BARE 975 SKUDD IGJEN….

I dag har kvinneutvalget i Alta JFF arrangert  haglekurs for 25 damer, med teori og praksis.

Vern av hørselen er viktig. På jakt er det de aller færreste som har hørselvern på. I noen disipliner er det påbudt å bruke briller.

 

Knut Saxe Kjeldsberg er bare helt fantastisk kunnskapsrik og flink, og guidet damene gjennom teori og sikkerhet, sikkerhet og sikkerhet. Så dere, husk på at sikkerhet er aller, aller viktigst!!! Et lukket våpen skal anses som ladet og behandles deretter!! Knut har skutt konkurranser og jaktet mer eller mindre hele livet og har til og med trent det engelske damelandslaget i ulike konkurransegrener på hagle, så her snakker vi om kompetansebank! tillegg stilte vi 7-8 instruktører til den praktiske delen av kurset.

Grete og Knut ønsker velkommen til 25 ferske hagleskyttere, alle damer:-) Corona-meteren og utvortes spriting overholdes.

 

Her følger kortversjonen av dagens teoriøkt:
Mange slurver med vedlikeholdet og det er jo litt kortsiktig. Fett er viktigst. Alle deler som rører seg eller rører annet metall må settes inn med fett. Ha en pussestokk tilgjengelig og dra gjennom løpene jevnlig. Av og til trengs en god puss, og det må man lære seg. Første gang kan man ringe en venn for å få hjelp til dette, eller møte opp på en skytebane og spørre om noen kan vise hvordan dette skal gjøres. For å beskytte hagla bør man tørke over løpene med fett av og til for å unngå rust. Spør etter utstyr til dette hos en våpenhandler, sportsforretning, Biltema e.l.

Du må skaffe deg et par klikkpatroner som du bruker for å spenne ned hanene. De bør ikke stå i spenn ved lagring. Løs også ut Topleveren (den “spaken” du skyver til høyre for å åpne hagla). Igjen; Ring eventuelt en venn for hjelp første gang.

I følge Knut, så skifter damer noen ganger på hvilket øye som er dominant. Menn har visstnok et Master-øye. Hvis man skifter “Master-øye”, så kan man trene inn at man skyter med et øye delvis eller helt lukket. Høyreskytter må holde høyre øye åpent! Ikke lukk begge øynene! Det er upraktisk og ikke kompatibelt med sikker skyting!!

Knut kjører teoriøkt med 25 ferske skytterdamer

På bane skyter vi med størrelse 7 på hagl. Større hagl har større avlivingseffekt enn små hagl, men det er flere hagl i en patron når det er små hagl. På tidlig høstjakt på rype starter man ofte med størrelse 6 eller 7 og så øker man til større hagl utover jakta = lavere tall (f. eks. 4). Hagle er laget for jakt på bevegelige mål og maks 25-35 meters hold. Utover dette er det flaks om man treffer godt og skadeskyting vil vi aller helst unngå.

På skytebanene i Norge er de aller fleste skyttere menn. Knut forteller at når det da kommer damer på banen, så er mennene veldig behjelpelig med råd og veiledning. Av aller beste vilje, så gir alle gode råd. Noen ganger til og med samtidig. Det er lurt å velge en eller to å lytte til.

Demonstrerer og snakker om atferd på jakt.

Jeg mener det er greit å trene inn en avslappet og god beinstilling på bane. Når dette er automatisert, så stiller man seg automatisk i grei posisjon også på jakt, selv om en fot står i myra og den andre på ei tue. Plasser føttene i skulderbreddes avstand, med høyre fot ca. kl. 13 og venstre for ca. kl. 14/15 i forhold til skyteretning. Ta en liten knekk i venstre kne (for høyreskyttere), da har du god tyngdeoverføring framover, god bevegelighet og godt rekylmottak.

