Med kamerateam i hælene på rypejakt

Alta JFF fikk forespørsel om å ta med et filmteam på rypejakt med damer. Etter litt vurdering ble det ja, klart vi tar med oss filmteam. Det blir gøy. Filmingen skal brukes av NJFF, som har 150-års jubileum i 2021.

Jeg gjorde avtale med Gunnar Guttormsen om å få med noen gode hunder med førere og fikk også med sporty jegere Ann-Siri, Inger-Marlen og Maj-Liss til Kautokeino på rypejakt.

Kautokeino er rype-eldorado, men tellingene i år er magre, så vi krysset det vi kunne krysse og håpet på å få noen gode situasjoner.

Maj-Liss med filmteamet

Filmteamet Nerijus og Vaidas fra #Blackflyeyes viste seg å være trivelige karer med masse latter på lur og leverte gode jakthistorier fra hele verden, så da forsvant (noe av) prestasjonsangsten som følger av å ha kamerateam i hælene.

Silje og Inger-Marlen leiter rypekullene

Gunnar hadde mobilisert fire hundeførere med  seks knallgode hunder. Dette lovet godt og vi tok fatt på fantastisk terreng.

Jeg skal ikke røpe for mye, men vi hadde en  strålende dag og fangst ble det:-) Vi var to døgn på tur med filmteamet, så da blir det vel redigert til et par minutters ferdig filmsnutt:-)

Velfortjent bålkaffe og lett-svidde pølser.

Tusen takk til Svein, Gunnar, Kurt og Silje for at dere brukte en jaktdag på dette og takk til Fefo for samarbeidet om jaktterreng.

God-jentene mine: Dere er gull!!❤️

«Klar, ferdig, rypejakt» på podcast

Rypejakta er i gang og som stallstiene hester har vi gledet oss til jaktstarten. Det er noe eget med første jaktdag, med Finnmarksvidda og ivrige hunder, med rypekull som møter hunder og jegere for første gang og bålkaffe i lang og deilig lunsjpause.

Jeg ble oppringt av Fefo (Finnmarkseiendommen) med spørsmål om jeg kunne gi en liten statusrapport fra jaktstarten.

Fantastisk start på rypejakta

Her er Fefo sin podcast Làvvu, episode #10.

Kvinnesatsinga vår i sjølvaste rikskringkastinga

hitsVi i Alta JFF har et helt rått kvinneutvalg og det ses på aktivitetsnivå, på trivsel, på kvinneandelen i foreninga og blir også lagt merke til “der ute”. 

Fersking klar for fiske i selveste Altaelva.

Å få et kvinneutvalg til å fungere godt fordrer at hele lokalforeninga er innstilt på det, spesielt de første årene. Styret må stå bak og støtte slik at leder for utvalget og utvalget for øvrig kan få rom til å være kreative. NJFF sitt landsmøte har bestemt at det skal satses på å øke kvinneandel i NJFF og det har Alta JFF tatt på alvor i flere år. 

Kine og Tina med roer Bernt. Fisk fikk de jaggu også.

Folk fra alle utvalg stiller opp og hjelper med utstyr og som instruktører, roere, kaffekokere, vaffelsteikere, sjåfører, kanoansvarlig, foredragsholdere og sååååå videre. Det er helt rått å se, spesielt hvor mye tid folk bidrar med. Noen bruker mye mer tid enn gjennomsnittlig, men det supre er at når mange bidrar, så blir det overkommelig for alle. Da kan det fortsette å være morsomt og ikke bli pes. Sånn vil vi ha det og kvinneutvalget vet å sette pris på sine hjelpere. 

Sommernatt ved elva, det kan nesten ikke bli bedre.

Mens Grete og utvalget hennes styrer for å få alt klart til årets Damedøgn i Altaelva, som faktisk har vokst til tre døgn, så hadde NRK lyst å høre litt om det som gjøres her opp hos oss. Flott det, vi vil ses og gjennom det rekruttere flere damer til aktivitetene som vi digger sjøl. 

Her er jeg ja, langt uti elva og strever med å få flua dit jeg vil…

Her er lenke til artikkelen: nrk.no

Fjorårets vinnere av Elvequiz: Meg, Sofie og Dan, sammen med leder i kvinneutvalget Grete S. Haldorsen. I år har vi spisset kompetansen om Donald og fotball og satser på seier igjen.


Vi ses på Damedøgnet! 
Husk å ta med en god stol! Vinnerstolen i fjor var polstret, hadde nakkestøtte, koppholder og telefonlomme, -må vite☺. 

