er en tyrkisk ultralight med 61 cm løp. Meget snop sak. Superlett å bære på jakt. Det er kanskje en tanke mer rekyl på denne enn på traphagla mi, så man må ha fokus ved skudd nummer to så ikke man drefser det av for høyt. Dersom man har noenlunde skulderkontakt, så er det stort sett ikke noe problem med rekylen. Lett vekt og kort løp gjør imidlertid at hagla føles litt vinglete. Skjønner du? Den er så lett at det er fort gjort å dra for raskt forbi dua/rypa og man må stoppe og vente på rypa eller faktisk rykke tilbake. Så, jeg er litt usikker på om jeg mener vekta og løpslengde veier opp for det man mister av stødighet i en tyngre hagle. Jeg vurderer å kjøpe ei ny jakthagle, med et par-tre cm lengre løp og litt tyngre. Ser for meg at ei hagle på mellom 3 og 3,2 kilo ville være perfekt. Jeg må alltid kutte kolben på haglene mine og hvis balansen i våpenet blir ugrei, så legger man inn litt ekstra bly i kolben for å kompensere for det som ble saget av. Går så fint så:-) En lettvektshagle er lettvekt på alle deler den er laget av og ikke bygd for å tåle tusenvis av skudd på bane. Noen hundre treningsskudd i sesongen går helt flott, men dette er ikke konkurransehagler.

Dyrt eller billig? Hugluen min var billig. Den har funket til nå. Ingen feil på den. Med billig hagle blir man trolig litt uvøren, den blir nok lagt mot en stein eller kakket bort i noe uten at jeg får angst. Jeg kjenner at det er enkelt å vurdere salg av den siden jeg ikke går på stort tap økonomisk og den er enkel å få solgt. Hvis man vet hva man vil ha av hagle og har råd til det, så er det jo bare å kjøpe dyr hagle. Pris og kvalitet henger ofte sammen. Du merker forskjell på om du lukker bildøra på en Lada og en Audi. Det er noe med kvalitetsfølelsen, på balansen i våpenet (eller bilen), men det er kanskje på driftssikkerhet over tid og med mye bruk at man merker forskjellen mest. Utover det, så lærer man seg å skyte med det våpenet man trener med (og man kjører helt greit med Lada også). Jeg skjøt kjempegodt med min Beretta halvautomat som har enkeltløp og gikk på et tidspunkt over til vanlig O/U (over-/underløp) hagle. Etter det har jeg stort sett strevd, men jeg vil ikke tilbake til halvautomaten, selv om den står i våpenskapet klar til bruk. Jeg må bare få trent like mye som jeg hadde gjort med halvautomaten, så blir det bra igjen. Til mitt bruk tenker jeg at ei hagle til mellom 10 og 15000 er det som blir prioritert inn i våpenbudsjettet.

Oppsummert etter superenkel forskning:

1. Konvensjonell hagle er best for nybegynneren, ikke halvautomat.
2. Ikke for lett hagle, selv til jakthagle.
3. Heller ikke for kort løp, mener jeg.
4. Pris og kvalitet henger sammen, og her er det kun egen prioritering som teller.

Lenke: Hylsefanger til halvautomat

#friluftsliv #jakt

Mine første truger var et par billige “hyttetruger” på 25 tommers lengde. Jeg kjøpte dem på tilbud for under 600 kr og de har funket sånn tålig. Størrelsen var god til mitt bruk, men det verste med dem er gjennomgående bolter med en centimeter av skruen stikkende under trugen. Her festet det seg snø, så på det verste gikk jeg med 15 cm klabb under. Det passer dårlig når man skal ned bratta og har bruk for feste.

Da jeg skulle kjøpe meg nye, så var jeg nøye med å unngå skrue-tabben. I tillegg ønsket jeg truger med roterende tåfeste, slik at trugen ikke trenger å følge samme vinkel som foten min, og at snøen lettere faller av bakenden på truga. Utenom det hadde jeg ikke så mye peiling, så jeg ringte Bente, ei venninne som går et par timer på truger HVER DAG. Jepp. Helt sant. Eller, på vinterstid vel og merke!

