BARE 975 SKUDD IGJEN….

I dag har kvinneutvalget i Alta JFF arrangert  haglekurs for 25 damer, med teori og praksis.

Vern av hørselen er viktig. På jakt er det de aller færreste som har hørselvern på. I noen disipliner er det påbudt å bruke briller.

 

Knut Saxe Kjeldsberg er bare helt fantastisk kunnskapsrik og flink, og guidet damene gjennom teori og sikkerhet, sikkerhet og sikkerhet. Så dere, husk på at sikkerhet er aller, aller viktigst!!! Et lukket våpen skal anses som ladet og behandles deretter!! Knut har skutt konkurranser og jaktet mer eller mindre hele livet og har til og med trent det engelske damelandslaget i ulike konkurransegrener på hagle, så her snakker vi om kompetansebank! tillegg stilte vi 7-8 instruktører til den praktiske delen av kurset.

Grete og Knut ønsker velkommen til 25 ferske hagleskyttere, alle damer:-) Corona-meteren og utvortes spriting overholdes.

 

Her følger kortversjonen av dagens teoriøkt:
Mange slurver med vedlikeholdet og det er jo litt kortsiktig. Fett er viktigst. Alle deler som rører seg eller rører annet metall må settes inn med fett. Ha en pussestokk tilgjengelig og dra gjennom løpene jevnlig. Av og til trengs en god puss, og det må man lære seg. Første gang kan man ringe en venn for å få hjelp til dette, eller møte opp på en skytebane og spørre om noen kan vise hvordan dette skal gjøres. For å beskytte hagla bør man tørke over løpene med fett av og til for å unngå rust. Spør etter utstyr til dette hos en våpenhandler, sportsforretning, Biltema e.l.

Du må skaffe deg et par klikkpatroner som du bruker for å spenne ned hanene. De bør ikke stå i spenn ved lagring. Løs også ut Topleveren (den “spaken” du skyver til høyre for å åpne hagla). Igjen; Ring eventuelt en venn for hjelp første gang.

I følge Knut, så skifter damer noen ganger på hvilket øye som er dominant. Menn har visstnok et Master-øye. Hvis man skifter “Master-øye”, så kan man trene inn at man skyter med et øye delvis eller helt lukket. Høyreskytter må holde høyre øye åpent! Ikke lukk begge øynene! Det er upraktisk og ikke kompatibelt med sikker skyting!!

Knut kjører teoriøkt med 25 ferske skytterdamer

På bane skyter vi med størrelse 7 på hagl. Større hagl har større avlivingseffekt enn små hagl, men det er flere hagl i en patron når det er små hagl. På tidlig høstjakt på rype starter man ofte med størrelse 6 eller 7 og så øker man til større hagl utover jakta = lavere tall (f. eks. 4). Hagle er laget for jakt på bevegelige mål og maks 25-35 meters hold. Utover dette er det flaks om man treffer godt og skadeskyting vil vi aller helst unngå.

På skytebanene i Norge er de aller fleste skyttere menn. Knut forteller at når det da kommer damer på banen, så er mennene veldig behjelpelig med råd og veiledning. Av aller beste vilje, så gir alle gode råd. Noen ganger til og med samtidig. Det er lurt å velge en eller to å lytte til.

Demonstrerer og snakker om atferd på jakt.

Jeg mener det er greit å trene inn en avslappet og god beinstilling på bane. Når dette er automatisert, så stiller man seg automatisk i grei posisjon også på jakt, selv om en fot står i myra og den andre på ei tue. Plasser føttene i skulderbreddes avstand, med høyre fot ca. kl. 13 og venstre for ca. kl. 14/15 i forhold til skyteretning. Ta en liten knekk i venstre kne (for høyreskyttere), da har du god tyngdeoverføring framover, god bevegelighet og godt rekylmottak.

Alle nybegynnere starter med noen blåmerker på armen på grunn av dårlig montering. Tørrtren hjemme! Monter kolben godt mot skuldra (avtrekkerarm litt ut fra kroppen for å få en god plassering av kolben) og legg kinnet så langt fram som mulig på kolben med begge øynene på en vannrett linje. Ikke bikk hodet til en av sidene! Der skal hagla ligge ved hver montering. Begynn ferdig montert og senk deretter kolben litt for å trene på å montere. Det er upraktisk å gå på jakt med ferdig montert hagle, så kast deg ut i det og øv på å montere. Man må/bør øve til man får samme montering hver j…..gang. Da er bevegelsen automatisert og man kan fokusere på neste del av skytingen.