Alle nybegynnere starter med noen blåmerker på armen på grunn av dårlig montering. Tørrtren hjemme! Monter kolben godt mot skuldra (avtrekkerarm litt ut fra kroppen for å få en god plassering av kolben) og legg kinnet så langt fram som mulig på kolben med begge øynene på en vannrett linje. Ikke bikk hodet til en av sidene! Der skal hagla ligge ved hver montering. Begynn ferdig montert og senk deretter kolben litt for å trene på å montere. Det er upraktisk å gå på jakt med ferdig montert hagle, så kast deg ut i det og øv på å montere. Man må/bør øve til man får samme montering hver j…..gang. Da er bevegelsen automatisert og man kan fokusere på neste del av skytingen.

Sikkerhet, sikkerhet, teknikk og sikkerhet:-)

 

Når rypa (eller lerdua) går, så få kontakt med den i kornet og trekk av i det du drar forbi den. Fortsett bevegelsen, da er du klar til neste skudd hvis du mot all formodning skulle bomme på det første skuddet. På bane har du bare et skudd, men øv inn bevegelsen. På jakt har du to skudd. Knut forteller at 75% av bommene er bak og under dua, og dette gjelder OFC på jakta også. En centimeter bak dua er bom og en meter foran er kjernetreff!! Tips: Kroppen følger dua, armene holder bare våpenet. Pek på dua med venstre kne (for høyreskyttere)!

 

Og dere: Ikke mist motet. Alle har vært nybegynnere og etter 1000 skudd, da begynner man å skjønne hva man driver med, sier Knut. Etter dagens skyting har disse ferske skytterdamene bare 975 skudd igjen til de ser lyset. Tørrtrening foran speilet hjemme vil garantert gjøre veien enklere. Øv helst inne, da det ikke er sikkert naboene setter spesielt pris på at du står på terrassen og sikter med ei hagle….

Både deltakere, støttepersonell, instruktører og jaktklare hunder koste seg på banen i dag. Tina og Lotta er klare for jakta nå❤️

 

Damene var skikkelig flinke og det gikk skikkelig framover på banen i dag. Det ble mange gode treff og både instruktørene og kursdeltakerne koste seg.

Dette er god investering i sikker og treffsikker jakt, -og da blir jakta mye morsommere. 

Sørøya i mitt ❤️

Hva er vel sommeren uten noen dager på Sørøya? For sjette år på rad har jeg vært sammen med tur-gjenget mitt i en kortuke på vakre, spennende og utfordrende Sørøya.

Båt i solnedgang? Klisjé, men hærlig vakkert når man er tilstede:-)

 

Trond og Ann-Siri plukket meg og Inger-Marlen opp i Øksfjord, vi bakket over til Sørøya og la oss til ved en fortøyning i Meltefjord. Jeg har et kneskjell som i følge ortopeden har hoppet ut av plassen sin, så for å spare meg litt klatring, så trakk vi gummibåten opp til Meltefjordvannet og jeg fikk rodd over vannet, riktignok med all bagasjen også, men det sparte kneet mitt for en god time med sekk i temmelig ulendt terreng.

I år dro vi gummibåten opp til Meltefjordvannet

 

Derfra gikk det oppover, så nedover, litt bortover, oppover og nedover. Sånn er det på Sørøya. Det er bratt, det er stein og grønt, det er rått og bare utrolig vakkert.

Vi svettet oss opp liene, så og si uten pause. Det var inni hampens med mygg og da stopper man ikke mer enn nødvendig. Litt oppe i høyda kom det et vinddrag, myggen klamret seg fast i lyngen og bålkvelden var reddet.

Trond forsøker å sikre mat til gjenget
20-minutters fiske fra samme stein og middag til meg og Tia var sikret. Til sammen fikk vi 11 fine ørret på en liten fiskeøkt.
En god soldat hviler mens han/hun kan.

 

Kjølebag

Etter et par døgn på vandring og bardunering av telt som var på tur å flate ut i storm, så ble været helt sjukt bra og altfor varmt til å vandre rundt på fjellet. Terrenget i enkelte områder på Sørøya er ikke til å spøke med, selv i finvær, så vær varsom. Det er lett å miste balanse i steinur og lyng over hull kan være lumsk. Konferer med lokalkjente hvis du ikke har tenkt å følge oppmerkede stier og slå deg ned hvis havtåka kommer rullende innover deg! Just saying!

