Matmor har vært på jobbreise og vi har begge kost oss på hotell. Jeg på Scandic og Tia på Alta hundehotell (http://www.altahundehotell.no/)

Forrige, og til nå eneste, opphold i kennel hadde Tia for et år siden. Kanskje hadde jeg en smule separasjonsangst, men i alle fall så hadde Tia ult hele helga og måtte vaskes før jeg hentet henne. Hannhunden hun sto i gården sammen med hadde tisset på henne. Sikkert flere ganger også. Stakkars lillegullet mitt. Eller, kanskje det var verst for matmor?

Når jeg nå skulle på jobbreise og måtte ha hunden i kennel, så spurte jeg Gerd på Alta Hundehotell om Tia kunne få være innehund, sammen med deres egne hunder. Og hun fikk det!!! Det er vel å ta i at jeg skreik meg til det, men det var vel ikke så langt unna sannheten…


Det er slettes ikke umulig at dette roet meg, slik at jeg avleverte hunden med en annen følelse enn sist, og at Tia senset at denne situasjonen var helt OK. Jeg var ikke bekymret for oppholdet verken før avlevering, under avlevering eller mens jeg var på jobb. Jeg visste at Tia var i de aller beste hender. Selv om jeg ante at det ville komme noen tilbakemeldinger ved henting. Gerd kjører valpekurs, dressurkurs og kurs for stående fuglehunder, og er ganske så direkte på hva hundene våre trenger at vi gjør. Og tilbakemelding fikk jeg.

Tia hadde oppført seg eksemplarisk. Ikke noe bjeffing eller uling, løs ute sammen med de andre uten å dra på egen ekspedisjon, sov i buret sitt om natta og gjorde fra seg der hun skulle (ute). Jaja, utenom en liten skvett på stueteppet til Gerd og Are da jeg avleverte. Det ble litt mye med fremmede hunder og fremmed sted, men Are ba meg slappe av, det var da ikke noe problem! Den beste attesten jeg kunne fått, var at Gerd sa at denne bretonen kunne hun ha tenkt seg å ha…… Og det sier mye når det kommer fra en engelsksetter-dame.


Det eneste jeg fikk påpakning om at jeg måtte stramme opp var innkallinga. Jeg svarte at innkallinga sitter som et skudd, så det såh! Men, ved nærmere ettertanke, etter at jeg kom hjem med andre ord, så ser jeg at det er rom for forbedring. Med fløyta snur hun på tiøringen og kommer i rakettfart til meg, men med plystring så er det visst ikke helt så nøye. Jeg testet og hun snuste et sekund ekstra før hun kom. Plystring har blitt til gåpåtur-signalet og det har sklidd ut. Jeg bruker fløyte under trening, jakt og jaktprøver, så der har jeg nok hatt mer fokus enn når vi er på koseturer. Jaja, Gerd hadde rett, -igjen. Oppstramming pågår…..



Takk for tilbakemelding på innkallinga Gerd, og superstor takk til dere begge for forståelsen og for hotellopphold i særklasse!!

Terningkast:

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Vi kommer snart tilbake! Jeg har vel kommet meg over separasjonsangsten til da, slik at Tia kan plasseres i kennelen sammen med resten av hundene. 

Tia vel hjemme og på pleddet sitt. Foto: Andrea Heitmann Liland

Sist helg var jeg på Flå, et par timers kjøring fra Gardermoen, sammen med en haug med andre engasjerte tillitsvalgte i jeger- og fisk. Lokallagene var invitert og godt sponset for å sende representanter til NJFF’s aktivitetssenter på helgesamling, -med tema “Nøkler” til god foreningsdrift. Og “nøkler” fikk vi, i bøtter og spann. 

Sosialt samvær rundt bålet på kvelden, som seg hør og bør på arrangement i regi av NJFF.

Som ny styreleder i Alta jeger- og fiskerforening, så var samlingen kjemperelevant og det var vanvittig mye info å ta inn. Vi ble blant annet kurset på drift av hjemmesider, mediedekning, medlemsadministrasjon, økonomi, styrearbeid, lover og regler, søknader og rapportering. Pjuh! I etterkant kommer prioritering av hvor man skal rette innsatsen og i hvilken rekkefølge. Heldigvis sitter det meget erfarne folk rundt meg i styre og utvalg, så vi er mange om å løfte i lag. 

Med temperatur på 5 grader hjemme og 21 på Flå, så var det takk og lov mange pauser i programmet, slik at vi kunne nyte kaffepausene ute i sola. Nydelig! Vi fikk en tur på skytebanene og innføring i hvordan instruktørene tenker progresjon i opplæring av nye hagle- og rifleskyttere. Her var det mye å lære, både med tanke på egen kompetanse som skytter og for instruktøroppgaver, og så fikk vi vært ute da. Og det liker vi jo aller best. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bernt tok ansvar og stilte som kandidat ved instruksjon på riflebanen.

Det aller morsomste var skytesimulator!! Jeg tok helt av og fikk øvd på det vanskeligste for meg; passelig foran-hold. Med gammel-hagla mi hadde jeg etter noen tusen skudd god kontroll og skjøt tålig bra, både på bane og på jakt. Så kjøpte jeg ny, kort og ultralight hagle sist høst, og siden har jeg strevd… Vinglepetra er kallenavnet jeg har satt på hagla, men jeg er fast bestemt på å mestre oppgaven, -og gir meg IKKE. 

Litt lav stokk og dermed dårlig kinnkontakt.

Simulator-hagla var en smule vinglete den også, og selv uten rekyl, så klarte jeg dette:

På tross av slik alvorlig feilinformasjon, så var helga skikkelig motivasjonstablett for arbeidet videre i lokalforeninga. Kanonbra, og vi jobber samlet for NJFF’s visjon: JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE, FOR ALLTID.