jaktogturdama Å være ute, å slite litt, å oppleve mestring og spenning sammen med venner eller alene er godt for helsa. Bare prøv!

I dag har kvinneutvalget i Alta JFF arrangert  haglekurs for 25 damer, med teori og praksis.

Knut Saxe Kjeldsberg er bare helt fantastisk kunnskapsrik og flink, og guidet damene gjennom teori og sikkerhet, sikkerhet og sikkerhet. Så dere, husk på at sikkerhet er aller, aller viktigst!!! Et lukket våpen skal anses som ladet og behandles deretter!! Knut har skutt konkurranser og jaktet mer eller mindre hele livet og har til og med trent det engelske damelandslaget i ulike konkurransegrener på hagle, så her snakker vi om kompetansebank! tillegg stilte vi 7-8 instruktører til den praktiske delen av kurset.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her følger kortversjonen av dagens teoriøkt:
Mange slurver med vedlikeholdet og det er jo litt kortsiktig. Fett er viktigst. Alle deler som rører seg eller rører annet metall må settes inn med fett. Ha en pussestokk tilgjengelig og dra gjennom løpene jevnlig. Av og til trengs en god puss, og det må man lære seg. Første gang kan man ringe en venn for å få hjelp til dette, eller møte opp på en skytebane og spørre om noen kan vise hvordan dette skal gjøres. For å beskytte hagla bør man tørke over løpene med fett av og til for å unngå rust. Spør etter utstyr til dette hos en våpenhandler, sportsforretning, Biltema e.l.

Du må skaffe deg et par klikkpatroner som du bruker for å spenne ned hanene. De bør ikke stå i spenn ved lagring. Løs også ut Topleveren (den “spaken” du skyver til høyre for å åpne hagla). Igjen; Ring eventuelt en venn for hjelp første gang.

I følge Knut, så skifter damer noen ganger på hvilket øye som er dominant. Menn har visstnok et Master-øye. Hvis man skifter “Master-øye”, så kan man trene inn at man skyter med et øye delvis eller helt lukket. Høyreskytter må holde høyre øye åpent! Ikke lukk begge øynene! Det er upraktisk og ikke kompatibelt med sikker skyting!!

På bane skyter vi med størrelse 7 på hagl. Større hagl har større avlivingseffekt enn små hagl, men det er flere hagl i en patron når det er små hagl. På tidlig høstjakt på rype starter man ofte med størrelse 6 eller 7 og så øker man til større hagl utover jakta = lavere tall (f. eks. 4). Hagle er laget for jakt på bevegelige mål og maks 25-35 meters hold. Utover dette er det flaks om man treffer godt og skadeskyting vil vi aller helst unngå.

På skytebanene i Norge er de aller fleste skyttere menn. Knut forteller at når det da kommer damer på banen, så er mennene veldig behjelpelig med råd og veiledning. Av aller beste vilje, så gir alle gode råd. Noen ganger til og med samtidig. Det er lurt å velge en eller to å lytte til.

Jeg mener det er greit å trene inn en avslappet og god beinstilling på bane. Når dette er automatisert, så stiller man seg automatisk i grei posisjon også på jakt, selv om en fot står i myra og den andre på ei tue. Plasser føttene i skulderbreddes avstand, med høyre fot ca. kl. 13 og venstre for ca. kl. 14/15 i forhold til skyteretning. Ta en liten knekk i venstre kne (for høyreskyttere), da har du god tyngdeoverføring framover, god bevegelighet og godt rekylmottak.

Alle nybegynnere starter med noen blåmerker på armen på grunn av dårlig montering. Tørrtren hjemme! Monter kolben godt mot skuldra (avtrekkerarm litt ut fra kroppen for å få en god plassering av kolben) og legg kinnet så langt fram som mulig på kolben med begge øynene på en vannrett linje. Ikke bikk hodet til en av sidene! Der skal hagla ligge ved hver montering. Begynn ferdig montert og senk deretter kolben litt for å trene på å montere. Det er upraktisk å gå på jakt med ferdig montert hagle, så kast deg ut i det og øv på å montere. Man må/bør øve til man får samme montering hver j…..gang. Da er bevegelsen automatisert og man kan fokusere på neste del av skytingen.

