Damedøgn i selveste Altaelva altså.. – Ikke bare ett, men tre – 3 – døgn. Hurra!

Kvinneutvalget i Alta JFF inviterte ferskinger på opplæringsfiske og da var jeg helt 100% sikkert den aller første som sendte påmelding til kvinnekontakt Grete. Og ikke nok med det, dattera mi Andrea ville også være med – her snakker vi kvalitetstid med odelsdattera, rekruttering til fluefiske og sosialt friluftsliv med flotte folk: Skikkelig kinderegg!!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Andrea er bitt av laksebasillen!!!

Det var greit å pakke til denne turen: Mat, drikke, klær. Resten sto kvinneutvalget for. De hadde ordnet klart fiskeutstyr, vadere, fluer, gamme til overnatting, feltsenger og instruktører. Dette er Camp Villaks for damer og det ble skikkelig drømmehelg.

Jeg og dattera mi Andrea har vært på fluekastekurs for mange år siden, men når man ikke har fiskeutstyr så blir det ikke til at man får øvd noe mer. Dessuten er tørrtrening noe av det aller kjedeligste jeg vet, enten det er med hagle hjemme eller fluestang med ulldott i enden av snøret. KJEDELIG!!!

Uansett, full av pågangsmot og iver trakk vi strå om rekkefølge på fisket og kastet oss ut i det.

Fiskelykke og dermed smittet av laksebasillen ;-). Foto: Stian Hammersvik

Og overraskende nok, da snøret skulle uti, så ble det rett og slett en del klabb og babb. Heldigvis hadde vi utrolig dyktige og supertålmodige instruktører med oss. Stian hadde i starten fokus på å «Fiske funksjonelt» og når smålaksen (i Alta kalt grilse) hoppet fem meter fra meg uti elva, så skjønte jeg at det er mulig å starte laksefiskekarrieren min på tross av langt under middels dårlig kasteteknikk.

Men, tenk selv å få gjøre det, å få være kløne, men med laks, grills og ørret som hopper meterhøyt rett i nærheta. Det er helt vilt! I tre magiske dager fikk vi oppleve dette. Jeg følte meg så utrolig heldig som var med på dette og strever med å klare å gjengi hvor utrolig flotte døgn vi hadde.

 

Magisk natt ved og i elva.

Jeg er jo, som leder i Alta JFF litt programforpliktet til å kaste meg med på en del av det som skjer i regi av foreninga, men min datter Andrea var med fordi hun hadde mulighet og lyst. Hun skulle være med fra fredag etter jobb til lørdag kl 12 (det fiskes ikke mellom klokken 12.00 og 18.00) og skulle være sammen med venner på lørdagskvelden. Etter å ha klønet litt i starten, mestret hun kastinga bedre og bedre, og lørdag morgen landet hun en grills. Konsekvens: Avmelding fra vennekveld og hun ble til søndag i elva. 

 

Meg med en flott sjøørret og lange armer, slik det skal være på fisketrofèbilder:-). Foto Grete S. Haldorsen.

 

 

Man må holde kastearmen varm i sommernatta. Foto: Ingrid Klykken

 
Birte fra Jessheim hadde lest om damedøgnet/døgnene på nrk.no og som førstegangsfisker med fluestang var hun rimelig overfornøyd med å få tre døgn i Altaelva. Hun meldte seg til og med inn i Alta JFF i samme slengen. Den yngste med på luksusfisket var Andrea på 21 år og den eldste var 70, og alle moillkoste seg. Skikkelig! Er ikke dette fantastisk flott? Det er dette som er en av de mest verdifulle tingene og som motiverer meg mest med jobben jeg gjør innenfor NJFF. Det å få bidra til at vi får fortsette å høste av naturen og at vi driver med aktiviteter som passer for alle. Ingen ekskluderes i dette selskapet.  

Andrea og jeg har konkludert med at vi skal melde oss på korttrekking neste år. Vi skal fiske mer, men må bare få alliert oss med noen som har båt og kan stille som roer;-)!!! 

Instruktør Kai og lydhøre damer.

 
Altaposten hadde en flott artikkel om damedøgnene: Lenke
PS! Man får ikke lest hele artikkelen uten å være abonnent.

 

Andrea med flott grilse. Foto: Grete S. Haldorsen

Trur jeg har dratt noen meter snøre over denne pekefingeren. i løpet av damedøgnene…

Kvinneutvalget i Alta JFF: Dåkker e bare rågod! Takk for en fantastisk, magisk, utrolig flott langhelg i Altaelva.