HELT RÅTT!!!

Nå har vi feiret foreninga vår med kaker, kaffe og gjester. Jeg har nevnt det før 😉, men gjør det igjen, for det er faktisk helt rått! Alta JFF har fått Foreningsprisen fra NJFF liksom. I løpet av landsmøteperioden på tre år var vi beste forening i landet. Vi delte prisen med Borre JFL i Vestfold, og det er greit, de er gode. De også. 

 

Styret i Alta JFF (Leder for Barn og ungdomsutvalget ikke tilstede).

Fra begrunnelsen til NJFF:

Alta Jeger- og Fiskerforening (AJFF) er Finnmarks største lokalforening med en jevn medlemsoppslutning på mellom 6-700. Foreningen er usedvanlig aktiv, og kan skilte med faste tilbud til barn og unge, en kvinnesatsing som spenner fra egne skytebanekvelder til vilt- og vinkurs, samarbeide med lakseinteressentselskapet om ungdomscamper, en løpende jegeropplæring, ulike jaktkurs, båt til utlån og mye, mye mer.

AJFF har i løpet av fem år bygd opp et spennende aktivitetssenter på Kvenvik med en rekke skytebaner. Foreningen har gjennomført to NM i jegertrap, et NM i leirduesti og et NM i nordisk trap siden 2010.
Foreningsprisen består av diplom og kr 50.000,- til hver forening.

 

På markeringa forrige lørdag var medlemmer, sponsorer, ordfører og media tilstede og her er lenke til artikkelen i Altaposten: 

Markering av Foreningsprisen i Altaposten

Ordføreren holdt en veldig fin tale og gratulerte oss med Foreningsprisen.

 

Vi gleder oss til å finne ut hva prispengene kan brukes på, som kan generere aktivitet i foreninga.

 

#friluftsliv #jakt #fiske

NÅ ER JEG STOLT OG GLAD!

Jeg er i skrivende stund delegat for Finnmark JFF på det 22. landsmøte i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Landsmøtet er det øverste organ i NJFF, der 275 personer deltar, 150 av disse som delegater med stemmerett.

 

 

Landsmøtet har selvfølgelig oppe masse typiske landsmøtesaker som endringsforlag på vedtektene, strategier og handlingsprogram framover. Det er begreper som delegater, dirigenter og dagsorden, det er kotyme for hvordan man starter innlegg fra talerstolen og det er strenge regler for taletid. Det er knakende gode innlegg og det er noen mindre gode innlegg. Uansett, så er det viktig at vi på lokal- og fylkesnivå engasjerer oss. Det er mange avgjørelser som tas på et landsmøte, avgjørelser som påvirker retninga for NJFFs satsing innenfor jakt, fiske og friluftsliv, politisk, lokalt og nasjonalt i årene framover.

 

 

I tillegg til slike saker, så deles det ut ulike ærespriser og på Landsmøtet ble det for første gang i historien delt ut Foreningspriser; en til Borre Jeger- og Fiskerlag og en til Alta Jeger- og Fiskerforening.

 

 

 
I statuttene for prisen heter det at NJFFs foreningspris er etablert for å hedre en eller flere foreninger som innenfor inneværende landsmøteperiode har utmerket seg med fremragende innsats i henhold til å markere seg som en synlig forening, som har hatt god rekruttering og som har attraktive medlemstilbud og aktiviteter for medlemmene.

 

Knut Saxe Kjeldsberg mottar på vegne av Alta JFF Foreningsprisen 2018


I begrunnelsen for AJFF sin pris var framhevet:

Alta Jeger- og Fiskerforening (AJFF) er Finnmarks største lokalforening med en jevn medlemsoppslutning på mellom 6-700. Foreningen er usedvanlig aktiv, og kan skilte med faste tilbud til barn og unge, en kvinnesatsing som spenner fra egne skytebanekvelder til vilt- og vinkurs, samarbeide med lakseinteressentselskapet om ungdomscamper, en løpende jegeropplæring, ulike jaktkurs, båt til utlån og mye, mye mer.

AJFF har i løpet av fem år bygd opp et spennende aktivitetssenter på Kvenvik med en rekke skytebaner. Foreningen har gjennomført to NM i jegertrap, et NM i lerduesti og et NM i nordisk trap siden 2010.