Bente bor på Seiland, ei nydelig øy gå grensa mellom Alta og Hammerfest. Tidligere var «Gutta på tur» på Altnes, ytterst i Store Kufjord og nylig var «71 grader nord – kjendis» også der. Og der, midt i paradiset, bor altså Bente. Som dere kanskje har sett på TV, så passer turterrenget hennes best for randonee eller truger. Fjellski med feller fungerer også, men det er sikkert morsommere å kjøre ned på randonee enn å knote i skogen med fjellski. Sier jeg, som prøvde randonee for første gang nylig.

For Bente er det truger som gjelder. Jeg har tidligere i mitt liv bodd og jobbet på Altnes, og har senere vært med Bente på et par turer der ute. Terrenget er ikke for nybegynnere på randonee. Det er bratt og masse skog, men så åpner det seg nydelige fjellparti når man kommer opp. Og opp er jo en ting, men man skal ned også, så truger er slettes ikke så dumt… Eventuelt tenker jeg at fjellski/randonee med fellene på også er et forsvarlig alternativ…  Bente kom med gode råd og jeg kjøpte truger som oppfylte kriteriene mine; Tubbs Explore.

Skillet mellom truger for damer og truger for menn er vel i hovedsak at fotfestet er tilpasset noe mindre skostørrelser. Ellers kan jeg ikke se noen forskjell og endte opp med å glemme å kjøpe dametruge. Men, fotfestet passer perfekt! Hvis herremodellene også er bredere og større i festet foran enn damemodellene, så skal jeg ikke klage. Mine nye truger er lette å tre på seg, enkle å stramme og enkle å løsne. De vipper lett rundt en bolt ved tåfestet og bærer meg godt. Størrelse på trugene er avhengig av vekten din. Mine skal bære mellom 54 og 91 kilo og er i størrelse 25 tommer. Tenker det rekker…

Broren min, Ivar, har truger fra Atlas og jeg er gørr-misunnelig på en ting: bøyle for å heve hælen ved bratt stigning. Jeg har begynt å kalle den for randonee-bøyle, men det heter trolig noe annet:-). Det skal jeg ha på mine neste truger!!!

Jeg har prøvd ulike sko på trugene. Nesnalobber funker ikke. De er for myke, så man får ikke strammet trugene godt nok uten å ende med deformerte sko og føtter. Fjellsko er atskillig bedre, men kan bli litt kalde når graderstokken bikker under -20. På siste trugetur testet jeg Muckboot – Arctic sport. Støvlene er lette, vanntette og varme. De har et anbefalt temperaturområde mellom +4 og -40. På isfiske og generelt slushføre er disse helt perfekt. Jeg har prøvd Muckboot på småturer rundt -25 og på skuterturer rundt -15. Det fungerer også kjempegodt, men jeg sverger nok til varmere sko og helst med ullfòr i sprengkulde.

Muckboot er stive nok til at man stramme trugene skikkelig uten å miste blod i beina og det er viktig at trugene sitter skikkelig godt fast. På truger er det ikke spesielt enkelt å overtråkke, så jeg synes Muckboots har grei nok støtte for mine slarkete ankler. Absolutt et godt valg.

Så, hvorfor truger på tur, og ikke fjellski eller randoneeski? I terreng med mye skog og bratt både opp og ned, så kan truger være tingen. Randonee eller fjellski funker jo, men trugene er korte og snope. På vinterjakt kan man ha ledige hender til handtering av hund og våpen, men det er god støtte å gå med staver, spesielt i bratt og ulendt terreng.
Det beste er da justerbare staver med god trinse!

#friluftsliv

(Delvis repost fra blogspot)

Andrea har hatt lyst til å prøve seg på randonee og jeg har snudd meg rundt og fått det organisert.