Sikkerhet, sikkerhet, teknikk og sikkerhet:-)

 

Når rypa (eller lerdua) går, så få kontakt med den i kornet og trekk av i det du drar forbi den. Fortsett bevegelsen, da er du klar til neste skudd hvis du mot all formodning skulle bomme på det første skuddet. På bane har du bare et skudd, men øv inn bevegelsen. På jakt har du to skudd. Knut forteller at 75% av bommene er bak og under dua, og dette gjelder OFC på jakta også. En centimeter bak dua er bom og en meter foran er kjernetreff!! Tips: Kroppen følger dua, armene holder bare våpenet. Pek på dua med venstre kne (for høyreskyttere)!

 

Og dere: Ikke mist motet. Alle har vært nybegynnere og etter 1000 skudd, da begynner man å skjønne hva man driver med, sier Knut. Etter dagens skyting har disse ferske skytterdamene bare 975 skudd igjen til de ser lyset. Tørrtrening foran speilet hjemme vil garantert gjøre veien enklere. Øv helst inne, da det ikke er sikkert naboene setter spesielt pris på at du står på terrassen og sikter med ei hagle….

Både deltakere, støttepersonell, instruktører og jaktklare hunder koste seg på banen i dag. Tina og Lotta er klare for jakta nå❤️

 

Damene var skikkelig flinke og det gikk skikkelig framover på banen i dag. Det ble mange gode treff og både instruktørene og kursdeltakerne koste seg.

Dette er god investering i sikker og treffsikker jakt, -og da blir jakta mye morsommere. 

Det er så slitsomt mange valgmuligheter…

Kort, lang, lett, ikke så lett, halvautomat eller konvensjonell? Det er så sabla mange ting å ta stilling til og det er ikke alltid så enkelt å vite hva som er best. Spesielt ikke når man er fersk. Alt slikt er selvfølgelig enklere når man har litt mer erfaring, og det gjelder kanskje på de fleste områder i livet? Her og nå er det hagle som er tema. På skytebane, på introjakt, på kurs eller andre sammenhenger der jeg møter ferske jegere, så er det alltid noen som spør om dette og det er viktige spørsmål. Spesielt når man skal kjøpe seg sin aller første hagle eller rifle.

Først og fremst må man tenke over hva man skal bruke hagla til. For den ferske jegeren er det å komme seg ut på jakt viktigst og altså har man behov for en høvelig jakthagle. Å tro at man kan kjøpe en hagle som passer perfekt til både jakt, på trapbanen, skeet/sporting og så videre er som å tro at du klarer deg med ett par tursko. Men, som med tursko; Kjøp deg en hagle og kom i gang. Det går fint an å bytte hagle eller å utvide våpengarderoben senere. Jeg ønsker å komme med noen vurderinger omkring det første haglekjøpet og uttalelsen min er herfra og ut er basert på Superenkel forskning, altså min egen forskning og med andre ord erfaringsbasert.

Konkurransehagler er lange og tunge, og har enten justerbare kolber, egensmidde eller spesialbygde kolber.

 

Min første hagle var en halvautomat, en Beretta som etter hvert måtte plomberes. Viltlovens § 20 sier at: “Til jakt er bruk av hagle for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt”. Plomberingen på en halvautomat gjør at man bare kan ha to skudd i magasinet og da ser jeg rett og slett ikke jeg vitsen med en halvautomat på jakt. Min halvautomat veier 3,2 kilo, med andre ord får du både lettere og tyngre jakthagler, altså ikke et argument for en halvautomat. Mange damer synes det er greit å ha en hagle som er lettest mulig på lange jaktdager.