 

Når rypa (eller lerdua) går, så få kontakt med den i kornet og trekk av i det du drar forbi den. Fortsett bevegelsen, da er du klar til neste skudd hvis du mot all formodning skulle bomme på det første skuddet. På bane har du bare et skudd, men øv inn bevegelsen. På jakt har du to skudd. Knut forteller at 75% av bommene er bak og under dua, og dette gjelder OFC på jakta også. En centimeter bak dua er bom og en meter foran er kjernetreff!! Tips: Kroppen følger dua, armene holder bare våpenet. Pek på dua med venstre kne (for høyreskyttere)!

Og dere: Ikke mist motet. Alle har vært nybegynnere og etter 1000 skudd, da begynner man å skjønne hva man driver med, sier Knut. Etter dagens skyting har disse ferske skytterdamene bare 975 skudd igjen til de ser lyset. Tørrtrening foran speilet hjemme vil garantert gjøre veien enklere. Øv helst inne, da det ikke er sikkert naboene setter spesielt pris på at du står på terrassen og sikter med ei hagle….

Damene var skikkelig flinke og det gikk skikkelig framover på banen i dag. Det ble mange gode treff og både instruktørene og kursdeltakerne koste seg.

Dette er god investering i sikker og treffsikker jakt, -og da blir jakta mye morsommere. 

Hva er vel sommeren uten noen dager på Sørøya? For sjette år på rad har jeg vært sammen med tur-gjenget mitt i en kortuke på vakre, spennende og utfordrende Sørøya.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Trond og Ann-Siri plukket meg og Inger-Marlen opp i Øksfjord, vi bakket over til Sørøya og la oss til ved en fortøyning i Meltefjord. Jeg har et kneskjell som i følge ortopeden har hoppet ut av plassen sin, så for å spare meg litt klatring, så trakk vi gummibåten opp til Meltefjordvannet og jeg fikk rodd over vannet, riktignok med all bagasjen også, men det sparte kneet mitt for en god time med sekk i temmelig ulendt terreng.

Derfra gikk det oppover, så nedover, litt bortover, oppover og nedover. Sånn er det på Sørøya. Det er bratt, det er stein og grønt, det er rått og bare utrolig vakkert.

Vi svettet oss opp liene, så og si uten pause. Det var inni hampens med mygg og da stopper man ikke mer enn nødvendig. Litt oppe i høyda kom det et vinddrag, myggen klamret seg fast i lyngen og bålkvelden var reddet.

Etter et par døgn på vandring og bardunering av telt som var på tur å flate ut i storm, så ble været helt sjukt bra og altfor varmt til å vandre rundt på fjellet. Terrenget i enkelte områder på Sørøya er ikke til å spøke med, selv i finvær, så vær varsom. Det er lett å miste balanse i steinur og lyng over hull kan være lumsk. Konferer med lokalkjente hvis du ikke har tenkt å følge oppmerkede stier og slå deg ned hvis havtåka kommer rullende innover deg! Just saying!

Vi tok korteste vei (=bratt som f…) tilbake til båten, og gikk oss rett og slett værfast i Taborshavn, i år igjen. Et par dager med sol, bading, plukke de første multebærene og bare nyte at livet kan være så bra er ganske så passende. Så det gjorde vi.

Men, hvor lenge klarer fire turglade mennesker å ligge i ro? Akkurat så lenge. Vi kastet loss og kjørte til Sørvær for å bunkre vann, smågodter og spise is.

Deretter rundet vi Sandfjorden og Ofjorden og ankret opp i Ytter-Bøle. Sandstranda der altså! Det er nesten ikke mulig. Holder fast på det jeg har sagt tidligere: Flaks for oss at vi ikke har høyere gjennomsnittstemperatur her oppe, for da hadde strendene på Sørøya vært som stranda i Barcelona, -overbefolket!

Lise (Altaturer-Lise) (anbefales: Altaturer.no ) og Knut kom med båt fra Hammerfest-siden og ankret opp sammen med oss. Alle hadde lyst til å få sett Bølehula, der det overvintret folk evakueringsvinteren 1944/45. Til sammen stakk omtrent 1000 mennesker fra Sørøya seg vekk i huler, telt, gammer og lignende. Ingen av dem forventet at det skulle bli vår igjen før krigen var over.