Beste-gjenget er ivrige topptur-entusiaster og har lenge holdt åpen invitasjon om at jeg/vi kan være med. Utstyr skulle de skaffe, ingen problem. Jeg har ikke vært så ivrig på å nappe på tilbudet, og hovedgrunnen er at jeg tenker at dette er vanskelig å kombinere med hund. Jeg har ikke samvittighet til å dra på toppturer i helgene og la Tia være hjemme. Hun ville jo vært veldig høvelig drahjelp opp og kunne fått beskjed om å holde seg bak på tur ned, men jeg har nå i alle fall holdt fast på unnskyldningen. Den har vært gull verd og jeg har holdt meg til bortoverski.

Men, nå høvet det slik at det var på tide å teste. Andrea er hjemme i Alta og nå hadde vi både tid og anledning. Helt ærlig, så hadde jeg gått helt fri for unnskyldninger.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg rykket ut på lånetokt og to gode kolleger fikset fullt utstyr til oss med ski, sko, feller, staver, hjelm og briller. Jeg avtalte med Inger Marlen at vi skulle ta en tur i slalombakken, så kunne jeg og Andrea få veiledning og få testet i trygge omgivelser. Hele anlegget er Korona-stengt, så vi fikk bakken helt for oss selv. Nice! Og med mitt nybegynnertempo og 30 cm nysnø, så er dette totalt risikofritt.

Det er en del plunder med randonee-utstyr, så det var gull å ha personlige trenere som instruerte, viste og hjalp til. Sko og bindinger har en del tekniske finesser som man må vite om. Det er ikke bare å trø skoene fast i bindingene og dundre på. Neida, det må klikkes et hakk opp for å låse skoen foran, så må skoen i gå eller kjøre posisjon, deretter skal det vris riktig vei på hælfestet og vippes i ulike nivå på hælgreia i oppoverbakker. Men, man er jo opplæringsdyktig, så jeg kommer til å klare det selv neste gang.

Siden PT-timen var i slalombakken, og jeg absolutt ikke skulle noe utenfor hovedtraseen, så hadde vi ikke med skredutstyr. Det må man ha ellers!!!! På med feller og så bar det oppover.

Jeg spurte om det skulle være så vondt i beina. “Det går over”, var svaret. Akkurat den vondten  gikk jo for så vidt over, men den ble erstattet av andre vondter. Liksom på andre steder, eventuelt i tillegg til. Oppover lia gikk det for så vidt greit. Kondis er ferskvare og jeg mangler noe på den fronten. Men, jeg kom meg da opp, fellene kom av helt uten at jeg rakk å gjøre noe med det (takk Inger Marlen) og så var vi klare for nedturen.

Feller som er limt fast, enten i hverandre eller lagt dobbelt, fører ofte til litt plunder og heft. Mine gode kolleger hadde løst denne utfordringen på ulikt vis. Fellene på det ene låneparet var utstyrt med et plastbelegg til hver fell. Enkelt og greit. Fellen løsnet lett fra plasten og var kjempeenkel å sette tilbake igjen. Fellene på det andre låneparet var tredd inn i beina på ei nylonstrømpebukse. Greit tips, men plasten funket bedre, mener jeg. Smak og behag!

Når beina var sure etter turen opp, føttene ble spent enda mer fast i skoene og jeg kikket ned “Eksperten”, så lurte jeg på hvorfor jeg var her på en så fin dag. Kunne vært på fjellet med hundene i stedet for. Jeg foreslo at jeg kanskje skulle ta “Turisten” ned i stedet for, men fikk ikke medhold. “Det er pudder, så det går sakte ned”. Jo, takk skal du f.. ha. Har du ikke sett hvor bratt det er eller?