Fra Blogspot: August 2019

Pukkellaks. Foto NJFF

 
Pukkellaksen er en stillehavslaks som har blitt satt ut i Nord-Russiske elver med ujevne mellomrom fra 1960-tallet og framover. En stund så det ut som om den ikke klarte seg spesielt godt i våre kalde farvann, men de siste 20 årene har det blitt observert og fanget mer og mer pukkellaks i elvene våre her oppe (Kilde: Store Norske Leksikon: snl.no). Kanskje på grunn av klimaendringer og varmere hav? 

I forbindelse med det internasjonale Villaksåret 2019 har Finnmark JFF arrangert Villaksseminar denne uka. Jeg har vært med å planlegge seminaret og gledet meg til å høre status omkring laksestammene våre, inkludert den nye styggingen vi har fått mye av; Pukkellaksen.

  
En av fordelene med å ha et sterkt forbund for interessegrupper, slik som Norges Jeger- og fiskerforbund er for jegere og fiskere, er å kunne rette fokus mot det som interesserer oss, -eller bekymrer oss. Denne gangen fikk vi mulighet for å sette fokus på potensielle trusler mot villaksstammen vår, og pukkellaksen er en trussel. Vi vet ikke ennå helt hvor alvorlig trusselen er og jeg mener at vi må være på hugget og være føre var.

På seminaret var det forelesere fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, Miljødirektoratet, FeFo, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI), Norske Lakseelver og forskningsinstituttet NOFIMA. Dette er folk med peiling på laks og alle var enige i at vi må ta invasjonen av pukkellaks på alvor. Vi vet ikke nok om hvor stor risiko pukkellaksen innebærer, men en trussel er den. Det er alle enige om.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

 

Seminarbevertning med stil: Halloween-tema!

 

Altaposten: Pukkellaksen er svært aggresiv
Altaposten: FeFo ønsker en helhetlig forvaltning

Andrea med fangst på Damedøgnet i sommer. Neste år tar vi storlaksen, – og vil ikke se en eneste pukkellaks i Altaelva!!

#friluftsliv #laks # Altaelva # laksefiske # Pukkellaks #fiske

Vi i Alta JFF har et helt rått kvinneutvalg og det ses på aktivitetsnivå, på trivsel, på kvinneandelen i foreninga og blir også lagt merke til “der ute”. 

Fersking klar for fiske i selveste Altaelva.

Å få et kvinneutvalg til å fungere godt fordrer at hele lokalforeninga er innstilt på det, spesielt de første årene. Styret må stå bak og støtte slik at leder for utvalget og utvalget for øvrig kan få rom til å være kreative. NJFF sitt landsmøte har bestemt at det skal satses på å øke kvinneandel i NJFF og det har Alta JFF tatt på alvor i flere år. 

Kine og Tina med roer Bernt. Fisk fikk de jaggu også.

Folk fra alle utvalg stiller opp og hjelper med utstyr og som instruktører, roere, kaffekokere, vaffelsteikere, sjåfører, kanoansvarlig, foredragsholdere og sååååå videre. Det er helt rått å se, spesielt hvor mye tid folk bidrar med. Noen bruker mye mer tid enn gjennomsnittlig, men det supre er at når mange bidrar, så blir det overkommelig for alle. Da kan det fortsette å være morsomt og ikke bli pes. Sånn vil vi ha det og kvinneutvalget vet å sette pris på sine hjelpere. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sommernatt ved elva, det kan nesten ikke bli bedre.

Mens Grete og utvalget hennes styrer for å få alt klart til årets Damedøgn i Altaelva, som faktisk har vokst til tre døgn, så hadde NRK lyst å høre litt om det som gjøres her opp hos oss. Flott det, vi vil ses og gjennom det rekruttere flere damer til aktivitetene som vi digger sjøl. 

Her er jeg ja, langt uti elva og strever med å få flua dit jeg vil…

Her er lenke til artikkelen: nrk.no

Fjorårets vinnere av Elvequiz: Meg, Sofie og Dan, sammen med leder i kvinneutvalget Grete S. Haldorsen. I år har vi spisset kompetansen om Donald og fotball og satser på seier igjen.

Vi ses på Damedøgnet! 
Husk å ta med en god stol! Vinnerstolen i fjor var polstret, hadde nakkestøtte, koppholder og telefonlomme, -må vite☺. 

Sommerferien 2018 går inn i historien som den mest aktive ferien jeg noensinne har hatt. Først Road-trip i Finnmark og Jakten på Perleturer med Kari, fisketurer, en haug med dagsturer og nå har jeg vært fra tirsdag til lørdag på fjellvandring pluss en dag på båttur på den vakre, grønne og steinete Sørøya sammen med tre gode venner av meg; Inger-Marlen, Trond og Ann Siri.