Som leder i Alta jeger- og fisk er jeg kjempestolt og veldig glad. Bak denne prisen ligger det et ufattelig dugnadsarbeid gjennom mange år, med tusenvis av dugnadstimer fra masse engasjerte ildsjeler. -Og engasjement, det har vi i bøtter og spann. En av disse engasjerte ildsjelene er Knut Saxe Kjeldsberg, som også mottok prisen på vegne av alle oss i foreninga.

 

For at vi skal jobbe strategisk og langsiktig, -OG med engasjement, så må vi hele tiden minne oss selv på at det vi driver med her er på fritiden vår. Da må det oppleves meningsfylt og gøy for at vi skal fortsette med glød, -for at vi skal være ildsjeler rett og slett. Vi MÅ bygge lagfølelse og tilhørighet. Med det som grunnlagsfilosofi, sammen med sterk økonomistyring, gode samarbeidsrutiner og langsiktige planer så e vi på god kurs videre framover. Jeg lover; vi i Alta JFF har mer på blokka og vi dundrer på videre med å legge til rette for jakt- og fiskeglede for alle, for alltid!

 

#friluftsliv #jakt #fiskehits

INTROJAKTA ER NÅ PÅ NRK – I ALLE KANALER

Damer som entrer jaktarenaen engasjerer og nå har introjakta vår forrige helg kommet på NRK, først på nettutgaven og NRK Finnmark og i kveld på NRK Nordnytt.

Lenke til nettartikkel på NRK.NO
Lenke til NRK Finnmark
Lenke til NRK Nordnytt

Rekruttering er noe av det morsomste jeg driver med gjennom vervet jeg har i Alta jeger- og fiskerforening. Det er skikkelig givende å dra flere med på tur, på fiske og på jakt. Å se at det gløder i øynene til ferske jegere er bare gull og gir meg energi til å jobbe videre i foreningen. Alta JFF drar på videre og jobber med legge forholdene til rette for aktivitet for medlemmer og kommende medlemmer. Og så gøy som introjakta var, så tenker jeg det kommer flere slike. 

Ferske jegere: Meld dere på introjakt! 

#friluftsliv #jakt #fiske

 

MED FERSKE JEGERDAMER PÅ RYPEJAKT

hitsFlere jenter tar jegerprøve enn tidligere, men færre jenter enn gutter kommer seg ut på jakt etterpå. Det må vi gjøre noe med. Introjakt er initiert av NJFF og vi i lokalforeninga har tatt oppfordringen. Kvinneutvalget i Alta JFF inviterte derfor til jakttur for ferskinger, så da dro jeg sist søndag på jakt med tre jegerdamer (Agnethe Kjellmo, Sofie Jubskås og Hanne Aakerholm), en ekstra instruktør (Arvid), tre stående fuglehunder, – og NRK. 

Våpen tømt og sikret, – posering for fotografen.

NRK-Finnmark spurte om de fikk være med, og driver man med rekruttering, så bør man si ja til litt medieomtale. 

Hyggelig NRK-mann med på tur. Legg merke til den flotte NJFF-vesten, vi visste hvor han var til enhver tid 😉


Det er to ting i en slik sammenheng som man ikke har helt kontroll på, været og rypene. Vi har gått rekognosering i terrenget tre ganger tidligere og funnet greit med ryper, så vi satset på å få jentene i jaktbar situasjon/-er. Det var varslet tålig brukbart vær, med noen regndråper og varierende tykkelse på tåketeppe. Vi hadde med oss GPS, klær etter vær og alle hadde med en tørr vedkubbe til bål.

Etter instruksjoner og formaninger om sikkerhet duret vi til fjells. Jentene hadde masse spørsmål om ryper, utstyr, hund, våpen, ammunisjon og om jakt generelt. Hærlig med engasjerte “elever”! 

Fram til lunsj så vi ei rypefjær, en reingjeter på firehjuling og en gjeterhund. That’s it. Vi måtte ta en liten skytetest mot toppen av ei bjørk, bare for å sikre at alle fikk skutt. Alle traff bjørketoppen, bålkosen var koselig, kaffen så god som kaffe kun er på fjellet, og så bar det videre. 

Tia i Jervehiet, perfekt pauseplass for hunden i surt vær.


Samtidig trakk tåka på. Vi hadde ikke så mye håp om fugl når det tetnet til og når Gordonsetteren endelig fant fugl, så kom han dessverre for tett på dem. Vi så bare snurten av fuglene og hørte kaklinga til steggen da gjenget fløy avgårde. Farsken også!! Vi håpet jo så inderlig på å få en kontrollert og flott jaktbar situasjon for jentene. 