Vi måtte lete litt før vi fant inngangen til hula, den lå litt oppi ura og umulig å se fra sjøen. På steinene var det mye skarpe rur og vi klarte å skrape hull i gummibåten.

Vi klatret opp og beundret glitrende bergvegg i hula og undret oss over røykrør-konstruksjonen. Det er rimelig sterkt å tenke på at her levde “huleboerne” i månedsvis. På vinteren!

Siste kveld før jeg skulle mønstre av for denne gang grillet vi på Bølestranda i kveldingen og gikk derfra opp på fjellet for å nyte solnedgangen. Sola går ennå ikke helt under horisonten, men når ikke hele sola ses lengre, så får den ikke hete midnattssol lengre. Fra fjellet her, med 20 grader og nesten midnattssol blir natten magisk. Jeg føler meg så heldig som får oppleve stunder som dette med supre folk. Love U!

Takk for turen gjenget, -jeg gleder meg til neste!

Damedøgn i selveste Altaelva altså.. – Ikke bare ett, men tre – 3 – døgn. Hurra!

Kvinneutvalget i Alta JFF inviterte ferskinger på opplæringsfiske og da var jeg helt 100% sikkert den aller første som sendte påmelding til kvinnekontakt Grete. Og ikke nok med det, dattera mi Andrea ville også være med – her snakker vi kvalitetstid med odelsdattera, rekruttering til fluefiske og sosialt friluftsliv med flotte folk: Skikkelig kinderegg!!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Andrea er bitt av laksebasillen!!!

Det var greit å pakke til denne turen: Mat, drikke, klær. Resten sto kvinneutvalget for. De hadde ordnet klart fiskeutstyr, vadere, fluer, gamme til overnatting, feltsenger og instruktører. Dette er Camp Villaks for damer og det ble skikkelig drømmehelg.

Jeg og dattera mi Andrea har vært på fluekastekurs for mange år siden, men når man ikke har fiskeutstyr så blir det ikke til at man får øvd noe mer. Dessuten er tørrtrening noe av det aller kjedeligste jeg vet, enten det er med hagle hjemme eller fluestang med ulldott i enden av snøret. KJEDELIG!!!

Uansett, full av pågangsmot og iver trakk vi strå om rekkefølge på fisket og kastet oss ut i det.

Fiskelykke og dermed smittet av laksebasillen ;-). Foto: Stian Hammersvik

Og overraskende nok, da snøret skulle uti, så ble det rett og slett en del klabb og babb. Heldigvis hadde vi utrolig dyktige og supertålmodige instruktører med oss. Stian hadde i starten fokus på å «Fiske funksjonelt» og når smålaksen (i Alta kalt grilse) hoppet fem meter fra meg uti elva, så skjønte jeg at det er mulig å starte laksefiskekarrieren min på tross av langt under middels dårlig kasteteknikk.

Men, tenk selv å få gjøre det, å få være kløne, men med laks, grills og ørret som hopper meterhøyt rett i nærheta. Det er helt vilt! I tre magiske dager fikk vi oppleve dette. Jeg følte meg så utrolig heldig som var med på dette og strever med å klare å gjengi hvor utrolig flotte døgn vi hadde.

 

Magisk natt ved og i elva.

Jeg er jo, som leder i Alta JFF litt programforpliktet til å kaste meg med på en del av det som skjer i regi av foreninga, men min datter Andrea var med fordi hun hadde mulighet og lyst. Hun skulle være med fra fredag etter jobb til lørdag kl 12 (det fiskes ikke mellom klokken 12.00 og 18.00) og skulle være sammen med venner på lørdagskvelden. Etter å ha klønet litt i starten, mestret hun kastinga bedre og bedre, og lørdag morgen landet hun en grills. Konsekvens: Avmelding fra vennekveld og hun ble til søndag i elva. 

 

Meg med en flott sjøørret og lange armer, slik det skal være på fisketrofèbilder:-). Foto Grete S. Haldorsen.

