Årsmøter kan faktisk være nokså underholdende

Holy Moly, for en dag!!
Først vanlig jobb, så hente bikkja og kjøre henne til barnevakten. Oppmøte kl 16.15 i årsmøtelokalet. Styremøte kl 17. Årsmøte kl 18. Ferdig kl 21.20. Hente hund hos barnevakten og så hjem og rekke litt etterarbeid etter styremøte og årsmøte før køya.
Pjuh!

Beste Tina er stødig protokollfører👍

Slitsom dag, men ganske så tilfredsstillende også. Selv om folket ikke alltid er enige og at jeg «til og med» må gå på noen kompromisser for å få avgjørelser landet, så er foreningsarbeidet i Alta JFF skikkelig fornøyelig. Ganske utfordrende, veeldig tidkrevende, morsomt, hyggelig. Rett og slett trivelig.

-Til og med årsmøter. Og, så hadde vi deltakerrekord i år. 3 % økning fra i fjor!! Det utgjør riktignok bare en person ekstra, men små seire skal også feires, er nå min mening.

Tror nesten jeg skal fortsette en stund til.
Ee, jooo, det skal jeg jo; ble gjenvalgt som leder for to nye år.

Heldige meg som får dele ut anerkjennelser til ildsjeler og får klemmer i retur:-) Foto: Ingrid Klykken (nyvalgt nestleder).

Vi har så mye spennende på plakaten det neste året, at det bare er å glede seg til å komme i gang.

Men, nåh er det kvelden her!

For spesielt interesserte blir årsmeldinga vår (med aktivitetsplaner) lagt på altajff.no i løpet av torsdagen.

#friluftsliv #foreningsarbeid #njff #altajff

Vi måtte bare ta en ekstra jaktnatt

Vi klarte ikke å dy oss: Etter pels-kurset i går dro vi opp på hytta, 100% overbevist om at reven ville komme tilbake. Helga ble rett og slett oval.

Vi kom opp til hytta kvart på 11 og siden vi måtte tidlig opp for å rekke jobb, så bar det rett i seng. Klokken 01.15 duret det i viltvarselet. Man bråvåkner da, for å si det mildt. Jeg lurte meg innpå vinduet og der, i spising, med hodet under åtestasjonen sto det en rev.

Arvid ladet rifla og jeg skulle lure opp vinduet. Men, jeg kom på (helt på egen hånd) at det kunne bli et kult bilde av reven på åtet, så jeg dro fram kamera, zoomet maks og klikket av.
Med blitz!!!!!!!

-Der dro vel den ja? Kom det tørt.

Jeg blinket tre ganger med øynene for å bli vant til mørket igjen og kikket forsiktig ut. Reven sto og kikket mot hytta. Den hadde stått med hodet ned i snøen og tydeligvis ikke helt fått med seg hva som skjedde. Et par sekunders speiding, så spiste den videre.

– Og da falt den.

Selfie med nattens fangst

 

Jeg fikk forresten spørsmål fra en hyggelig leser om åtestasjonen vår og vi har en fra MTM Skogsservice, med tidsinnstilling for sprederen. Vi måtte lete litt for å finne pellets som ikke setter seg fast i sprederen, og fikk etterhvert tak i et parti med valpefor som var gått ut på dato. Pelletsen er små og runde, så de ramler lett ned i sprederen. Dette har slått godt an hos Mikkel, og hos hundene våre også, for den saks skyld.

Åtestasjonen med spreder og påmontert viltvarsel.

Valpeforet er fra et dyrt merke, men jeg fikk dem for 20kr./sekk og hamstret, så revene rundt hytta er chubby og har nydelig, blank pels.

Godt opplyst åtestasjon. Reven er vant til det grønne lyset og ser ikke ut til å bry seg.

Planen er å bruke reveskinnene og jeg kommer tilbake med eget innlegg fra gårsdagens pels-kurs.

#friluftsliv #revejakt #jakt

Hva har du på nattbordet ditt?

I går dro jeg på hytta for å se om det kunne dukke opp en rev eller to. Jeg kom opp i kveldinga og gjemte bilen bak hytta. Det er en test for å se om bilen har vært med på å holde reven unna de siste helgene. Hundene fikk såvidt gå ut for å gjøre sitt aller mest fornødne, så rett inn igjen.

Viltvarselet på ON, lørdagsgodteri og god bok, og så krøyp jeg til køys. Jeg har utsiktsplass til reveåtet fra senga på hemsen, så rifla ligger klar.

Bare et ladegrep, så er rifla klar.

