Det er så mye snø i Alta nå, at det rett og slett har blitt litt morsomt. Det blir nesten en utfordring i det: Blir det slått rekorder i år? Hvor mange ganger må man måke hyttetaket på en og samme vinter? Når blir det bart i år? Ja, slik kan vi holde på, som tross alt kan ringe en maskineier og få brøytet innkjørselen. Jeg mener det var Oluf i Rallkattlia som sa noe slikt som: “Bare et par, tre gode somra nu, så e sneen tint bort”. Time vill show!
Et gjeng som ikke kan innkalle brøytemannskap er Altas bittelille rådyrstamme. Dyrene sliter i djupsnøen vi har nå. En utfordring er å finne mat, men det er ikke bare bare å komme seg unna når gaupa er ute på jakt. Det er en del folk som prøver å hjelpe rådyrene ved å legge ut fòr og brøyte spor slik at rådyrene kommer seg til foringsplassene. Well done!
Rådyrene er et hyggelig innslag i faunaen vår og jeg tror alle er enige om at vi ønsker å ha en levedyktig stamme i Alta. Jeg vet ikke om det er helt oversikt over antall rådyr her, men anslagene svinger mellom 20 og 50 dyr. Kronstadposten skreiv fredag at gaupa har felt rådyr på Aronnes og mange er redde for at det er tatt flere uten at man har oversikt. Rådyr er populær på gaupe-menyen og derfor en del av naturens harde realitet, men hvis den nå begynner å foretrekke rådyrsteik fra sentrum av Alta, så tenkte vi at den trenger å få tips om å gå på en annen restaurant.
Olaf Opgård har enormt masse erfaring som jaktleder, skadefellingsleder, fra viltnemda, fra offentlige ettersøk av skadet vilt og jeg vet ikke hva. Han ringte og spurte om vi ble med og lørdag formiddag startet vi ut på truger for å se om vi fikk ledet gaupa vekk fra byen og den fristende rådyrstammen vår.
Strategien var å gå manngard for å se om vi kunne finne ferske gaupespor og hvis vi fant det, så prøve å presse gaupa foran oss og ut av byen. Jeg så for meg at dette kunne bli både en lang og hard dag på truger, så jeg pakket en sekk med pausejakke og vindvotter, vann, sjokolade, matpakke, kaffe, kjeks og nøtter. Men, hadde Olaf med seg sekk? Neida. Drikke? Neida. Hmm. Kanskje noe av planen jeg hadde misforstått. Greit det, jeg var i alle fall rustet i henhold til samtlige fjellvettregler. Favorittsekken min er for øvrig en Osprey Kyte 36 liters. Den er tilpasset damekroppen, har alle tekniske løsninger jeg trenger og er rett og slett superanvendelig til småturene.
Vi rigget oss med jaktradioer og GPS med sporingsenhet for hund. Med sporingsenheten slått på, så kan alle se hvor de andre er. Vi fordelte rute, skrudde volum på max for å jage gaupa foran oss og gikk manngard gjennom dypsnøen i skogen. I løpet av formiddagen dekket vi en del areal, helt sikkert masse, masse dekar spør du meg. Noen steder var Tia nær drukning i snømassene og la seg i sporet mitt. Pass for øvrig på hundene deres nå! En svær hund kan lett ta et rådyr.
Vi fant helt ferske spor av elg, rådyr, hare, skiløpere og møtte også på rådyr, men vi fant ikke ferske spor etter gaupa. Litt synd, for da kunne vi veiledet den til andre jaktmarker. Men, vi er helt sikker på at den i alle fall ikke er i det terrenget vi gikk og får bare håpe at den har trukket seg langt vekk og ikke kommer igjen. Og, hvis det blir tatt flere rådyr, så blir jeg gjerne med på ny trugetur.
#friluftsliv