 

 

Man må holde kastearmen varm i sommernatta. Foto: Ingrid Klykken

 
Birte fra Jessheim hadde lest om damedøgnet/døgnene på nrk.no og som førstegangsfisker med fluestang var hun rimelig overfornøyd med å få tre døgn i Altaelva. Hun meldte seg til og med inn i Alta JFF i samme slengen. Den yngste med på luksusfisket var Andrea på 21 år og den eldste var 70, og alle moillkoste seg. Skikkelig! Er ikke dette fantastisk flott? Det er dette som er en av de mest verdifulle tingene og som motiverer meg mest med jobben jeg gjør innenfor NJFF. Det å få bidra til at vi får fortsette å høste av naturen og at vi driver med aktiviteter som passer for alle. Ingen ekskluderes i dette selskapet.  

Andrea og jeg har konkludert med at vi skal melde oss på korttrekking neste år. Vi skal fiske mer, men må bare få alliert oss med noen som har båt og kan stille som roer;-)!!! 

Instruktør Kai og lydhøre damer.

 
Altaposten hadde en flott artikkel om damedøgnene: Lenke
PS! Man får ikke lest hele artikkelen uten å være abonnent.

 

Andrea med flott grilse. Foto: Grete S. Haldorsen

Trur jeg har dratt noen meter snøre over denne pekefingeren. i løpet av damedøgnene…

Kvinneutvalget i Alta JFF: Dåkker e bare rågod! Takk for en fantastisk, magisk, utrolig flott langhelg i Altaelva.

Fra Blogspot: August 2019

Da ruller årets innenlandsferie videre, nå med nytt mannskap:-). Med lille-vogna på slep dro vi i helga den veien nesa pekte. Vi skulle mot Troms, resten bestemte vi mens vi var på farten. Maj-Liss og Inger-Marlen googlet og kom med forslag, mens jeg kjørte.

Så da ble det Lyngen denne gang. Vi hadde bare tid til en helgetur, så da gjelder det å nyte hvert øyeblikk. Det gjorde vi.

Første kvelden rigget vi oss til på en parkeringsplass ved starten på turløypa til Blåisvannet, på yttersiden av Lyngenhalvøya. Det regnet litt, så vi rullet ut markisen, som jeg aldri har brukt tidligere. Vi klødde oss i hodet en stund, før vi kom på at bruksanvisning kan være en lur ting. Heldigvis har jeg alle bruksanvisninger i en mappe i vogna, så ved hjelp av den fant vi stengene som var godt gjemt inne i selve markisen og fikk taket vårt opp i anvendelig posisjon. Under tak, med et lite bål i bål-gryta, masse smågodt, et glass vin og masse latter ble kvelden aldeles helt perfekt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Rusleturen til Blåisvannet er på omtrent 4 kilometer i lett og slakt terreng. Det var masse folk langs stien, men det var vi forberedt på og koste oss i finværet. Blåisvannet er fantastisk blått og så inn i hels… kaldt. Jeg dyppet en fot uti og konkluderte at jeg absolutt ikke trengte å bade. Inger-Marlen derimot, hun stupte uti, -og ikke bare en gang. Rå dame!

Neste kveld handlet vi med oss ferske reker fra Lyngseidet og kjørte helt til motsatt ende av Lyngen. Lyngsalpene er ikke bare vakre, men høye også, så vi måtte et godt stykke utover før vi fikk vogn-tomt med kveldssol.

Søndagen satte vi fra oss vogna på en liten avkjørsel i Rottenvika og gikk til Rottenvikfossen. Her var det også masse hyggelige folk, både turister og lokale turgåere. Og sauer. Masse. Tia har gått jaktprøver og for å få stille på prøve, så skal hunden være strømmet mot rein og sau. Null reaksjon på henne. Det var så vidt hun kikker på sauene vi passerte, og det må hun jo få lov til.

Vi rullet videre og tok ferga over fra Lyngseidet til Olderdalen. Her hektet vi av vogna igjen, kjørte til Birtavarre og derfra opp Kåfjorddalen. Vi parkerte et stykke opp langs veien og gikk de siste 2,2 kilometerne til Gorsabroen. DET var så verdt turen. Broen går over en helt rå foss som dundrer ned i et juv man ikke ser bunnen på. Her arrangeres det strikk-hopping på onsdager og lørdager, men “dessverre” var vi der på en søndag. Jeg hadde ikke hoppet ned i det juvet uansett!