Klokken 3 i natt våknet jeg og kikket til side og ut av vinduet. Der var det jaggu en rev, men i utkanten av det opplyste området, sånn cirka 60 meter unna og fortsatt utenfor viltvarselet sin sone. Kan love at jeg bråvåknet!

Jeg slo av viltvarselet, som ligger på nattbordet, og lente meg fram for å lure opp vinduet. Da sto det faken meg en rev nesten rett under vinduet, sånn omtrent 15 meter unna meg. Og den kikket opp og så rett på meg! Freeze! Jeg prøvde å være helt stille, pustet faktisk ikke på masse sekunder. Men puls, skikkelig adrenalin-kick!

Får å få vinduet enkelt og stille opp, så har jeg kilt en papirbit mellom karm og vindu. Når jeg da trekker vinduet inntil er det enkelt å åpne det stille og rolig. Med -20 ute, så er det ikke fristende å sove med vidåpent vindu. Det hadde vært prototype på å «Fyre for kråkene».

Rev nr. 2 slapp blikkontakten med meg og ruslet rolig ut i mørket. Rev nr 1 hadde tydeligvis skjønt at noe var utenom det vanlige og var borte han også.

Som oftest kommer reven tilbake igjen når den ser at ting har roet seg, så jeg ladet rifla, åpnet vinduet, trakk dyna over meg og ventet.

Men neida, ingen rev. Etter en halv time ga jeg opp, men ikke helt. Jeg slo på viltvarselet og lot vinduet stå vidåpent. Dette er gluggejakt etter min smak: Sove i god seng, og bli vekket hvis Mikkel og kompisen kommer på åtet.

Ingen rev i sikte

Revene kom ikke tilbake i natt, men det er fristende å kjøre opp igjen i kveld. Hytta er 40 minutters kjøring fra Alta, så det er enkelt å dra herfra og rett ned på jobb.

Men først, skitur med hundene nå og så skal vi arrangere vilt-kurs i Alta JFF i ettermiddag, så jeg må ned til Alta uansett.

#friluftsliv #jakt #revejakt #gluggejakt

 

 

Planen er valper i hus

Tia er jo den flotteste, peneste og flinkeste Breton i verden, så da er det helt klart at hun bør få etterkommere. Det er jo selvfølgelig min egen kjempesubjektive vurdering av henne, men hun har gode avlstall fra Breton-klubben og dermed er det ikke bare min mening. Avlstall er poengberegning av hundens utseende, jaktegenskaper og helse.

For å få disse tingene vurdert må man stille på hundeutstilling, få tatt røntgenbilder av hundens hofter og gå på jaktprøve. Det siste gjelder selvfølgelig bare for jakthundraser. Planlegging av valpekull startet derfor egentlig for fire år siden med å trene fram mot jaktprøve, stille henne på utstilling og få tatt røntgen av hofter. Jeg hadde i utgangspunktet ingen konkrete valpeplaner, men tenkte at hvis Tia viste seg å bli en god hund, så ønsket jeg å ha muligheten til å sette valper på henne med raseklubbens velsignelse. Da må avlsegenskapene dokumenteres, slik raseklubben anbefaler. Det er jo greit å sikre muligheten.

For et år siden bestemte jeg meg endelig for at det skulle bli valper. Jeg kontaktet avlsrådet i Breton-klubben og ba om råd. Gravør ble anbefalt og eier kontaktet. Fine Mozart skulle bli pappa (han heter det, -hunden altså). Jeg hadde beregnet at Tia skulle ha neste løpetid i slutten av april og det passet perfekt i forhold til å ha valper om sommeren.

Men, neida. Tia fulgte ikke oppskriftsboka og løpetida kom halvannen måned etter planen. Med omtrent 60 dager drektighet og så 8 uker med valper før de sendes til sine nye hjem, så ville jeg hatt valper i hus i rypejakta. Det går IKKE, så parring ble utsatt til neste løpetid.

Jeg har lest meg opp på løpetid, parring og drektighet og for to uker siden var løpetida i gang. Mange kilder, blant annet dyreklinikk.no   , anbefaler at tispa må være i god form, men ikke for tynn ved paring. En hypotese er at for eksempel rev og ulv føder færre valper i magre år og flere når det er godt med mat. Dyreklinikk.no anbefaler valpefor og egg fra starten på løpetid og fram mot parring. Med andre ord: Godt med næringsrik mat når eggene skal modnes for å få flere valper. Det kan jo funke. Tia har fått hardkokte egg hver dag nå og resten av høyenergiforet som var igjen etter høstjakta. Hun har blitt noe dryg over baken, for å si det slik.

