Vi hadde impulsbestilt ei uke ferie med store planer om solseng, basseng, middag på et utvalg strandrestauranter, god spansk vin og bittelitt shopping. Men, så sjekket jeg med min venninne Inger-Marlen, om «What to do» i Malaga: -«Caminito del Rey», den mååå du ta!
I henhold til fjellvettregel nummer ett eller annet, så lytter man til lokalkjente folk (Inger-Marlen) og etter å ha fått påkrevd dose med sol og bading, så begynte vi å leite billetter.
Det er begrenset hvor mange som slippes inn på stiene hver dag og det kan derfor være vrient å få tak i inngangsbilletter i høysesong. Jeg og Andrea kom over noen svindyre billetter, der vi kunne hentes på hotell og fikk inkludert guiding. Vi var bare passelig interessert i den guidingen og tenkte at det bare ble masse venting på en gruppe.
På den offisielle hjemmesida fant vi to billetter til kl. 16.00. Vi sjekket buss, men syntes det ble kronglete, så vi leide bil i sjappa på hjørnet og dro av sted. Utlevering av leiebilen tok litt mer tid enn beregnet, så det raskeste for oss var å kjøre til den nordlige inngangen ved Ardales, der turen starter og ta shuttlebuss fra El Chorro og tilbake til bilen.
Ta tunellen: Herfra til inngangen på Caminito del Rey er det 1 km. Turen fra parkeringsplass til inngangen når man går rundt fjellet er 2,7 kilometer.
Caminito del Rey er hugget ut i fjellveggene mellom Ardales og El Chorro, seks mil vest for Malaga i Spania. Gangveien ble påbegynt i 1901 og var ferdig i 1905. Den ble laget for at arbeidere ved kraftstasjoner i Chorro-fossene og Gaitanejo-fossene skulle komme seg fram med materiell og for inspeksjon og vedlikehold av anleggene og kanalene som var bygget. Kong Alfonso gikk denne gangveien i 1921 for åpning av den oppdemmede Conde del Guadalhorce, og stien fikk da navnet Kongens lille sti – El Caminito del Rey. Det står for øvrig litt forskjellig i ulike kilder, fra at han «krysset stien», til at han «var der». Jeg tror nå hva jeg vil om den saken.
Informasjon på engelsk overalt, så man klarer seg flott uten guide. Her var det opprettet flaggermus-reservat i en av de gamle tunellene.
Tidligere ble Caminito del Ray kalt for verdens farligste gangvei, med mange dødsfall opp gjennom årene, inkludert et visst svinn mens «veien» ble laget. HMS var ikke oppfunnet tidlig på 1900-tallet. Hyllene som klorte seg fast i fjellveggen ble mer og mer forfalne, bokstavelig talt. Betongdekket mellom jernsviller falt fra hverandre og ned i elven 100 meter under og nesten alt av rekkverk var etter hvert borte.
Anmarsjen er bare kosetur i fantastisk natur.
Gangveiene ble etter hvert gitt opp som anleggsvei, men ble populær blant mer eller mindre hodeløse eventyrere. Etter to dødsfall blant turister/klatrere i 1999 og 2000 (Wikipedia og den offisielle hjemmesiden), ble stien stengt. Allikevel var det mange som tok seg forbi sperringene, og enda flere omkom.
Nye gangveier er bygget rett over de originale veiene. Noen steder er ruta lagt litt om slik at man får sett de gamle broene og hyllene.
Den originale gangveien er en meter brei og jeg kan ikke se for meg hvordan i alle dager man har klart å lage denne i første omgang. Og når den var laget, hvordan i svarteste kunne noen med vettet i behold gå langs den med materiell og utstyr med seg… Folk er gærne, og var det tydeligvis også allerede i 1901… Jeg hadde ligget på magen og klort meg fast. 100 meter rett ned i elva under. Tenk at «noen» har funnet ut at det var kjempelurt å bruke delvis sammenraste Caminito del Rey som TURSTI….?? Det er jo sykt vakkert riktignok, det klarte jeg å se når jeg gikk langs nyrestaurerte og sikrede gangveier til 9 millioner Euro.
Caminito del Rey ble reåpnet i 2015 og det føles trygt å gå veien nå, – noenlunde trygt i alle fall. Med kvalmefølelse klarte jeg til og med å krysse en svaiende hengebro med metallnetting å gå på. Jeg siktet langt fram og holdt fast i vaiere på begge sider, mens vinden blåste opp juvet med liten storm i kastene. Jeg så nok skikkelig selvsikker ut da, tenker jeg, men når man har startet på stien, så får man ikke snu. Vel, legger man seg ned og gråter, så kan det jo være at man får hjelp ut. Det står tross alt i Fjellvettregel nummer 1 at “Det er ingen skam å snu”………. og man får fremme den til vaktene hvis man må.
Gammel bro, med ny hengebro ved siden av.
Etter å ha kommet meg gjennom, så mener jeg bestemt at det er lurt å ta denne turen i løpet av de aller nærmeste årene. Alt er nytt og flott og føles trygt. Tenk når plankene begynner å bli slitte og vasstrukne, når boltene i fjellet begynner å ruste!
Men, det kan vel hende at lokale myndigheter tar bedre vare på stiene her enn jeg tar vare på terrassebordene hjemme….
I did it!
På hjemmesidene til Caminito del Rey står det at man ikke får ha ryggsekk med seg, men det får man. Ta med drikke til turen og en banan eller energibar er kjekt å ha på lur!
Vi brukte litt over to timer fra vi parkerte bilen og til shuttle-bussen. Da hadde vi god tid til matpause, drikkepauser, måping og fotografering.
Fra vi fikk hentet leiebilen i Torremolinos til vi var tilbake i leiligheta brukte vi 5 timer. Da traff vi maks på starten kl 16 og til shuttlebussen som går hver halvtime og tar 20 minutter.
Aloe vera med grei størrelse.
En liten luftetur har alle godt av, selv om solsenga, bok, bading og slaraffenliv er helt innafor. Det kjennes virkelig godt etterpå og jeg garanterer: Man husker en ferietur med opplevelser bedre enn ferien der parasoll og menyen på restauranter er det eneste man har sett (mildt overdrevet utsagn).
Caminito del Rey får terningkast 6 og anbefales!!!
#Caminito del Rey #Kongens lille sti #El Caminito del Rey #Verdens farligste gangvei #Walkway of Death #Friluft
