Ja, jeg har flyttet.

Ikke byttet hus eller flyttet til Spania, slik jeg riktignok truet med søndagen for to uker siden, da jeg for fjerde gang samme dag måtte brøyte en halv meter snø vekk fra innkjørselen. Men, jeg har flyttet jaktogturdama til Blogg.no.

Nå styrer jeg med å få til innstillinger og tellinger og alt man nå skal få til å fungere på en ny bloggplattform. Å prøve å finne ut av Google Analytics, koder, html-filer og xml-filer på egen hånd, blir “Overkill” for meg. Fritid er dyrebar tid og jeg skal jo på tur, ikke bruke timevis/ukesvis på Plunder og heft! Jeg får allergisk anfall av Plunder og heft, det vet alle som kjenner meg.

I motsetning til mange digitale greier ute i Cyber-Space, så er det et levende menneske i den andre enden på Support her inne. Takk og pris! De har overført hele bloggen og får alt til å fungere. Kanskje de blir lei av mailene mine og plutselig stenger meg ute? Hvis jeg forsvinner herfra, så vet dere hvorfor! 

Ny dag, ny portal, nye muligheter og utfordringer. Bloggoppdateringer blir lagt ut på Facebook og Instagram som før og det er superhyggelig hvis dere kommenterer og/eller deler innlegg som er dere synes verdt å dele. Det kommer straks et innlegg der jeg presenterer meg litt mer.

Nå ramler vi om få timer ut i helgefri og for meg er det hyttetur og gluggejakt som er planen.

Vi høres!

#friluftsliv

Vi hadde impulsbestilt ei uke ferie med store planer om solseng, basseng, middag på et utvalg strandrestauranter, god spansk vin og bittelitt shopping. Men, så sjekket jeg med min venninne Inger-Marlen, om «What to do» i Malaga:
 
-«Caminito del Rey», den mååå du ta!

I henhold til fjellvettregel nummer ett eller annet, så lytter man til lokalkjente folk (Inger-Marlen) og etter å ha fått påkrevd dose med sol og bading, så begynte vi å leite billetter.

Det er begrenset hvor mange som slippes inn på stiene hver dag og det kan derfor være vrient å få tak i inngangsbilletter i høysesong. Jeg og Andrea kom over noen svindyre billetter, der vi kunne hentes på hotell og fikk inkludert guiding. Vi var bare passelig interessert i den guidingen og tenkte at det bare ble masse venting på en gruppe.

På den offisielle hjemmesida fant vi to billetter til kl. 16.00. Vi sjekket buss, men syntes det ble kronglete, så vi leide bil i sjappa på hjørnet og dro av sted. Utlevering av leiebilen tok litt mer tid enn beregnet, så det raskeste for oss var å kjøre til den nordlige inngangen ved Ardales, der turen starter og ta shuttlebuss fra El Chorro og tilbake til bilen.

Tidligere ble Caminito del Ray kalt for verdens farligste gangvei, med mange dødsfall opp gjennom årene, inkludert et visst svinn mens «veien» ble laget. HMS var ikke oppfunnet tidlig på 1900-tallet. Hyllene som klorte seg fast i fjellveggen ble mer og mer forfalne, bokstavelig talt. Betongdekket mellom jernsviller falt fra hverandre og ned i elven 100 meter under og nesten alt av rekkverk var etter hvert borte.

Gangveiene ble etter hvert gitt opp som anleggsvei, men ble populær blant mer eller mindre hodeløse eventyrere. Etter to dødsfall blant turister/klatrere i 1999 og 2000 (Wikipedia og den offisielle hjemmesiden), ble stien stengt. Allikevel var det mange som tok seg forbi sperringene, og enda flere omkom.  

 

Den originale gangveien er en meter brei og jeg kan ikke se for meg hvordan i alle dager man har klart å lage denne i første omgang. Og når den var laget, hvordan i svarteste kunne noen med vettet i behold gå langs den med materiell og utstyr med seg… Folk er gærne, og var det tydeligvis også allerede i 1901… Jeg hadde ligget på magen og klort meg fast. 100 meter rett ned i elva under. Tenk at «noen» har funnet ut at det var kjempelurt å bruke delvis sammenraste Caminito del Rey som TURSTI….?? Det er jo sykt vakkert riktignok, det klarte jeg å se når jeg gikk langs nyrestaurerte og sikrede gangveier til 9 millioner Euro.

