Andrea har hatt lyst til å prøve seg på randonee og jeg har snudd meg rundt og fått det organisert.
Beste-gjenget er ivrige topptur-entusiaster og har lenge holdt åpen invitasjon om at jeg/vi kan være med. Utstyr skulle de skaffe, ingen problem. Jeg har ikke vært så ivrig på å nappe på tilbudet, og hovedgrunnen er at jeg tenker at dette er vanskelig å kombinere med hund. Jeg har ikke samvittighet til å dra på toppturer i helgene og la Tia være hjemme. Hun ville jo vært veldig høvelig drahjelp opp og kunne fått beskjed om å holde seg bak på tur ned, men jeg har nå i alle fall holdt fast på unnskyldningen. Den har vært gull verd og jeg har holdt meg til bortoverski.
Men, nå høvet det slik at det var på tide å teste. Andrea er hjemme i Alta og nå hadde vi både tid og anledning. Helt ærlig, så hadde jeg gått helt fri for unnskyldninger.
Jeg rykket ut på lånetokt og to gode kolleger fikset fullt utstyr til oss med ski, sko, feller, staver, hjelm og briller. Jeg avtalte med Inger Marlen at vi skulle ta en tur i slalombakken, så kunne jeg og Andrea få veiledning og få testet i trygge omgivelser. Hele anlegget er Korona-stengt, så vi fikk bakken helt for oss selv. Nice! Og med mitt nybegynnertempo og 30 cm nysnø, så er dette totalt risikofritt.
Det er en del plunder med randonee-utstyr, så det var gull å ha personlige trenere som instruerte, viste og hjalp til. Sko og bindinger har en del tekniske finesser som man må vite om. Det er ikke bare å trø skoene fast i bindingene og dundre på. Neida, det må klikkes et hakk opp for å låse skoen foran, så må skoen i gå eller kjøre posisjon, deretter skal det vris riktig vei på hælfestet og vippes i ulike nivå på hælgreia i oppoverbakker. Men, man er jo opplæringsdyktig, så jeg kommer til å klare det selv neste gang.
Siden PT-timen var i slalombakken, og jeg absolutt ikke skulle noe utenfor hovedtraseen, så hadde vi ikke med skredutstyr. Det må man ha ellers!!!! På med feller og så bar det oppover.
Jeg spurte om det skulle være så vondt i beina. “Det går over”, var svaret. Akkurat den vondten gikk jo for så vidt over, men den ble erstattet av andre vondter. Liksom på andre steder, eventuelt i tillegg til. Oppover lia gikk det for så vidt greit. Kondis er ferskvare og jeg mangler noe på den fronten. Men, jeg kom meg da opp, fellene kom av helt uten at jeg rakk å gjøre noe med det (takk Inger Marlen) og så var vi klare for nedturen.
Feller som er limt fast, enten i hverandre eller lagt dobbelt, fører ofte til litt plunder og heft. Mine gode kolleger hadde løst denne utfordringen på ulikt vis. Fellene på det ene låneparet var utstyrt med et plastbelegg til hver fell. Enkelt og greit. Fellen løsnet lett fra plasten og var kjempeenkel å sette tilbake igjen. Fellene på det andre låneparet var tredd inn i beina på ei nylonstrømpebukse. Greit tips, men plasten funket bedre, mener jeg. Smak og behag!
Når beina var sure etter turen opp, føttene ble spent enda mer fast i skoene og jeg kikket ned “Eksperten”, så lurte jeg på hvorfor jeg var her på en så fin dag. Kunne vært på fjellet med hundene i stedet for. Jeg foreslo at jeg kanskje skulle ta “Turisten” ned i stedet for, men fikk ikke medhold. “Det er pudder, så det går sakte ned”. Jo, takk skal du f.. ha. Har du ikke sett hvor bratt det er eller?
Men Trond hadde rett, det gikk ikke akkurat i turbofart nedover, selv jeg må være enig i det. Inger Marlen demonstrerte og viste hvordan jeg skulle ha utgangsstilling som en fotballkeeper og sa jeg skulle finne rytmen og danse ned bakken. Vet ikke om rytmen jeg danset til er oppfunnet ennå. Jeg tok for meg av bredda i bakken og det var skikkelig praktisk at ingen andre var der. Det var mye god motivasjon i å glede meg til å komme ned, så jeg kunne få av de jækla skoene.
Jeg har endelig fått prøvd randonee-ski og tenker at dette må man gjøre litt oftere, -hvis det skal bli gøy. Jeg blir nok ikke å kjøpe meg utstyr denne uka, men kanskje på sikt. Hvis jeg kommer over et bruktkupp, så kanskje. Man skal jo som kjent aldri si aldri.
Takk for lånet av utstyr Lena og Hege, og takk til mitt PT-gjeng!
Fotnote: Hoven og øm på leggene etter skoene, ellers ingen mén:-)