Men Trond hadde rett, det gikk ikke akkurat i turbofart nedover, selv jeg må være enig i det. Inger Marlen demonstrerte og viste hvordan jeg skulle ha utgangsstilling som en fotballkeeper og sa jeg skulle finne rytmen og danse ned bakken. Vet ikke om rytmen jeg danset til er oppfunnet ennå. Jeg tok for meg av bredda i bakken og det var skikkelig praktisk at ingen andre var der. Det var mye god motivasjon i å glede meg til å komme ned, så jeg kunne få av de jækla skoene.

Jeg har endelig fått prøvd randonee-ski og tenker at dette må man gjøre litt oftere, -hvis det skal bli gøy. Jeg blir nok ikke å kjøpe meg utstyr denne uka, men kanskje på sikt. Hvis jeg kommer over et bruktkupp, så kanskje. Man skal jo som kjent aldri si aldri.

Takk for lånet av utstyr Lena og Hege, og takk til mitt PT-gjeng!

Fotnote: Hoven og øm på leggene etter skoene, ellers ingen mén:-)

Det er så mye snø i Alta nå, at det rett og slett har blitt litt morsomt. Det blir nesten en utfordring i det: Blir det slått rekorder i år? Hvor mange ganger må man måke hyttetaket på en og samme vinter? Når blir det bart i år? Ja, slik kan vi holde på, som tross alt kan ringe en maskineier og få brøytet innkjørselen. Jeg mener det var Oluf i Rallkattlia som sa noe slikt som: “Bare et par, tre gode somra nu, så e sneen tint bort”. Time vill show!

Et gjeng som ikke kan innkalle brøytemannskap er Altas bittelille rådyrstamme. Dyrene sliter i djupsnøen vi har nå. En utfordring er å finne mat, men det er ikke bare bare å komme seg unna når gaupa er ute på jakt. Det er en del folk som prøver å hjelpe rådyrene ved å legge ut fòr og brøyte spor slik at rådyrene kommer seg til foringsplassene. Well done!

Rådyrene er et hyggelig innslag i faunaen vår og jeg tror alle er enige om at vi ønsker å ha en levedyktig stamme i Alta. Jeg vet ikke om det er helt oversikt over antall rådyr her, men anslagene svinger mellom 20 og 50 dyr. Kronstadposten skreiv fredag at gaupa har felt rådyr på Aronnes og mange er redde for at det er tatt flere uten at man har oversikt. Rådyr er populær på gaupe-menyen og derfor en del av naturens harde realitet, men hvis den nå begynner å foretrekke rådyrsteik fra sentrum av Alta, så tenkte vi at den trenger å få tips om å gå på en annen restaurant.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Olaf Opgård har enormt masse erfaring som jaktleder, skadefellingsleder, fra viltnemda, fra offentlige ettersøk av skadet vilt og jeg vet ikke hva. Han ringte og spurte om vi ble med og lørdag formiddag startet vi ut på truger for å se om vi fikk ledet gaupa vekk fra byen og den fristende rådyrstammen vår.

Strategien var å gå manngard for å se om vi kunne finne ferske gaupespor og hvis vi fant det, så prøve å presse gaupa foran oss og ut av byen. Jeg så for meg at dette kunne bli både en lang og hard dag på truger, så jeg pakket en sekk med pausejakke og vindvotter, vann, sjokolade, matpakke, kaffe, kjeks og nøtter. Men, hadde Olaf med seg sekk? Neida. Drikke? Neida. Hmm. Kanskje noe av planen jeg hadde misforstått. Greit det, jeg var i alle fall rustet i henhold til samtlige fjellvettregler. Favorittsekken min er for øvrig en Osprey Kyte 36 liters. Den er tilpasset damekroppen, har alle tekniske løsninger jeg trenger og er rett og slett superanvendelig til småturene.

