Nå går det i full fart mot vår og midnattssol. Dagene blir lengre og det er lyst til godt ut på ettermiddagen nå. En av ettervinterens aktiviteter hos meg er hagestell. Jepps! Du leste riktig og jeg føler meg litt teit, men det får ikke hjelpe. Annenhver vinter, når snøskavlene er på sitt aller høyeste topp-punkt, så durer jeg ut med hagesaksa og angriper selja.
På toppen av snøskavlene etter vinterens snøbrøyting, i år faktisk nesten tre meter over bakkenivå, slipper jeg å bruke stige, gardintrapp og lignende livsfarlige innretninger. Klok av skade fra tidligere kutting av trærne. Løsningsorientert.
Jaja, akkurat nå sitter jeg i sofaen på lading etter hektiske dager på jobb og noen AJFF-oppdrag på ettermiddagene (i tillegg til å kutte trær). Lena N. fortalte at det var en som hadde sagt at “Linda, ho er jo bare på tur”. Det må jeg avkrefte. Jeg gjør ganske mye annet også, men jeg er ganske restriktiv og velger så langt jeg kan å gjøre ting jeg liker. Livet er så sabla kort og jeg synes jeg er vanvittig privilegert som kan gjøre det, som har helsa i orden og bor i et land der jeg kan velge jobb, partner og fritidsaktiviteter ganske så fritt. Vi bor i et land som har ressurser til å sette inn enorme tiltak i ekstreme tider. Vi bor i et fantastisk hjørne av verden.
Hæ? Fantastisk bilde på livet! Gjør det man kan for å trives med det man gjør. Men, finn balanse, ikke stress! Det hjelper ikke å løpe til kopimaskinen. Jeg løper til kopimaskinen av og til, men holder på med å skjerpe meg og trenger å parkere på ladestasjon inn i mellom. Den aller største roen får jeg ved et bål i leiren på høstfjellet. Det er restitusjon, det er lading etter en lang dag på jakt og etter travle dager på jobb. Gleder meg allerede til høsten og så må vi håpe verden snart får slått knock-out på Korona-pandemien.