 

Caminito del Rey ble reåpnet i 2015 og det føles trygt å gå veien nå, – noenlunde trygt i alle fall. Med kvalmefølelse klarte jeg til og med å krysse en svaiende hengebro med metallnetting å gå på. Jeg siktet langt fram og holdt fast i vaiere på begge sider, mens vinden blåste opp juvet med liten storm i kastene. Jeg så nok skikkelig selvsikker ut da, tenker jeg, men når man har startet på stien, så får man ikke snu. Vel, legger man seg ned og gråter, så kan det jo være at man får hjelp ut. Det står tross alt i Fjellvettregel nummer 1 at “Det er ingen skam å snu”………. og man får fremme den til vaktene hvis man må.

 

Etter å ha kommet meg gjennom, så mener jeg bestemt at det er lurt å ta denne turen i løpet av de aller nærmeste årene. Alt er nytt og flott og føles trygt. Tenk når plankene begynner å bli slitte og vasstrukne, når boltene i fjellet begynner å ruste!

Men, det kan vel hende at lokale myndigheter tar bedre vare på stiene her enn jeg tar vare på terrassebordene hjemme….

På hjemmesidene til Caminito del Rey står det at man ikke får ha ryggsekk med seg, men det får man. Ta med drikke til turen og en banan eller energibar er kjekt å ha på lur!

 

Fra vi fikk hentet leiebilen i Torremolinos til vi var tilbake i leiligheta brukte vi 5 timer. Da traff vi maks på starten kl 16 og til shuttlebussen som går hver halvtime og tar 20 minutter.

 

En liten luftetur har alle godt av, selv om solsenga, bok, bading og slaraffenliv er helt innafor. Det kjennes virkelig godt etterpå og jeg garanterer: Man husker en ferietur med opplevelser bedre enn ferien der parasoll og menyen på restauranter er det eneste man har sett (mildt overdrevet utsagn).

Caminito del Rey får terningkast 6 og anbefales!!!  

#Caminito del Rey #Kongens lille sti #El Caminito del Rey #Verdens farligste gangvei #Walkway of Death #Friluft

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er så mye rev for tiden. På et eller annet tidspunkt nå, så vil det komme et nytt utbrudd av reveskabb, så vi bestemte oss for å bidra med å ta ut noe rev. Hittil har vi ikke vært en trussel for revebestanden, og har for så vidt ikke vært noen alvorlig trussel for rypebestanden heller i høst…

I alle fall, så har vi satt opp en åtestasjon på hytta. Vi kjøpte en avansert greie, som vi stilte inn på å spre en dose med hundefor en gang i døgnet. Det ene drar gjerne det andre med seg, og nå har vi viltkamera, viltvarsel og grønt lys montert på hytteveggen. Vi har rigget skytested fra hemsen på hytta og har testet ulike fortyper for at sprederen skal funke. Pelletsen i valpefor er små nok til at de går gjennom nettet foran sprederen og i tillegg har vi lagt ut skikkelig godluktende elgknoker. Jeg fikk kjøpt billig noen sekker med valpefor utgått på dato og tror ikke reven er kresen på det.

I fjor vinter var det mest foring av rev vi holdt på med. Ingen rev ble skutt og sporene viste at de ruslet rundt her, sikkert godt fornøyde og småchubby. Valpefor er høyenergi!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg våknet i halvsju-tida i dag (jepp, har tatt deilig, oval helg), dro opp rullegardina på hemsen, og der var det to rev på foringsplassen. Viltvarselet hadde ikke slått ut. Forsiktig lurte jeg opp vinduet. Begge revene ble litt urolige, men de hadde nok lyst på mer mat og tok sjansen på å bli. Rifla kom på plass og en rev felt. Den andre stakk da skuddet gikk og jeg fikk ikke sjansen på den.

En flott hannrev lå igjen. Jeg ventet en time for å se om den andre kom tilbake, før mårranskaffe fristet og jeg ga opp.

Hundene fikk bli med ut og sjekke fangsten og frøken breton Tia syntes reven var ganske skummel. Busten sto fra ørene til ytterst på halestumpen da hun ytterst forsiktig nærmet seg reven. Selv om hun konstaterte at den ikke utgjorde noen trussel, så har hun sittet vakt i stuevinduet etterpå. Man vet jo aldri, tenker hun kanskje, det kan jo komme flere.

Alta JFF har en predatorkonkurranse gående, og etter oppstart i høst er det meldt inn en haug med felte rev, inkludert min fangst. Vi jobber for å få i gang et kurs i bearbeiding av skinn/pels og jeg bare lurer på hva jeg skal bruke “alle” reveskinnene til.

Lenke til blogginnlegg om kurs jeg var på: Lurere enn reven?
Lenke til NJFF sin veiledning om revejakt: NJFF – Revejakt

#jakt #friluftsliv #revejakt