Vi rigget oss med jaktradioer og GPS med sporingsenhet for hund. Med sporingsenheten slått på, så kan alle se hvor de andre er. Vi fordelte rute, skrudde volum på max for å jage gaupa foran oss og gikk manngard gjennom dypsnøen i skogen. I løpet av formiddagen dekket vi en del areal, helt sikkert masse, masse dekar spør du meg. Noen steder var Tia nær drukning i snømassene og la seg i sporet mitt. Pass for øvrig på hundene deres nå! En svær hund kan lett ta et rådyr.

Vi fant helt ferske spor av elg, rådyr, hare, skiløpere og møtte også på rådyr, men vi fant ikke ferske spor etter gaupa. Litt synd, for da kunne vi veiledet den til andre jaktmarker. Men, vi er helt sikker på at den i alle fall ikke er i det terrenget vi gikk og får bare håpe at den har trukket seg langt vekk og ikke kommer igjen. Og, hvis det blir tatt flere rådyr, så blir jeg gjerne med på ny trugetur.

#friluftsliv

Det kan helt klart oppfattes som et symptom på at jeg har for mye tid til overs når jeg en sein torsdagskveld begynte å sjekke opp medlemstallene for Alta JFF. Jeg har IKKE for mye tid til overs, men har mest sannsynlig drukket kaffe for seint i kveld… Men, jeg synes det er skikkelig gøy å være leder for Alta JFF og har i tillegg en muligens medfødt svakhet for utfordringer (etter nøye risikovurdering selvsagt). NJFF har som mål at andelen kvinnelige medlemmer i NJFF innen 2025 skal være minimum 20%. Andelen kvinnelige medlemmer under 30 år skal innen 2025 være på 50%. Måltallene er utfordrende og et flott og meningsfullt mål å strekke oss mot.

I Alta JFF er nå andelen kvinnelige medlemmer totalt på 24,5% og kvinneandelen under 30 år er nå på 38 %.  Dette er skikkelig bra, og tenk om vi hadde klart å nå over 50% for de under 30 innen utgangen av 2020. Det hadde bare vært så skikkelig inn i hampens vinn-vinn på alle måter, men kanskje et litt vel i overkant hårete mål? Men, vi har jo ikke noe å tape på å strekke oss etter dette. Hvis vi klarer det, så blir det feiring i lokallaget. Det lover jeg!!

Kvinneutvalget vårt, med Grete i spissen, er bare helt rå og jeg regner med at de glatt tar sin andel av denne utfordringen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Alta JFF er med på den nasjonale dugnaden mot Korona og har avlyst eller utsatt alle aktiviteter nå. Det er kanskje derfor jeg plutselig har tid til å sitte her og regne prosenter. Synes forresten NJFF må legge inn prosentandel i medlemsmassen som funksjon på medlemsportalen. Det skal jeg jaggu spørre dem om i morgen.

Men nå er det kvelden her. I morgen er det ny hjemmekontorarbeidsdag med videomøter i fleng.

#friluftsliv

Vi var faktisk helt nødt til å få gjennomført et ekstraordinært styremøte i Alta JFF i går og hva gjør man da i disse krisetider? Joda, digitalt møterom!
Det krever noe forarbeid for å sikre at alle klarer å koble seg på og jeg startet veiledning og prøveoppkoblinger to timer før møtet. Alt funket i alle fall, selv om ikke alle hadde anledning til å sjekke sin egen oppkobling da.

Så kjørte vi i gang.
Men, som sjefen min bruker å si når hun selv strever med noe digitalt: «Det er nok et fenomen!!»

Når vi andre strever så sier hun (med glimt i øyet): «Brukerfeil!»

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter endel prøving og feiling, så klarte vi å starte møtet en halv time etter skjema. Da hadde vi to styremedlemmer via høytaler på telefon, totalt fire i lokalet og resten via virtuelt møterom (noen med og noen uten video).

