Alle skjønner at jeg er skikkelig erfaren i dette gamet når jeg annonserte i sosiale fora at jeg var på tur til NM i jegertrap, – og jeg egentlig skulle delta i NM i Nordisk trap.

Flaggborgen i Neiden

Jaja, det er ikke så greit for en fersking å skille alle disse konkurransegrenene og hvem som arrangerer hva. Jegertrap er altså en konkurransegren med leirdueskyting innenfor Norges Jeger- og fiskerforbund. Nordisk trap er en gren innenfor Norges sportsskytterforbund. Jeg tenker jeg kommer til å huske dette fra nå av…

Klar for avgang

Når det skulle være NM i Neiden, rett utenfor Kirkenes, så tenkte jeg at “Ka farsken, det hadde vært skøy å delta. Om ikke annet så for å støtte opp under et slikt arrangement i lille Neiden”. Så da meldte jeg meg på og heiv meg som nevnt i trening. 

Forskere hevder at det kreves minst 10.000 timers trening på noe for å bli skikkelig god. 

Det tror jeg på og derfor hadde jeg ingen store forventninger til plassering i NM. Jeg gledet med til tur, til å møte masse hyggelige folk og håpet å skyte mot mitt beste. Med det så tenkte jeg at jeg kunne havne et stykke rundt midten av lista i min klasse (K2). 

Pikefossen rett syd for Masi

Jeg og broder`n kjørte sammen til Neiden i flott kjørevær. Vi tok en liten stopp for å se på vannføringa i Pikefossen, rett sør for Masi, og stoppet på tollstasjonen i Garigasniemi for å registrere hagla mi inn i Finland (den har ikke fått eget pass enda). 

Finlenderne får liksom til å lage vei, selv i ødemarka.



Et par treningsserier ved ankomst Neiden.

Framme i Neiden skjøt jeg et par treningsserier torsdagskvelden og det funket fint. Helt på det jevne og opp mot bestenotering. Meget fornøyd tok jeg kveld og var klar for å delta i NM, type Norgesmesterskap!! 

Vi bodde på hotell i Kirkenes, og det var deilig. Helt til Martin Måke begynte å tigge mat på romvinduet.

En del av turen var hotell og chillax



– og midnattsol

Siste forberedelser: Sy på obligatorisk merke som viser hvor kolben forskriftsmessig skal plasseres før dua ropes opp.

Fredagen startet moroa. Det var kraftig vind og skikkelig vanskelige forhold. Til å være et NM, så var det mange bom, selv på de råeste skytterne, så dette tok jeg helt rolig. Jeg gjorde mitt beste under de forholdene som var og gikk fornøyd av banen etter første serie. 

Måtte kjappe meg å ta screenshot, – før resten fikk skutt flere serier. PS! Serie 3 var skikkelig nedtur.

I neste serie var jeg helt rolig, skjøt kontrollert og hadde god flyt de første 15 skuddene (av 25). Hm, tenkte jeg der jeg sto, dette kan jo bli veldig bra. Hvis jeg klarer meg med et par bom på de siste 10 skuddene, så kan jeg klore meg inn blant de 3 øverste.

Venstrefoten min begynte å leve sitt helt eget liv og skalv så det kjentes som å stå på klinkekuler å skyte. Jeg bommet på 6 av de siste skuddene……. Og jeg som ikke var nervøs i forkant. Aaargh!




Det er rart med det, selv om jeg dro uten forventninger om høy plassering, så håpet jeg å skyte slik jeg har gjort på hjemmebane. Men å trene på bane uten annet fokus enn teknikk blir noe annet enn å stå i konkurranse og vite at hver treff telles, og hver bom også. Men, totalt så er jeg meget fornøyd med resultatene. Jeg havnet midt i min klasse og har vel en 7-8000 timer igjen å trene før jeg blir skikkelig god, og så trenger jeg konkurransetrening. Masse!! Eller spjelking av beina, så de holder seg i ro neste gang.

Nå har jeg skyteferie, planlegger noen turer, en tur i elva og skal/må legge nytt tak på huset.

Jeg kom til slutt på 4.plass og er kjempefornøyd, tross alt.

#nordisktrap #nmnt #nmnt2019 #beretta