Halvautomaten min, sikret med hylse på tvers og her med hylsefanger

 

Halvautomaten kaster ut tomhylsene sideveis og dette er ikke greit på skytebane. Da er det praktisk å sette en hårstrikk rundt utkasteråpning for å hindre at tomhylsene kastes på sidemannen. Jeg har hatt hylsefanger på halvautomaten min (se bilde). Det funker på banen, men bør fjernes før man skal på jakt. Jeg reiv opp pekefingeren min et par ganger når jeg åpnet sluttstykket og kom bort i kanten på hylsefangeren. Etter andre gang røyk hylsefangeren av og i sekken. Den dobbeltsidige limen var forresten skikkelig bra. Satt som f.. Vel, videre så synes jeg det er mer plunder med en halvautomat enn en konvensjonell hagle å sikre seg og de du er sammen med på bane, ved elvekryssinger og ved klatring i ulendt terreng. Resten av verden ser lett at en knekt hagle er sikret, på halvautomat bruker jeg å sette en hylse på tvers og slippe fram sluttstykket for å vise at hagla er sikret. Når jeg går med ferske jegere, enten på “fritida” eller på introjakt med JFF, så ønsker jeg at ferske jegere bruker en konvensjonell hagle. Jeg ser når de har hagla åpen og det er enklere for meg å kontrollere at de har kontroll. Godt HMS-tiltak!

Jakthagla mi, lett og kort

 

Så var det vekt. Det er lettere å bære en hagle på 2,55 kilo enn en på 3,5. Sånn er det, men veier lett vekt opp for ulemper? Min jakthagle er en tyrkisk ultralight med 61 cm løp. Meget snop sak. Superlett å bære på jakt. Det er kanskje en tanke mer rekyl på denne enn på traphagla mi, så man må ha fokus ved skudd nummer to så ikke man drefser det av for høyt. Dersom man har noenlunde skulderkontakt, så er det stort sett ikke noe problem med rekylen. Lett vekt og kort løp gjør imidlertid at hagla føles litt vinglete. Skjønner du? Den er så lett at det er fort gjort å dra for raskt forbi dua/rypa og man må stoppe og vente på rypa eller faktisk rykke tilbake. Så, jeg er litt usikker på om jeg mener vekta og løpslengde veier opp for det man mister av stødighet i en tyngre hagle. Jeg vurderer å kjøpe ei ny jakthagle, med et par-tre cm lengre løp og litt tyngre. Ser for meg at ei hagle på mellom 3 og 3,2 kilo ville være perfekt. Jeg må alltid kutte kolben på haglene mine og hvis balansen i våpenet blir ugrei, så legger man inn litt ekstra bly i kolben for å kompensere for det som ble saget av. Går så fint så:-) En lettvektshagle er lettvekt på alle deler den er laget av og ikke bygd for å tåle tusenvis av skudd på bane. Noen hundre treningsskudd i sesongen går helt flott, men dette er ikke konkurransehagler.

Dyrt eller billig? Hugluen min var billig. Den har funket til nå. Ingen feil på den. Med billig hagle blir man trolig litt uvøren, den blir nok lagt mot en stein eller kakket bort i noe uten at jeg får angst. Jeg kjenner at det er enkelt å vurdere salg av den siden jeg ikke går på stort tap økonomisk og den er enkel å få solgt. Hvis man vet hva man vil ha av hagle og har råd til det, så er det jo bare å kjøpe dyr hagle. Pris og kvalitet henger ofte sammen. Du merker forskjell på om du lukker bildøra på en Lada og en Audi. Det er noe med kvalitetsfølelsen, på balansen i våpenet (eller bilen), men det er kanskje på driftssikkerhet over tid og med mye bruk at man merker forskjellen mest. Utover det, så lærer man seg å skyte med det våpenet man trener med (og man kjører helt greit med Lada også). Jeg skjøt kjempegodt med min Beretta halvautomat som har enkeltløp og gikk på et tidspunkt over til vanlig O/U (over-/underløp) hagle. Etter det har jeg stort sett strevd, men jeg vil ikke tilbake til halvautomaten, selv om den står i våpenskapet klar til bruk. Jeg må bare få trent like mye som jeg hadde gjort med halvautomaten, så blir det bra igjen. Til mitt bruk tenker jeg at ei hagle til mellom 10 og 15000 er det som blir prioritert inn i våpenbudsjettet.

 

Oppsummert etter superenkel forskning:

  1. Konvensjonell hagle er best for nybegynneren, ikke halvautomat.
  2. Ikke for lett hagle, selv til jakthagle.
  3. Heller ikke for kort løp, mener jeg.
  4. Pris og kvalitet henger sammen, og her er det kun egen prioritering som teller.