To timer senere var den innmeldte saken drøftet grundig og mange av oss hadde lært masse nytt, både om diverse lovverk og om digitale muligheter.
Etter at denne hjemmekontor-tiden er over, så vil veldig mange ha blitt flinkere til å håndtere ulike digitale løsninger. Norge kommer til å bruke virtuelle møterom mer, det er super-effektivt. Når man i tillegg slipper endel reiser, så er dette vinn-vinn for miljøet, sparte reisekostnader og tidsbruk. Man skal fortsatt møtes fysisk, det er viktig, men man kan noen ganger velge Skype e.l og få unna sakene i løpet av noen effektive økter.

Men, så er jo gjenget hos oss så hyggelige at vi har lyst å treffes…

Hmm.

Jeg tenker vi går tilbake til hverdagen etter Korona-krisen, -med vanlige styremøter «Face to face» 🙂

See you!

#friluftsliv

#njff

En pandemi har rammet verden. Det er skremmende og det er så skrekkelig mye usikkerhet knyttet til Koronaen. Alle, fra helsemyndigheter til hver enkelt av oss, prøver å ta de beste avgjørelser man kan med den informasjonen man har.

Jeg og yndlingsdatteren min (har bare ei datter altså) er på hytta. Andrea hadde bestilt hjemreise i helga og ønsket seg jakttur. Bestemor skulle også være med, jeg hadde handlet klart for tur og skulle bare gjøre ferdig arbeidsuka. Men, så begynte utviklingen å gå raskt! Smittede i Norge, statsministeren holder pressekonferanse, hjemmekontor, folk i karantene, skolene stengt og hamstring i butikkene. Oh shit! Dette er alvorlig.

Etter en sparring ble vi enige om at bestemor er i risikogruppe og ikke ble med på hytta som planlagt. Bedre føre var! Så da er jeg og Andrea på hytta i forhåpentligvis koronafri sone. Ingen symptomer til nå, la det fortsette slik!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi innlosjerte oss, spiste god mat i går og hadde håpet at det skulle dukke opp en rev på åtet i natt, men ingen Mikkel. Da var neste plan på programmet å lufte hagla på rypejakt. På vinteren jakter jeg lite ryper. Det går mest i trening av hund, og det eneste som smeller er startpistolen som brukes for å trene «Ro i oppflukt og skudd»(RÍOS). Det er slutten på rypejaktsesongen og i dag startet vi ut med hver sin hagle. Det var skikkelig påskevær på fjellet. Ja, jeg tror jaggu det dryppet litt smeltevann fra taket på hytta.

Vi fant masse, masse rypespor. De fleste sporene var lett nedsnødd etter i natt, men mange helt ferske også. Men, fant vi ryper? Nope!

Det er dyp snø i år og ikke lett føre for en stakkars jakthund. Tia jobbet godt et par timer, så ble det etterhvert mindre trøkk i søkene. Vi tok en matpause, men etter det begynte tempoet å gå ned. Labbene iset, potesokkene glemt hjemme og ingen ryper. Lite motiverende for en jakthund. Jeg må motvillig innrømme at Verdensmester Breton-Tia ikke har toppformen inne heller da. Hun er jo uansett verdens beste jakthund, bare ikke akkurat nå. Vi må nok legge oss i trening, både jeg og Tia…

Dagens luftetur var uansett helt fantastisk, sola skinte, kvalitetstid med fineste Andrea og sliten hund. Nå er det sofachill, snart biff til middag og så kommer det helt sikkert en rev på åtet i natt.

Dessuten, hytta er 35 minutter med bil hjemmefra. Hvis vi begynner å føle oss i dårlig form, så durer vi hjem med en gang.

Som Statsministeren sier: Ta vare på hverandre, men ikke ta på hverandre!

#friluftsliv #jakt

Nå ramler straks en ny helg innover oss og jeg skal, overraskende nok vil noen si, på jakt. Jeg skal ut og trene hundene og i tillegg se om det dukker opp en rev på åtet. I tillegg til å bidra for å holde revebestanden nede, så er revejakt spennende og jeg har plan om å sy en fell av (alle) skinnene. Det kan være at det blir en veldig liten fell, men jeg kan jo utvide den etter hvert som jeg får flere skinn.