For de som ikke er kjent i Finnmark, så ligger Sørøya på kysten av Vest-Finnmark, omtrent en times fergetur fra Øksfjord. Sørøya er Norges fjerde største øy og faktisk Norges største øy som ikke har fastlandsforbindelse, ja utenom Svalbard da. Øya er delt mellom Hasvik kommune og Hammerfest kommune og det bor sånn omtrentlig tusen mennesker på hele øya (Kilde: Wikipedia). 

Leirplass i Makkvika

Trond er fra Breivikbotn på Sørøya og vi har vært så heldige å få være med han på masse turer i hans fjelltrakter de senere årene. Denne gang var alle klare for en litt mer krevende tur og var godt forberedt til det. En klassisk måte å tilpasse en slik tur til alles formnivå er å differensiere børra som skal i ryggsekken. Jeg tenker at det var kjempebra at Trond, i tillegg til å bære brordelen av det vi skulle ha av felles ting, hadde drasset med seg solo og farris i litervis. Totalvekta senket farten på han til et nivå som gjorde at jeg bare nesten holdt på å dø og faktisk overlevde turen med æra i behold. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi ble fraktet med åpen båt fra Dønnesfjord over til Makkvika. Det høres ikke ut som et fristende sted å ta første overnatting, men du verden så vakkert. Med ryper kaklende i fjærsteinene, elva som rant forbi leirplassen, strålende vær, flat og fin leirplass, og et skikkelig grillmåltid hadde vi en magisk kveld ved bålet.

Svett og varm, her går det oppover.

Så var det slutt på slaraffenlivet. Turen gikk oppover, og oppover, bittelitt nedover, og så mer oppover. De to i front, med de tyngste sekkene, holdt tempo oppe og når jeg og Ann Siri syntes at en av pausene ble litt korte, så kom det fra Trond: “Dere hviler jo mens dere går”…. Snakk om nesevis type!! Jeg foreslo for Ann Siri at vi skulle smugle stein opp i sekken hans, men vi ble enig om at knærne hans trolig ville klappe sammen hvis han skulle bære mer.

Utpå dag to kom det varslede regnet. På med regntøy og trask i vei. Etter 12,5 kilometer var vi framme ved etappemålet Veidalsvannet akkurat da tåka kom sigende. Man skal ha meget stor respekt for tåke! På kysten kommer den fort og kan være tett som ertesuppe. Litt tynn ertesuppe riktignok, men like vanskelig å se gjennom. Vi var rustet med GPS, kart, kompass og kjentmann, og kursen var på det nærmeste stukket ut med halvmeters margin så ingen fare på ferde. Trond hadde til og med gått ut med drikkedepot til oss, så dere skjønner at det lønner seg å dra på tur med turvante, spreke og serviceinnstilte kjentmenn. Teltene kom opp i en fart, primusen fyrt opp, hund og klær ble lagt og hengt til tørking. 

“Vent bare litt der, mens jeg ordner klart, så skal du selvfølgelig få ligge i soveposen min og varme deg!” Hørte jeg noen sa “Bortskjemt hund”? Man skal være snill med dyrene, og siden jeg hadde glemt posen hennes hjemme, så ble det sånn.

Tåke over Veidalsvannet

Vi fisket oss videre fra vann til vann, og hadde beregnet fisk som middag fire av dagene. Fangsten holdt til en frokost, et fiskebein på tvers i halsen og en fin ørret til mammaen til Trond da vi kom ned. Det var den største av de vi fikk og fisket av …. meg…. Det ble assortert utvalg av Drytech til middag resten av dagene. Det sies at “Sult gjør god kokk” og frysetørket mat smaker faktisk godt etter havregrynsgrøt til frokost, brød til lunsjen og en lang dag med gåing.

Doktor Jensen tok affære og med pinsett fikk han opp fiskebeinet fra halsen min. Aner du brekningsfornemmelser her?

Dag tre kom varmen til Sørøya. Vi damene gikk i shorts og sports-bh, Trond i shorts og jeg kan love at vi svettet. Det finnes visst mest oppoverbakker på Sørøya og vi gikk 15 kilometer av dem denne dagen. Tia bar sin egen mat og litt av min i kløvsekken og var i tillegg drahjelp for meg opp bakkene. Ble enda mer glad i fine breton-Tia min på turen. Hun er liten, men råtøff.

Tia tar seg en hvil i sola mens vi prøver fiskelykken

Midnattssola kaster sine stråler over Jarlvannet

Jeg hadde valgt mine Alfa Lyng A/P/S Gore-tex sko på denne turen og de er nok i mykeste laget til lang tur med tung sekk. Føttene og anklene holdt allikevel, men skoene holder ikke vannet ute. Resten av turfølget var tørre, mens jeg var gjennomvåt på beina. Jeg dro på sportsbutikken med dem mandagen etter turen, og de sa at “Slik skal det selvfølgelig ikke være” og tok skoene inn for reklamasjon til Alfa. Bra!    