Jegerdamene, med NRK-Kristian etter med kamera.


Vi fulgte på fuglene og noen minutter etterpå spottet vi tre kritthvite ryper på ei tue. Hundene var på motsatt side av oss, så jeg kalte dem inn og tok dem fast, just in case. Jeg ville ABSOLUTT ikke risikere at noen av hundene skulle finne på rampestreker. Med instruktør sammen med dem, og NRK hakk i hæl, så gikk jentene mot fuglene og gjorde seg klare til å skyte. De var drillet på forhånd med hvem som tar hvilken rype. Perfekt hold og sikker bakgrunn. Rett og slett perfekt! Avtalen var “1, 2, skyt på 3”, men rypene ble urolig og gikk på vingene før jentene var klare. “Skyt” fikk de beskjed om og det gjorde de. Unntatt ei, hun hadde glemt sikringa. Klassisk. Den har vi alle gjort.. 

Og: Vi må trene “Ro I Oppflukt og Skudd” på hundene……(RIOS). En fuglehund skal nemlig holde seg i ro når fuglene letter og skuddet går. Heldigvis var NRK-Kristian opptatt med filming i en annen retning, for da skuddene gikk, så rykket hundene framover og jeg gikk på snørra i myra. Magaplask!! 

Rypene, de fløy litt forskremte, men lykkelig videre. Men gjett at jentene hadde puls!! Kjempegøy!! 

Vi gikk klar av tåka det meste av dagen, men den siste halvtimen ble det lite sikt. Pass på når det er tåke dere! Vi fant tilbake til bilene og jentene lurte på om ikke vi kunne ta ny introjakt neste helg. Jeg tar det som sikkert tegn på at de hadde en vellykket tur, selv om det ikke havnet ryper i sekkene.

Takk for turen jenter!

BTW – Jeg fikk SMS fra NRK i dag om når reportasjen kommer på TV:

 
#friluftsliv #jakt #fiske #hund

“DEN GRØNNE ØYA I NORD”

Sommerferien 2018 går inn i historien som den mest aktive ferien jeg noensinne har hatt. Først Road-trip i Finnmark og Jakten på Perleturer med Kari, fisketurer, en haug med dagsturer og nå har jeg vært fra tirsdag til lørdag på fjellvandring pluss en dag på båttur på den vakre, grønne og steinete Sørøya sammen med tre gode venner av meg; Inger-Marlen, Trond og Ann Siri.

For de som ikke er kjent i Finnmark, så ligger Sørøya på kysten av Vest-Finnmark, omtrent en times fergetur fra Øksfjord. Sørøya er Norges fjerde største øy og faktisk Norges største øy som ikke har fastlandsforbindelse, ja utenom Svalbard da. Øya er delt mellom Hasvik kommune og Hammerfest kommune og det bor sånn omtrentlig tusen mennesker på hele øya (Kilde: Wikipedia). 

Leirplass i Makkvika

Trond er fra Breivikbotn på Sørøya og vi har vært så heldige å få være med han på masse turer i hans fjelltrakter de senere årene. Denne gang var alle klare for en litt mer krevende tur og var godt forberedt til det. En klassisk måte å tilpasse en slik tur til alles formnivå er å differensiere børra som skal i ryggsekken. Jeg tenker at det var kjempebra at Trond, i tillegg til å bære brordelen av det vi skulle ha av felles ting, hadde drasset med seg solo og farris i litervis. Totalvekta senket farten på han til et nivå som gjorde at jeg bare nesten holdt på å dø og faktisk overlevde turen med æra i behold. 

Vi ble fraktet med åpen båt fra Dønnesfjord over til Makkvika. Det høres ikke ut som et fristende sted å ta første overnatting, men du verden så vakkert. Med ryper kaklende i fjærsteinene, elva som rant forbi leirplassen, strålende vær, flat og fin leirplass, og et skikkelig grillmåltid hadde vi en magisk kveld ved bålet.

Svett og varm, her går det oppover.

Så var det slutt på slaraffenlivet. Turen gikk oppover, og oppover, bittelitt nedover, og så mer oppover. De to i front, med de tyngste sekkene, holdt tempo oppe og når jeg og Ann Siri syntes at en av pausene ble litt korte, så kom det fra Trond: “Dere hviler jo mens dere går”…. Snakk om nesevis type!! Jeg foreslo for Ann Siri at vi skulle smugle stein opp i sekken hans, men vi ble enig om at knærne hans trolig ville klappe sammen hvis han skulle bære mer.