I tillegg til åtestasjonen som sprer valpefor en gang i døgnet, så sper vi på med elgknoker, koteletter, kattemat, surstrømming og annet snadder vi finner på. Surstrømming er noe galskap som svenskene har funnet på og det stinker noe helt for jæ… Det lukter kloakk og er faktisk godkjent som menneskeføde. Jeg aner ikke hvorfor noen faktisk spiser dette.

 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi tenkte at det var lurt å bruke surstrømming for å lokke reven til åteplassen, men du store all pakka. Det var bare å brenne opp hanskene som var med på åpningsseremonien og deretter evakuere i 100-meters sone. Men, nok om svenskenes matvaner, vi har vel noen sære greier her i Norge også…Dessuten kan det være at boksen hadde ligget på modning i noen måneder. Jeg glemte å sjekke best-før-dato!

 

Vinteren i år har vært i ekstremklassen i forhold til snø. Det er liksom ingen grenser for hvor mye som kan lave ned. På hytta er det dyp snø og dårlig skarelag, så når vi er ute på ski, så tråkker vi opp noen flotte spor i området og alle leder til åtestasjonen. Siden Mikkel Rev heller ikke gidder å vase rundt i dypsnø og ofte følger ski- og skuterspor, så tenkte vi at det ikke skader å prøve med litt “veiledning”.

 

Jeg hørte forresten en hypotese om hvor navnet Mikkel Rev kommer fra. Dette er ikke bare for spesielt interesserte altså, men en del av allmenndanningen. Tenk bare hva vi synger til ungene våre: Mikkel Rev satt og skrev. Greit å vite hva det betyr liksom! Mikkel kan ha norrønt opphav fra mikill/mykill, som betyr «stor» eller «diger» (kilder:Wikipedia og Språkrådet). Rev kan vi vel gjerne tenke oss kommer fra bakparten, altså “ræva”, som vi også sier på moderne finnmarksk, eventuelt den flotte svansen da….. Fine Mikkel Rev med svær hale altså.

Ha en nydelig helg og kom dere ut en tur, det er godt for hode og kropp, – og forebygger helt sikkert Korona-virus!

Forresten: Hvis du vil ha varsel på mail/sms når jeg legger ut innlegg, så kan man trykke “Bloglovin”-knappen nederst på mobilversjonen og følge instruksjonen der. Bare husk å trykke “Les innlegget på Blogg.no” 🙂

#jakt

#friluftsliv

#jaktogfriluft

Partly reposted.

Vi har vinter og jevnt over godt skiføre i Finnmark på denne tida. I går gjorde jeg, som nevnt, et brukbart kupp på nye fjellski. I dag tidlig kom det melding fra datteren min, og den startet med bildet av skiene fra bloggen:

«Noen» vet å gripe muligheter:-).

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er meldt drittvær i helga, men jeg håper å komme meg ut på testing av de nye, fine skiene. Nå er det slik at uttrykket “Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær” er en sannhet med modifikasjoner, men noe er det i det. Å sitte inne og se på frostrøyken over Altafjorden er jo flott og noen ganger er det aller deiligst å bare fortsette med å sitte inne med en god bok eller strikketøy. Men, når man kommer seg ut, kledd etter vær, så byr vinteren i Finnmark på skikkelig vinter. Og det er jo absolutt å foretrekke framfor slush-føre i februar.

Lyset ute er vakkert nå og selv i desember, når sola er helt borte, så er blålyset midt på dagen eventyrlig. Hunder og folk har behov for å lufte kropp og hode, så det er bare å tre på seg godt med klær og komme seg ut.

Når man bare kommer seg i bevegelse, så blir man stort sett varm. Ha gode sko, lue og votter, det er viktig! Start gjerne litt hardt ut for å få varme i kroppen og ha med ekstra klær til pauser.