Lenke: Hylsefanger til halvautomat

#friluftsliv #jakt

Og slik gikk det med meg i NM Nordisk trap

hitsAlle skjønner at jeg er skikkelig erfaren i dette gamet når jeg annonserte i sosiale fora at jeg var på tur til NM i jegertrap, – og jeg egentlig skulle delta i NM i Nordisk trap.

Flaggborgen i Neiden

Jaja, det er ikke så greit for en fersking å skille alle disse konkurransegrenene og hvem som arrangerer hva. Jegertrap er altså en konkurransegren med leirdueskyting innenfor Norges Jeger- og fiskerforbund. Nordisk trap er en gren innenfor Norges sportsskytterforbund. Jeg tenker jeg kommer til å huske dette fra nå av…

Klar for avgang
I vår har jeg faktisk trent masse, som noen har fått med seg. Jeg har brukt noen timer på skytebanen, skutt noen kasser skudd og har smadret noen leirduer. Problemet er at jeg ikke har hatt nok mengdetrening og resultatene svinger. På en god dag går det skikkelig godt, på en drittdag kan det gå ganske dritt, -rett og slett. 


Når det skulle være NM i Neiden, rett utenfor Kirkenes, så tenkte jeg at “Ka farsken, det hadde vært skøy å delta. Om ikke annet så for å støtte opp under et slikt arrangement i lille Neiden”. Så da meldte jeg meg på og heiv meg som nevnt i trening. 

Forskere hevder at det kreves minst 10.000 timers trening på noe for å bli skikkelig god. 

Det tror jeg på og derfor hadde jeg ingen store forventninger til plassering i NM. Jeg gledet med til tur, til å møte masse hyggelige folk og håpet å skyte mot mitt beste. Med det så tenkte jeg at jeg kunne havne et stykke rundt midten av lista i min klasse (K2). 

Pikefossen rett syd for Masi

Jeg og broder`n kjørte sammen til Neiden i flott kjørevær. Vi tok en liten stopp for å se på vannføringa i Pikefossen, rett sør for Masi, og stoppet på tollstasjonen i Garigasniemi for å registrere hagla mi inn i Finland (den har ikke fått eget pass enda). 

Finlenderne får liksom til å lage vei, selv i ødemarka.





Et par treningsserier ved ankomst Neiden.


Framme i Neiden skjøt jeg et par treningsserier torsdagskvelden og det funket fint. Helt på det jevne og opp mot bestenotering. Meget fornøyd tok jeg kveld og var klar for å delta i NM, type Norgesmesterskap!! 

Vi bodde på hotell i Kirkenes, og det var deilig. Helt til Martin Måke begynte å tigge mat på romvinduet.

En del av turen var hotell og chillax




– og midnattsol

Martin Måke banket på og syntes nok at han også burde få mat.
Siste forberedelser: Sy på obligatorisk merke som viser hvor kolben forskriftsmessig skal plasseres før dua ropes opp.


Fredagen startet moroa. Det var kraftig vind og skikkelig vanskelige forhold. Til å være et NM, så var det mange bom, selv på de råeste skytterne, så dette tok jeg helt rolig. Jeg gjorde mitt beste under de forholdene som var og gikk fornøyd av banen etter første serie. 

Måtte kjappe meg å ta screenshot, – før resten fikk skutt flere serier. PS! Serie 3 var skikkelig nedtur.


I neste serie var jeg helt rolig, skjøt kontrollert og hadde god flyt de første 15 skuddene (av 25). Hm, tenkte jeg der jeg sto, dette kan jo bli veldig bra. Hvis jeg klarer meg med et par bom på de siste 10 skuddene, så kan jeg klore meg inn blant de 3 øverste.


HUSKEREGEL: IKKE TENK PÅ RESULTATER!!!!


Venstrefoten min begynte å leve sitt helt eget liv og skalv så det kjentes som å stå på klinkekuler å skyte. Jeg bommet på 6 av de siste skuddene……. Og jeg som ikke var nervøs i forkant. Aaargh!

Neste serie gikk skikkelig rævva og da tenkte jeg at jaja, da er løpet helt kjørt og det er ikke noe mer å stresse for. Så var det vinden, og regnet og sludden da, duene hoppet opp og ned og dueskårene kom i retur. Forholdene var kjempevanskelige og flere skjøt langt under par.