Inger Marlen, Trond, Tia og jeg pauser på i varmen.

Inger Marlen og Ann Siri bader av seg dagens svette i Gjertrudvannet og det er ganske greit å få vasket skrotten før deling av telt.

I høyden traff vi på merkene til den helt nye, ti mil lange ruta til Den Norske Turistforening (DNT); “Sørøya på langs”. Merkesteinene sto med kort mellomrom og er enkle å følge. Godt tiltak for å ha sikre ruter i et krevende landskap.

DNT-merking i landskap som kunne vært hentet fra Ringenes Herre

Etter rådslaging og lokking med biff og bobler, ble vi lørdag enige om å gå ned fra fjellet for å ta et døgn med båt til smellvakre Taborshavn. Fjellskoene hadde fått 55 kilometer på triptelleren, det var rundt 25 varmegrader og styggvarmt å sove i telt. Fristende med båt, dusj, brygge- og strandliv da. Den lovede biffen var fantastisk, det ble multetur, bading og soling, og så sover jeg fantastisk godt ombord med stille vugging og klukking av sjø mot skroget.   

Sørøya er vakkert, både over og under vann.

Taborshavn badet i sol og 25 varmegrader.

Sørøya er bare helt fantastisk! Takk for eventyret!
I’ll be back!!

Altaposten har delt en del av innlegget mitt her: Fantastisk tur på den grønne øya i nord. 

Fredag til lørdag har jeg tilbrakt ved og i vakre Altaelva, sammen med fiskeglade damer og dyktige instruktører. Kvinneutvalget i Alta jeger- og fisk arrangerte damedøgn, med spennende faginnlegg, fluekastekurs for nybegynnere og fiske i elva sammen med instruktør.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Fersking klar for laksefiske

Sammen med andre ferskinger har jeg fått prøve meg på fluefiske og har innsett en ting: Jeg er ikke født med ei fluestang i handa. Trøsten er at det er ingen andre heller, så da er det nok bare trening som må til. Jeg har deltatt på fluekastekurs for noen år siden, men har ikke øvd noe etter det. Møtet med alle knutene, fortom og synkeline, flyteline, skyteline, skyteklump og så videre har gjort terskelen til ei skikkelig dørstokkmil, som jeg ikke har kommet meg over på egen hånd. 

Sosialt rundt bålet.

Sovefasiliteter

Jeg fikk instruksjon på kastingen og etter en del plunder, følte jeg meg ganske flink der jeg sto med vann nesten til midja og kastet.  

Der står jeg, langt uti elva.

 
Så skulle jeg fiske fra båt og på grunn av plasseringa i strømmen måtte jeg kaste med stanga på venstre side av meg. Det føltes som om jeg skulle skrive med venstre hånd. Når ingen av bevegelsene er automatisert, så blir det mange ting å holde orden på. Jeg måtte konsentrere meg skikkelig for å få til å holde snøre med høyre pekefinger og stanga med resten av handa. Så måtte jeg passe på å ikke få snøret inn i båtmotoren, og i alle fall ikke få flua fast i nakken til roeren. Jeg sjekket at han hadde på seg briller og caps, men lurte på om han ikke heller burde hatt på seg helhjelm med fullvisir. Alt dette mens båten rørte seg i stryket og jeg så at fisk hoppet uten at jeg klarte å kaste flua dit den skulle. Argh!  

Ser du 20-kilos laksen i bunnen av båten?

Erfarne roere liker å fortelle at de har rodd inn masse fisk, så jeg ba Bernt om å ta ansvar og ro inn en laks til meg. Så, på tur tilbake til leiren, dorget jeg mens han rodde…. Tror det faktisk heter å “baute”, men jeg tok det i alle fall ikke som et kompliment for kastingen min… Han klarte ikke å ro inn fisk til meg, men du grønneste for et flott døgn vi har hatt ved elva.

Noen som er smittet av laksebasillen?

Oppsummert utbytte etter fiskedøgnet i Altaelva: En av damene dro inn en grills, vi fikk flere ubrukelige harr, to redningsvester ble våte og blåste seg opp, jeg har vært sammen med masse hyggelige mennesker – nye og gamle kjente, har lært masse og dørstokkmila for fluefiske er bare en kilometer nå. 

Vinnere av elve-quiz.

En schwæær applaus og takk til kvinneutvalget i AJFF for at dere har fått til dette!