Og slik gikk det med meg i NM Nordisk trap

hitsAlle skjønner at jeg er skikkelig erfaren i dette gamet når jeg annonserte i sosiale fora at jeg var på tur til NM i jegertrap, – og jeg egentlig skulle delta i NM i Nordisk trap.

Flaggborgen i Neiden

Jaja, det er ikke så greit for en fersking å skille alle disse konkurransegrenene og hvem som arrangerer hva. Jegertrap er altså en konkurransegren med leirdueskyting innenfor Norges Jeger- og fiskerforbund. Nordisk trap er en gren innenfor Norges sportsskytterforbund. Jeg tenker jeg kommer til å huske dette fra nå av…

Klar for avgang
I vår har jeg faktisk trent masse, som noen har fått med seg. Jeg har brukt noen timer på skytebanen, skutt noen kasser skudd og har smadret noen leirduer. Problemet er at jeg ikke har hatt nok mengdetrening og resultatene svinger. På en god dag går det skikkelig godt, på en drittdag kan det gå ganske dritt, -rett og slett. 


Når det skulle være NM i Neiden, rett utenfor Kirkenes, så tenkte jeg at “Ka farsken, det hadde vært skøy å delta. Om ikke annet så for å støtte opp under et slikt arrangement i lille Neiden”. Så da meldte jeg meg på og heiv meg som nevnt i trening. 

Forskere hevder at det kreves minst 10.000 timers trening på noe for å bli skikkelig god. 

Det tror jeg på og derfor hadde jeg ingen store forventninger til plassering i NM. Jeg gledet med til tur, til å møte masse hyggelige folk og håpet å skyte mot mitt beste. Med det så tenkte jeg at jeg kunne havne et stykke rundt midten av lista i min klasse (K2). 

Pikefossen rett syd for Masi

Jeg og broder`n kjørte sammen til Neiden i flott kjørevær. Vi tok en liten stopp for å se på vannføringa i Pikefossen, rett sør for Masi, og stoppet på tollstasjonen i Garigasniemi for å registrere hagla mi inn i Finland (den har ikke fått eget pass enda). 

Finlenderne får liksom til å lage vei, selv i ødemarka.





Et par treningsserier ved ankomst Neiden.


Framme i Neiden skjøt jeg et par treningsserier torsdagskvelden og det funket fint. Helt på det jevne og opp mot bestenotering. Meget fornøyd tok jeg kveld og var klar for å delta i NM, type Norgesmesterskap!! 

Vi bodde på hotell i Kirkenes, og det var deilig. Helt til Martin Måke begynte å tigge mat på romvinduet.

En del av turen var hotell og chillax




– og midnattsol

Martin Måke banket på og syntes nok at han også burde få mat.
Siste forberedelser: Sy på obligatorisk merke som viser hvor kolben forskriftsmessig skal plasseres før dua ropes opp.


Fredagen startet moroa. Det var kraftig vind og skikkelig vanskelige forhold. Til å være et NM, så var det mange bom, selv på de råeste skytterne, så dette tok jeg helt rolig. Jeg gjorde mitt beste under de forholdene som var og gikk fornøyd av banen etter første serie. 

Måtte kjappe meg å ta screenshot, – før resten fikk skutt flere serier. PS! Serie 3 var skikkelig nedtur.


I neste serie var jeg helt rolig, skjøt kontrollert og hadde god flyt de første 15 skuddene (av 25). Hm, tenkte jeg der jeg sto, dette kan jo bli veldig bra. Hvis jeg klarer meg med et par bom på de siste 10 skuddene, så kan jeg klore meg inn blant de 3 øverste.


HUSKEREGEL: IKKE TENK PÅ RESULTATER!!!!


Venstrefoten min begynte å leve sitt helt eget liv og skalv så det kjentes som å stå på klinkekuler å skyte. Jeg bommet på 6 av de siste skuddene……. Og jeg som ikke var nervøs i forkant. Aaargh!

