Jeg og dattera mi Andrea har vært på fluekastekurs for mange år siden, men når man ikke har fiskeutstyr så blir det ikke til at man får øvd noe mer. Dessuten er tørrtrening noe av det aller kjedeligste jeg vet, enten det er med hagle hjemme eller fluestang med ulldott i enden av snøret. KJEDELIG!!!

Uansett, full av pågangsmot og iver trakk vi strå om rekkefølge på fisket og kastet oss ut i det.

Fiskelykke og dermed smittet av laksebasillen ;-). Foto: Stian Hammersvik

Og overraskende nok, da snøret skulle uti, så ble det rett og slett en del klabb og babb. Heldigvis hadde vi utrolig dyktige og supertålmodige instruktører med oss. Stian hadde i starten fokus på å «Fiske funksjonelt» og når smålaksen (i Alta kalt grilse) hoppet fem meter fra meg uti elva, så skjønte jeg at det er mulig å starte laksefiskekarrieren min på tross av langt under middels dårlig kasteteknikk.

Vi øvde og øvde, fikk erfare knuter på tråden (bokstavelig talt) og Griserumpe (metafor), men Therese har selvfølgelig ikke stått for noe slikt altså:

Men, tenk selv å få gjøre det, å få være kløne, men med laks, grills og ørret som hopper meterhøyt rett i nærheta. Det er helt vilt! I tre magiske dager fikk vi oppleve dette. Jeg følte meg så utrolig heldig som var med på dette og strever med å klare å gjengi hvor utrolig flotte døgn vi hadde.

Magisk natt ved og i elva.

Jeg er jo, som leder i Alta JFF litt programforpliktet til å kaste meg med på en del av det som skjer i regi av foreninga, men min datter Andrea var med fordi hun hadde mulighet og lyst. Hun skulle være med fra fredag etter jobb til lørdag kl 12 (det fiskes ikke mellom klokken 12.00 og 18.00) og skulle være sammen med venner på lørdagskvelden. Etter å ha klønet litt i starten, mestret hun kastinga bedre og bedre, og lørdag morgen landet hun en grills. Konsekvens: Avmelding fra vennekveld og hun ble til søndag i elva. 

Meg med en flott sjøørret og lange armer, slik det skal være på fisketrofèbilder:-). Foto Grete S. Haldorsen.

Man må holde kastearmen varm i sommernatta. Foto: Ingrid Klykken

 
Birte fra Jessheim hadde lest om damedøgnet/døgnene på nrk.no og som førstegangsfisker med fluestang var hun rimelig overfornøyd med å få tre døgn i Altaelva. Hun meldte seg til og med inn i Alta JFF i samme slengen. Den yngste med på luksusfisket var Andrea på 21 år og den eldste var 70, og alle moillkoste seg. Skikkelig! Er ikke dette fantastisk flott? Det er dette som er en av de mest verdifulle tingene og som motiverer meg mest med jobben jeg gjør innenfor NJFF. Det å få bidra til at vi får fortsette å høste av naturen og at vi driver med aktiviteter som passer for alle. Ingen ekskluderes i dette selskapet.  

Andrea og jeg har konkludert med at vi skal melde oss på korttrekking neste år. Vi skal fiske mer, men må bare få alliert oss med noen som har båt og kan stille som roer;-)!!! 

Instruktør Kai og lydhøre damer.

 
Altaposten hadde en flott artikkel om damedøgnene: Lenke
PS! Man får ikke lest hele artikkelen uten å være abonnent.

Andrea med flott grilse. Foto: Grete S. Haldorsen

Trur jeg har dratt noen meter snøre over denne pekefingeren. i løpet av damedøgnene…

Kvinneutvalget i Alta JFF: Dåkker e bare rågod! Takk for en fantastisk, magisk, utrolig flott langhelg i Altaelva.

Fra Blogspot: August 2019