Alle turene vi tok denne helga var merkede tur-løyper og vanvittig masse folk hadde funnet på å ta samme turer som oss. Vi kom fram til at det er helt perfekt med merkede turløyper. For det første: Tilreisende finner fram til fine turer og klarer enkelt å følge de oppmerkede stiene. Slik får man samlet turistene (oss inkludert) og resten av fjellet er ledig for viderekommende og lokalbefolkning. Vinn-vinn for alle!

Takk for en strålende flott helg damer! Tro hvor vi skal kjøre neste gang?

For to år siden dro jeg og Kari på Perlesanking (Friluftsrådets turer) i Midt-Finnmark. Vi duret rundt med campingvogna og gikk på alle topper (nesten), mens vi samlet tur-poeng.
I år dro vi på tur igjen, med fire andre kollegaer (Else, Solveig, Janne og Eva), to campingvogner og en hund (breton som tror hun er omskolert til vakthund). Nå var målet sights-to-see.

Det passer ekstremt bra å være turist i eget land i sommer og med Kari med i bilen har jeg snakket med fantastisk mange hyggelige folk. Kari er et unikum! Hun slår av en småprat med de fleste vi møter og i løpet av kort tid vet vi hvor de kommer fra og hvem de er i slekt med.

Første stopp på turen vår var Trollholmsund før Lakselv. En vakker liten rusletur ut mot havet, der man treffer på dolomitter som har frosset til troll. Tro om trollene livner til hvis en prinsesse kysser dem? Nei, det var frosker som skulle kysses. My mistake!

Fra Lakselv kjørte vi utover østre del av smellvakre Porsangerfjord. Har du ikke vært her, så må du ta en tur! Det er mye å se, men noe har vi sett før, så vi rullet over Ifjordfjellet og tok sikte på rullesteinsfjæra i Luovttat, i Vester-Tana. Avkjørselen er ikke enkel å finne, så her må man være obs, – eller være middels god å rygge med campingvogn. Det er både jeg og Else, så det gikk godt som gull.

På underlig vis klarte halvparten av turfølget å miste stien og gå over fjellet til rullesteinsfjæra i stedet for å følge de blå merkene, men alle kom fram til slutt og turen anbefales virkelig. Selv om steinene ikke er riktig så fargesterke IRL (In Real Life som det heter på ungdomsspråk) som man ser på bilder, så var det spesielt og veldig verd turen.

Vi og rullesteinene rullet videre, over Kongsfjordfjellet og mot Berlevåg der vi skulle bo hos mammaen til Eva. Kongsfjordfjellet er et av de virkelig verst værhårde fjelloverganger i kongeriket og jeg kommenterte til damene i bilen at vinden tok godt tak i vogna.

Det regnet natta etter og jeg våknet av drypping. Bikkja hørte at jeg var våken og hoppet opp i senga for å hilse, – og hun var våt… Jeg spratt opp og oppdaget at over den lukkede solskjermen var takluka åpen. Det hadde den vært siden Adamsfjord. At vinden hadde rykket godt i vogna var kanskje ikke så rart, med fullseil stående opp på taket. Shit. Det hadde ikke gått skadefritt for seg. Fersking som caravanist og uten rutiner for å skalke alle luker…. Ut og kjøpe gaffa-tape før turen gikk videre.

Med huset til fineste mammaen til Eva som base i et par netter dro vi som gummistrikker rundt, ikke bare rundt i Berlevåg, men kjørte også til Kongsfjord og Båtsfjord. Kafe/pub Havblikk i Berlevåg anbefales forresten. Det er nyoppusset og Nydelig!

Etter ei langhelg på tur skiltes vi i Skippargurra. Jeg og Kari skulle videre, mens plikter kalte hjemme for resten. Første strekk gikk til Vadsø, Ekkerøy, Vardø og Hamningberg. For et eventyr sier jeg bare. Dette blir klisjè etter klisjè, men dette er vakkert! Og spesielt. Naturen er unik. Folkene er trivelige. Stedene har så mye historie, så mye sjel. Ikke minst Steilneset minnested i Vardø, rett ved Vardøhus festning, eller som det oftest kalles: Heksemonumentet. Hekseprosessene blir så nære og så virkelige når man står på stedet og leser minneplatene over hver enkelt av de 99 som ble brent på bålet akkurat her. Det er nesten ikke til å tro. Flest kvinner, men også mange menn. Torturen de ble utsatt for er ikke til å fatte. Slikt leser man bare om fra middelalderen i Mellom-Europa.