 

Utpå dag to kom det varslede regnet. På med regntøy og trask i vei. Etter 12,5 kilometer var vi framme ved etappemålet Veidalsvannet akkurat da tåka kom sigende. Man skal ha meget stor respekt for tåke! På kysten kommer den fort og kan være tett som ertesuppe. Litt tynn ertesuppe riktignok, men like vanskelig å se gjennom. Vi var rustet med GPS, kart, kompass og kjentmann, og kursen var på det nærmeste stukket ut med halvmeters margin så ingen fare på ferde. Trond hadde til og med gått ut med drikkedepot til oss, så dere skjønner at det lønner seg å dra på tur med turvante, spreke og serviceinnstilte kjentmenn. Teltene kom opp i en fart, primusen fyrt opp, hund og klær ble lagt og hengt til tørking. 

“Vent bare litt der, mens jeg ordner klart, så skal du selvfølgelig få ligge i soveposen min og varme deg!” Hørte jeg noen sa “Bortskjemt hund”? Man skal være snill med dyrene, og siden jeg hadde glemt posen hennes hjemme, så ble det sånn.

 

Tåke over Veidalsvannet

Vi fisket oss videre fra vann til vann, og hadde beregnet fisk som middag fire av dagene. Fangsten holdt til en frokost, et fiskebein på tvers i halsen og en fin ørret til mammaen til Trond da vi kom ned. Det var den største av de vi fikk og fisket av …. meg…. Det ble assortert utvalg av Drytech til middag resten av dagene. Det sies at “Sult gjør god kokk” og frysetørket mat smaker faktisk godt etter havregrynsgrøt til frokost, brød til lunsjen og en lang dag med gåing.

 Doktor Jensen tok affære og med pinsett fikk han opp fiskebeinet fra halsen min. Aner du brekningsfornemmelser her?

Dag tre kom varmen til Sørøya. Vi damene gikk i shorts og sports-bh, Trond i shorts og jeg kan love at vi svettet. Det finnes visst mest oppoverbakker på Sørøya og vi gikk 15 kilometer av dem denne dagen. Tia bar sin egen mat og litt av min i kløvsekken og var i tillegg drahjelp for meg opp bakkene. Ble enda mer glad i fine breton-Tia min på turen. Hun er liten, men råtøff.

Tia tar seg en hvil i sola mens vi prøver fiskelykken

 

 

Midnattssola kaster sine stråler over Jarlvannet

Jeg hadde valgt mine Alfa Lyng A/P/S Gore-tex sko på denne turen og de er nok i mykeste laget til lang tur med tung sekk. Føttene og anklene holdt allikevel, men skoene holder ikke vannet ute. Resten av turfølget var tørre, mens jeg var gjennomvåt på beina. Jeg dro på sportsbutikken med dem mandagen etter turen, og de sa at “Slik skal det selvfølgelig ikke være” og tok skoene inn for reklamasjon til Alfa. Bra!    

 

Inger Marlen, Trond, Tia og jeg pauser på i varmen.

 

Inger Marlen og Ann Siri bader av seg dagens svette i Gjertrudvannet og det er ganske greit å få vasket skrotten før deling av telt.

I høyden traff vi på merkene til den helt nye, ti mil lange ruta til Den Norske Turistforening (DNT); “Sørøya på langs”. Merkesteinene sto med kort mellomrom og er enkle å følge. Godt tiltak for å ha sikre ruter i et krevende landskap.

DNT-merking i landskap som kunne vært hentet fra Ringenes Herre

Etter rådslaging og lokking med biff og bobler, ble vi lørdag enige om å gå ned fra fjellet for å ta et døgn med båt til smellvakre Taborshavn. Fjellskoene hadde fått 55 kilometer på triptelleren, det var rundt 25 varmegrader og styggvarmt å sove i telt. Fristende med båt, dusj, brygge- og strandliv da. Den lovede biffen var fantastisk, det ble multetur, bading og soling, og så sover jeg fantastisk godt ombord med stille vugging og klukking av sjø mot skroget.   

 

Sørøya er vakkert, både over og under vann.

 

Taborshavn badet i sol og 25 varmegrader.

Sørøya er bare helt fantastisk! Takk for eventyret!
I’ll be back!!

Altaposten har delt en del av innlegget mitt her: Fantastisk tur på den grønne øya i nord. hits