Så, før nest siste serien min var jeg helt rolig. Startet meget bra og bakerst i hodet tenkte jeg at dette går jo flotters, kanskje jeg kan skyte mot mitt eget beste på denne serien i alle fall.

HUSKEREGEL: IKKE TENKT PÅ ANNET ENN DET NESTE SKUDDET!!!

Høyrefoten min begynte å skjelve så jævlig at jeg ikke hadde styring på den i det hele tatt. Pusten var rolig, pulsen ok, men foten dirret så inn i hampen. På de 10 siste skuddene bommet jeg på annenhver due.

Det er rart med det, selv om jeg dro uten forventninger om høy plassering, så håpet jeg å skyte slik jeg har gjort på hjemmebane. Men å trene på bane uten annet fokus enn teknikk blir noe annet enn å stå i konkurranse og vite at hver treff telles, og hver bom også. Men, totalt så er jeg meget fornøyd med resultatene. Jeg havnet midt i min klasse og har vel en 7-8000 timer igjen å trene før jeg blir skikkelig god, og så trenger jeg konkurransetrening. Masse!! Eller spjelking av beina, så de holder seg i ro neste gang.

Nå har jeg skyteferie, planlegger noen turer, en tur i elva og skal/må legge nytt tak på huset.

Jeg kom til slutt på 4.plass og er kjempefornøyd, tross alt.
#nordisktrap #nmnt #nmnt2019 #beretta




JAKTOGTURDAMA PÅ UKJENTE JAKTMARKER

Jeg har alltid tenkt at elgjakt høres skikkelig booooring ut. Ser for meg sittende på post og vente på at elgen kommer tuslende. Det går jo ofte måneder mellom hver gang det kommer en elg tuslende liksom. Ser også for meg at elgjakta er veldig tungvint, man må ha det ene og det andre av utstyr, det pakkes og rigges opp og ned, det slaktes og fraktes, kjøtt som skal handteres osv., osv.. Jeg blir helt matt av tanken. Så er det slik da, at jeg ikke er så glad i å uttale meg om noe jeg ikke vet en døyt om, så da må man vel finne ut hva det er med denne elgjakta som gjør at folk bruker ukesvis på jakt hver høst.


Jeg sendte ut noen følere i miljøet og fikk napp på et jaktlag, YEAH!!

Fredag var det trekning av jaktterreng på Fefo-grunn og spente jegere hadde julaften-, bursdag- og 17.mai-stemning på en gang. Og der satt jeg da, ferskingen. Har skjønt at elghund gjør underverker for frekvens på spottede elg, så dette kan jo vise seg å bli litt mer spennende enn jeg har sett for meg. Læring pågår!


Jeppsi, peppsi, jeg skal på elgjakt!!!


Hvis noen rutinerte jegere synes det er urettferdig at jeg som fersking fikk napp på første gangs trekning, så er det ikke det. Det er bare rett og rimelig, siden dere har vært på elgjakt mange ganger før. Nybegynnerflaks er helt innafor 🙂

Feiring av elgtrekning 2019

Nå mangler det bare en haug med utstyr, flytting av ferie og 2×15 skudd på bane, samt oppskyting. Det er regler for minimum skytekompetanse, -og godt er det. Øv, så blir man tryggere på handtering av våpen, en bedre skytter, og en sikrere og roligere jeger!!  
Lørdag ble det derfor trening på bane i finværet. Jeg skulle egentlig tatt en tur til fjells med Tia, men hun fikk tross alt være med fram til anvisning på blinken, til sammen 5×200 meters luftetur.




Etter å ha truffet litt i hytt og pine (også en eller annen plass utenfor hele blinken), så begynte det å bli litt mer kontrollerte treff. Men, ting tyder på at jeg må legge inn noen treningstorsdager framover…..

Det var sabla tungt å holde rifla stødig og liggende skytestilling var kjempetungt for venstre-armen. Sittende var enklere, synes jeg, så det blir vel oppskyting sittende på en stubbe…

I dag, søndag, har jeg skikkelig “gangsperre” i venstrearmen.


Jaktlag: Checked
Jaktfelt: Checked
Rifle: Checked
Mangler sikkert masse: Checked

Follow-up på “Prosjekt elgjakt” kommer:-) 

#jakt #friluftsliv #elgjakthits