Hva er vel sommeren uten noen dager på Sørøya? For sjette år på rad har jeg vært sammen med tur-gjenget mitt i en kortuke på vakre, spennende og utfordrende Sørøya.
Trond og Ann-Siri plukket meg og Inger-Marlen opp i Øksfjord, vi bakket over til Sørøya og la oss til ved en fortøyning i Meltefjord. Jeg har et kneskjell som i følge ortopeden har hoppet ut av plassen sin, så for å spare meg litt klatring, så trakk vi gummibåten opp til Meltefjordvannet og jeg fikk rodd over vannet, riktignok med all bagasjen også, men det sparte kneet mitt for en god time med sekk i temmelig ulendt terreng.
Derfra gikk det oppover, så nedover, litt bortover, oppover og nedover. Sånn er det på Sørøya. Det er bratt, det er stein og grønt, det er rått og bare utrolig vakkert.
Vi svettet oss opp liene, så og si uten pause. Det var inni hampens med mygg og da stopper man ikke mer enn nødvendig. Litt oppe i høyda kom det et vinddrag, myggen klamret seg fast i lyngen og bålkvelden var reddet.
Etter et par døgn på vandring og bardunering av telt som var på tur å flate ut i storm, så ble været helt sjukt bra og altfor varmt til å vandre rundt på fjellet. Terrenget i enkelte områder på Sørøya er ikke til å spøke med, selv i finvær, så vær varsom. Det er lett å miste balanse i steinur og lyng over hull kan være lumsk. Konferer med lokalkjente hvis du ikke har tenkt å følge oppmerkede stier og slå deg ned hvis havtåka kommer rullende innover deg! Just saying!
Vi tok korteste vei (=bratt som f…) tilbake til båten, og gikk oss rett og slett værfast i Taborshavn, i år igjen. Et par dager med sol, bading, plukke de første multebærene og bare nyte at livet kan være så bra er ganske så passende. Så det gjorde vi.
Men, hvor lenge klarer fire turglade mennesker å ligge i ro? Akkurat så lenge. Vi kastet loss og kjørte til Sørvær for å bunkre vann, smågodter og spise is.
Deretter rundet vi Sandfjorden og Ofjorden og ankret opp i Ytter-Bøle. Sandstranda der altså! Det er nesten ikke mulig. Holder fast på det jeg har sagt tidligere: Flaks for oss at vi ikke har høyere gjennomsnittstemperatur her oppe, for da hadde strendene på Sørøya vært som stranda i Barcelona, -overbefolket!
Lise (Altaturer-Lise) (anbefales: Altaturer.no ) og Knut kom med båt fra Hammerfest-siden og ankret opp sammen med oss. Alle hadde lyst til å få sett Bølehula, der det overvintret folk evakueringsvinteren 1944/45. Til sammen stakk omtrent 1000 mennesker fra Sørøya seg vekk i huler, telt, gammer og lignende. Ingen av dem forventet at det skulle bli vår igjen før krigen var over.
Vi måtte lete litt før vi fant inngangen til hula, den lå litt oppi ura og umulig å se fra sjøen. På steinene var det mye skarpe rur og vi klarte å skrape hull i gummibåten.
Vi klatret opp og beundret glitrende bergvegg i hula og undret oss over røykrør-konstruksjonen. Det er rimelig sterkt å tenke på at her levde “huleboerne” i månedsvis. På vinteren!
Siste kveld før jeg skulle mønstre av for denne gang grillet vi på Bølestranda i kveldingen og gikk derfra opp på fjellet for å nyte solnedgangen. Sola går ennå ikke helt under horisonten, men når ikke hele sola ses lengre, så får den ikke hete midnattssol lengre. Fra fjellet her, med 20 grader og nesten midnattssol blir natten magisk. Jeg føler meg så heldig som får oppleve stunder som dette med supre folk. Love U!
Takk for turen gjenget, -jeg gleder meg til neste!