Neste serie gikk skikkelig rævva og da tenkte jeg at jaja, da er løpet helt kjørt og det er ikke noe mer å stresse for. Så var det vinden, og regnet og sludden da, duene hoppet opp og ned og dueskårene kom i retur. Forholdene var kjempevanskelige og flere skjøt langt under par.





Så, før nest siste serien min var jeg helt rolig. Startet meget bra og bakerst i hodet tenkte jeg at dette går jo flotters, kanskje jeg kan skyte mot mitt eget beste på denne serien i alle fall.

HUSKEREGEL: IKKE TENKT PÅ ANNET ENN DET NESTE SKUDDET!!!

Høyrefoten min begynte å skjelve så jævlig at jeg ikke hadde styring på den i det hele tatt. Pusten var rolig, pulsen ok, men foten dirret så inn i hampen. På de 10 siste skuddene bommet jeg på annenhver due.

Det er rart med det, selv om jeg dro uten forventninger om høy plassering, så håpet jeg å skyte slik jeg har gjort på hjemmebane. Men å trene på bane uten annet fokus enn teknikk blir noe annet enn å stå i konkurranse og vite at hver treff telles, og hver bom også. Men, totalt så er jeg meget fornøyd med resultatene. Jeg havnet midt i min klasse og har vel en 7-8000 timer igjen å trene før jeg blir skikkelig god, og så trenger jeg konkurransetrening. Masse!! Eller spjelking av beina, så de holder seg i ro neste gang.

Nå har jeg skyteferie, planlegger noen turer, en tur i elva og skal/må legge nytt tak på huset.

Jeg kom til slutt på 4.plass og er kjempefornøyd, tross alt.
#nordisktrap #nmnt #nmnt2019 #beretta




Kvinnesatsinga vår i sjølvaste rikskringkastinga

hitsVi i Alta JFF har et helt rått kvinneutvalg og det ses på aktivitetsnivå, på trivsel, på kvinneandelen i foreninga og blir også lagt merke til “der ute”. 

Fersking klar for fiske i selveste Altaelva.

Å få et kvinneutvalg til å fungere godt fordrer at hele lokalforeninga er innstilt på det, spesielt de første årene. Styret må stå bak og støtte slik at leder for utvalget og utvalget for øvrig kan få rom til å være kreative. NJFF sitt landsmøte har bestemt at det skal satses på å øke kvinneandel i NJFF og det har Alta JFF tatt på alvor i flere år. 

Kine og Tina med roer Bernt. Fisk fikk de jaggu også.

Folk fra alle utvalg stiller opp og hjelper med utstyr og som instruktører, roere, kaffekokere, vaffelsteikere, sjåfører, kanoansvarlig, foredragsholdere og sååååå videre. Det er helt rått å se, spesielt hvor mye tid folk bidrar med. Noen bruker mye mer tid enn gjennomsnittlig, men det supre er at når mange bidrar, så blir det overkommelig for alle. Da kan det fortsette å være morsomt og ikke bli pes. Sånn vil vi ha det og kvinneutvalget vet å sette pris på sine hjelpere. 

Sommernatt ved elva, det kan nesten ikke bli bedre.

Mens Grete og utvalget hennes styrer for å få alt klart til årets Damedøgn i Altaelva, som faktisk har vokst til tre døgn, så hadde NRK lyst å høre litt om det som gjøres her opp hos oss. Flott det, vi vil ses og gjennom det rekruttere flere damer til aktivitetene som vi digger sjøl. 

Her er jeg ja, langt uti elva og strever med å få flua dit jeg vil…

Her er lenke til artikkelen: nrk.no

Fjorårets vinnere av Elvequiz: Meg, Sofie og Dan, sammen med leder i kvinneutvalget Grete S. Haldorsen. I år har vi spisset kompetansen om Donald og fotball og satser på seier igjen.


Vi ses på Damedøgnet! 
Husk å ta med en god stol! Vinnerstolen i fjor var polstret, hadde nakkestøtte, koppholder og telefonlomme, -må vite☺.