Fra dag 7 i løpetida startet vi med “Bli kjent kvelder”. Tia i bilen og avgårde på kjærestebesøk.

Joda, kjemien mellom de vordende foreldre virket meget bra og leken gikk fint. Dag 11 i løpetida var gravøren ivrig etter å få gjort unna pliktene sine, men lille frøken Tia var litt lessen av seg. Mozart viste seg å være en snill og respektfull frier, som høflig trakk seg unna på hennes signaler. Vi innhentet råd og veiledning fra Tia sin oppdretter og hadde hundene sammen hver dag. Uten fulltreffer. På kvelden dag 14 så det ut som om Mozart var mindre interessert i hele greia og dyrlegen testet hormonnivået hennes på morgenen dag 15. Resultat: Eventyret var ute og det ble ingen parring denne gangen.

Så, det jeg sitter igjen med nå er en dyrlegeregning, en skuffet og sliten hannhund, -og en småfeit tispe.

Next time!

 

Trøstepremie

Har du sett reklamen på TV om “Vekking fra Hamar”. Tror du jeg tok telefonen da de ringte i går? Neida. Jeg er sikkert den eneste i landet som ikke har registrert telefonnummeret til Norsk tipping og når det ringer fra ukjent nummer, så tar jeg den IKKE. Telefonselgere orker jeg ikke.

Sjekket nummeret etterpå: Norsk tipping! For svarteste flate…. Jeg hadde jo registrert meg på et eller annet på Norsk tipping, etter at jeg så reklame på TV lørdag: Premie inntil 100.000,- når de ringer, men da må man TA den sablades telefonen! Reklamen er tydelig på det. Jaja, det er jo ikke sikkert at jeg var trukket ut på premie. Kanskje de bare ringte for å vekke meg. Det er en ting som er helt sikkert: Jeg vil aldri få vite om jeg gikk glipp av 100.000 cash skattefritt og det man ikke kan gjøre noe med, det må man kaste over skuldra og la passere. Nå har jeg fått skrevet ut frustrasjonen og er ferdig med den.

Dagen bydde allikevel på en annen hyggelig, og mer håndfast, overraskelse: Det kom en fjellduk i posten fra Statskog. Jeg var trukket ut etter å ha svart på spørsmål om årets elgjakt. Så, da er vel vinnerlykken for 2020 brukt opp og resten av uka blir det nok bare “Vekking fra Hamar”, – og ikke de 100.000,- som jeg egentlig synes jeg har fortjent.

Fjellduk har jeg selvfølgelig fra før. Den er ekstremt nyttig å ha i sekken, veier lite, er vind-/vanntett og har plass både til meg og bikkja. Men, kjekt med en ny en og den skal ha fast base på hytta.

 

Ha en flott kveld i hus, telt og hytte!

Jaktogturdama på flyttefot

Ja, jeg har flyttet.

Ikke byttet hus eller flyttet til Spania, slik jeg riktignok truet med søndagen for to uker siden, da jeg for fjerde gang samme dag måtte brøyte en halv meter snø vekk fra innkjørselen. Men, jeg har flyttet jaktogturdama til Blogg.no.

fremhevet bilde
Det går mot lysere tider i Finnmark.

 

Vi baler i dypsnøen, både jeg og Tia

 

Nå styrer jeg med å få til innstillinger og tellinger og alt man nå skal få til å fungere på en ny bloggplattform. Å prøve å finne ut av Google Analytics, koder, html-filer og xml-filer på egen hånd, blir “Overkill” for meg. Fritid er dyrebar tid og jeg skal jo på tur, ikke bruke timevis/ukesvis på Plunder og heft! Jeg får allergisk anfall av Plunder og heft, det vet alle som kjenner meg.

I motsetning til mange digitale greier ute i Cyber-Space, så er det et levende menneske i den andre enden på Support her inne. Takk og pris! De har overført hele bloggen og får alt til å fungere. Kanskje de blir lei av mailene mine og plutselig stenger meg ute? Hvis jeg forsvinner herfra, så vet dere hvorfor! 

En god meter snø ved hytta forrige helg.

 

Ny dag, ny portal, nye muligheter og utfordringer. Bloggoppdateringer blir lagt ut på Facebook og Instagram som før og det er superhyggelig hvis dere kommenterer og/eller deler innlegg som er dere synes verdt å dele. Det kommer straks et innlegg der jeg presenterer meg litt mer.

Nå ramler vi om få timer ut i helgefri og for meg er det hyttetur og gluggejakt som er planen.

Vi høres!

 

#friluftsliv