Meg på tur ned mot båten etter tre dagers vandring i fjellet.

 

Vi tok korteste vei (=bratt som f…) tilbake til båten, og gikk oss rett og slett værfast i Taborshavn, i år igjen. Et par dager med sol, bading, plukke de første multebærene og bare nyte at livet kan være så bra er ganske så passende. Så det gjorde vi.

Obligatorisk værfast i Taborshavn, det skjer altså hvert eneste år🙄
Dessert: Panna cotta med nyplukkede multer glasert med brunsukker og Vianvang

Men, hvor lenge klarer fire turglade mennesker å ligge i ro? Akkurat så lenge. Vi kastet loss og kjørte til Sørvær for å bunkre vann, smågodter og spise is.

Deretter rundet vi Sandfjorden og Ofjorden og ankret opp i Ytter-Bøle. Sandstranda der altså! Det er nesten ikke mulig. Holder fast på det jeg har sagt tidligere: Flaks for oss at vi ikke har høyere gjennomsnittstemperatur her oppe, for da hadde strendene på Sørøya vært som stranda i Barcelona, -overbefolket!

Ann-Siri nyter båtlivet og utsikta til Bølestranda

 

Lise (Altaturer-Lise) (anbefales: Altaturer.no ) og Knut kom med båt fra Hammerfest-siden og ankret opp sammen med oss. Alle hadde lyst til å få sett Bølehula, der det overvintret folk evakueringsvinteren 1944/45. Til sammen stakk omtrent 1000 mennesker fra Sørøya seg vekk i huler, telt, gammer og lignende. Ingen av dem forventet at det skulle bli vår igjen før krigen var over.

Vi måtte lete litt før vi fant inngangen til hula, den lå litt oppi ura og umulig å se fra sjøen. På steinene var det mye skarpe rur og vi klarte å skrape hull i gummibåten.

Vi klarte å skrape hull i gummibåten og da kom Trond Mac Gyver til sin rett 😉

Vi klatret opp og beundret glitrende bergvegg i hula og undret oss over røykrør-konstruksjonen. Det er rimelig sterkt å tenke på at her levde “huleboerne” i månedsvis. På vinteren!

På tur til Bølehula. Her overvintret 8-10 mennesker under evakueringa 1944/45
Det er ikke sikkert at de som overvintret her beundret glitrende fjellvegger, slik vi gjorde.
Jeg fant, jeg fant: En gammel skosåle.
Ann-Siri på tur ut i lyset igjen

Siste kveld før jeg skulle mønstre av for denne gang grillet vi på Bølestranda i kveldingen og gikk derfra opp på fjellet for å nyte solnedgangen. Sola går ennå ikke helt under horisonten, men når ikke hele sola ses lengre, så får den ikke hete midnattssol lengre. Fra fjellet her, med 20 grader og nesten midnattssol blir natten magisk. Jeg føler meg så heldig som får oppleve stunder som dette med supre folk. Love U!

Hvorfor ikke kysse midnattssola? Foto: Inger-Marlen
– Eller bare nyte den?

 

Takk for turen gjenget, -jeg gleder meg til neste!

Midnatt ytterst mot havgapet. Kan man ha det bedre? Nope!

 

DamedøgnX3 i selveste Altaelva

Damedøgn i selveste Altaelva altså.. – Ikke bare ett, men tre – 3 – døgn. Hurra!

Kvinneutvalget i Alta JFF inviterte ferskinger på opplæringsfiske og da var jeg helt 100% sikkert den aller første som sendte påmelding til kvinnekontakt Grete. Og ikke nok med det, dattera mi Andrea ville også være med – her snakker vi kvalitetstid med odelsdattera, rekruttering til fluefiske og sosialt friluftsliv med flotte folk: Skikkelig kinderegg!!

 

Andrea er bitt av laksebasillen!!!