Jeg og fineste Ann-Siri startet til Orvvosfossen her en helg i minus 15. Jeg så på graderstokken og følte meg litt småfrossen, så kledde meg etter det. Hører jeg på egne råd? Neida! Holdt på å kveles. Ullundertøy, to lag stillongs, ulltrøye, Ulvang-genser og mellomtykk dunjakke…..  Jeg har ikke vært ved Orvvosfossen tidligere og kom ikke på å at det kunne være oppoverbakker dit.

Vi gikk til fossen og en ting må jeg bare si: den var overraskende VAKKER!

I det blå vinterlyset var den frosne fossen som hentet ut fra et eller annet folkeeventyr. Jeg aner ikke om det er noen folkeeventyr om frosne, vakre fosser, men det burde være et slikt.

Ved opptelling hadde vi bare en hund (Tia), og hadde fortsatt ikke sett snurten av Rocky. Vi ventet og plystret, men det var svinkaldt, så vi måtte bare snu og gå tilbake til bilen.

Heldigvis hadde vi kaffe med oss og tilbake ved bilen var det bare å rigge seg til med tålmodighet, vente på krapylet og håpe at han ville finne veien ned før det ble mørkt.

En og en halv time etter at vi kom til bilen og rett før det ble kølmørkt, så kom han. Du vet når du roser bikkja for å komme, men egentlig har lyst å kjefte han huden full for å ha stukket av!?! “Såå flink gutt som endelig kom! Fliiinke Rocky!”

Jaja, vi fikk oss en trivelig skravleøkt i bilen, og vi er gode på slikt 🙂

Nå er det jaggu helg igjen og nye muligheter. Kle dere etter vær og kom dere ut på lufting!

#friluftsliv #finnmark #jaktogfriluft #friluft Repost

Jeg har i laaang tid siklet etter nye fjellski. Siden jeg har hund vil jeg ha ski uten stålkanter og må nok innrømme at jeg har fjellski fra før, -både med og uten stålkanter.

Men, så har det seg jo slik at jeg ikke har skikkelig brede jaktski. -Og det må man jo ha, må vite. Sant? Alle skjønner jo det! I tillegg trenger jeg ski med kortfell og fellelås.

Til vanlig smører jeg fjellskiene mine og hadde pr. i dag tidlig fjellski med helfell. Helfellen hektes fast i skituppen og dekker, som navnet sier, hele skien. Det blir skikkelig feste på denne måten, både fram og bakover, og det er kanonbra hvis man må opp og ned bratte bakker og har pulk på slep. Men, verden har gått videre og jeg «trenger» kortfell med fellelås! Fellelåsen gjør at fellen dekker bare i smøresonen, altså der man trenger feste.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg spurte i butikken hvilke feller de anbefalte,  mohair eller syntetfell. Syntetfellene er mest slitesterke og selgeren sa at disse hadde best glid- og festeevne i våt og tung snø. Våren må jo komme hit også etterhvert, så da blir det vel våt snø etterhvert.

På skiturene mine er jeg 99% utenfor allfarvei og ofte labber jeg rundt i bjørkekratt på leit etter ryper. Planen var å klare meg med mine mellom-bredde fjellski en stund til, men så dukket det altså opp et kupp i den lokale sportsforretningen. På akkurat de skiene jeg ønsker meg.

Altså, 40% rabatt!
«Penger spart er penger tjent» og dermed har jeg nok tjent over to tusen i dag. For det ble nye fjellski på meg. Med binding og feller. Nice!
Gleder meg til å teste dem i helga!

Som et bittelite apropos, så var det 40% rabatt på fjellskisko også, og mine gamle fjellskisko er nokså slitne. Men, vi har utfordret hverandre på kles- og skokjøpestopp på jobben, så da ble det ikke nye skisko på meg i dag. Det holdt hardt, men jeg har ikke tenkt å ryke som førstemann på utfordringen.

#friluftsliv #fjellski #jakt