 

Det var greit å pakke til denne turen: Mat, drikke, klær. Resten sto kvinneutvalget for. De hadde ordnet klart fiskeutstyr, vadere, fluer, gamme til overnatting, feltsenger og instruktører. Dette er Camp Villaks for damer og det ble skikkelig drømmehelg.

 

Jeg og dattera mi Andrea har vært på fluekastekurs for mange år siden, men når man ikke har fiskeutstyr så blir det ikke til at man får øvd noe mer. Dessuten er tørrtrening noe av det aller kjedeligste jeg vet, enten det er med hagle hjemme eller fluestang med ulldott i enden av snøret. KJEDELIG!!!

Uansett, full av pågangsmot og iver trakk vi strå om rekkefølge på fisket og kastet oss ut i det.

Fiskelykke og dermed smittet av laksebasillen ;-). Foto: Stian Hammersvik


Og overraskende nok, da snøret skulle uti, så ble det rett og slett en del klabb og babb. Heldigvis hadde vi utrolig dyktige og supertålmodige instruktører med oss. Stian hadde i starten fokus på å «Fiske funksjonelt» og når smålaksen (i Alta kalt grilse) hoppet fem meter fra meg uti elva, så skjønte jeg at det er mulig å starte laksefiskekarrieren min på tross av langt under middels dårlig kasteteknikk.

Vi øvde og øvde, fikk erfare knuter på tråden (bokstavelig talt) og Griserumpe (metafor), men Therese har selvfølgelig ikke stått for noe slikt altså:

Men, tenk selv å få gjøre det, å få være kløne, men med laks, grills og ørret som hopper meterhøyt rett i nærheta. Det er helt vilt! I tre magiske dager fikk vi oppleve dette. Jeg følte meg så utrolig heldig som var med på dette og strever med å klare å gjengi hvor utrolig flotte døgn vi hadde.

 

Magisk natt ved og i elva.


Jeg er jo, som leder i Alta JFF litt programforpliktet til å kaste meg med på en del av det som skjer i regi av foreninga, men min datter Andrea var med fordi hun hadde mulighet og lyst. Hun skulle være med fra fredag etter jobb til lørdag kl 12 (det fiskes ikke mellom klokken 12.00 og 18.00) og skulle være sammen med venner på lørdagskvelden. Etter å ha klønet litt i starten, mestret hun kastinga bedre og bedre, og lørdag morgen landet hun en grills. Konsekvens: Avmelding fra vennekveld og hun ble til søndag i elva. 

 

Meg med en flott sjøørret og lange armer, slik det skal være på fisketrofèbilder:-). Foto Grete S. Haldorsen.

 

 

Man må holde kastearmen varm i sommernatta. Foto: Ingrid Klykken

 
Birte fra Jessheim hadde lest om damedøgnet/døgnene på nrk.no og som førstegangsfisker med fluestang var hun rimelig overfornøyd med å få tre døgn i Altaelva. Hun meldte seg til og med inn i Alta JFF i samme slengen. Den yngste med på luksusfisket var Andrea på 21 år og den eldste var 70, og alle moillkoste seg. Skikkelig! Er ikke dette fantastisk flott? Det er dette som er en av de mest verdifulle tingene og som motiverer meg mest med jobben jeg gjør innenfor NJFF. Det å få bidra til at vi får fortsette å høste av naturen og at vi driver med aktiviteter som passer for alle. Ingen ekskluderes i dette selskapet.  

Andrea og jeg har konkludert med at vi skal melde oss på korttrekking neste år. Vi skal fiske mer, men må bare få alliert oss med noen som har båt og kan stille som roer;-)!!! 

Instruktør Kai og lydhøre damer.

 
Altaposten hadde en flott artikkel om damedøgnene: Lenke
PS! Man får ikke lest hele artikkelen uten å være abonnent.

 

Andrea med flott grilse. Foto: Grete S. Haldorsen
Trur jeg har dratt noen meter snøre over denne pekefingeren. i løpet av damedøgnene…


Kvinneutvalget i Alta JFF: Dåkker e bare rågod! Takk for en fantastisk, magisk, utrolig flott langhelg i Altaelva.


Fra Blogspot: August 2019

hits