Vi kjørte i tåke gjennom helt vilt terreng ut mot fraflyttede Hamningberg. Det var så rått at vi glemte å stoppe for å ta bilder, skandale. Men, kanskje greit, for stemningen er vanskelig å få på et bilde. Innimellom så vi ikke noe rundt veien og lurte på om det var stup rett ned i havet. Andre steder åpnet det seg fantastiske fjellformasjoner og inneklemte hytter. Endelig fikk jeg sett Hamningberg. Takk Kari <3!

Siste stopp på turen vår var Bugøynes. Det var her man først startet med kommersiell fangst av kongegrabber. Så kongekrabbe-middag, det skulle vi ha. Vi leita etter Bugøynes Bistro mellom hvitmalte hus, stakittgjerder og bergknauser. Vi møtte på et eneste menneske på rusleturen og spurte om veien. Det er faktisk opptil flere veier å velge mellom i Bugøynes-sentrum. Det viste seg at bistroen var stengt, men da de så størrelse på nøden fikk vi nydelig kongekrabbe-smørbrød med passende hvitvin til, ispinne og kaffe til dessert, og to timers prat på kjøpet (Kari er en Icebreaker altså :-)).

Takk for en eventyrlig tur damer! Jeg har ledd så det gjorde vondt i kjevene, sett så mye og kost meg max. Vi kan da ikke la det gå to år til neste road-trip?! Jeg må bare få fikset takluka først…

Naturlig blomsteroppsats på tur til Bjørkelitind

Perleturer i Alta

Bjørkelitind med Kari og Hege

I følge perletur.no var 2016 det første året Friluftsrådet arrangerte Perleturer. Perletur er turkassetrim og i år er det 322 turer i hele Finnmark. Perleturene i Alta er veldig varierte i vanskegrad, tilgjengelighet, lengde og område. Det er sannsynligvis slik for resten av fylket også, – Interesting!   

Små gleder i stor natur

Turkassa på Sakkobadne var litt vrien å finne.

Sakkobadne med gode kolleger.

Sakkobadne: Engelsk flyvrak fra andre verdenskrig

På alle turmålene er det satt opp en kode på et laminert ark og koden registreres på perleturer.no. Jeg synes noen av kodearkene var vanskelig å finne og hører flere har surret litt rundt for å finne koden på noen av turene. Men, da finnes nødløsning: Ta et bilde fra turen og send til Friluftsrådet, så får du koden tilsendt. Smidig og grei løsning.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det skal være premiering etter at turene avsluttes 31. oktober, men den beste belønninga er helsegevinsten. Jeg er som de fleste andre: et spark bak hjelper på. Det er deilig å lande på sofaen også, men naturen i Finnmark byr på så mye og sommeren er så forbaska kort her oppe. Best å nyte sommeren mens den er her. For ikke å glemme at det snart er høst, og da er det kun fjell og vidde med jakt og jaktprøver som teller.

Med Ann-Siri på Lille-Raipas

Perleturer og 10-toppers er faktisk ganske sosialt også. Folk man møter hilser og prater, og på jobben er det nå opprettet varslingssystem: Dersom noen skal på Perletur eller annen tur, så meldes det på Facebook-gruppa vår for å høre om flere vil være med.

Såh, ingen unnskylding for ikke å komme dere ut på tur!

(Repost fra bloggspot).

Vi teller juli og nå er det aldeles straks åpning for revejakt og litt oppfrisking i kunnskap skader aldri. Finnmarkseiendommen (FeFo) arrangerte for et par år siden kurs i lokkejakt, med svensken Ulf Lindroth som engasjerende foredragsholder. Han dro omtrent 55 menn og 15 damer i Alta gjennom tre timer med tips, gode råd, filmsnutter og demonstrasjon av lokkelyder.

 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg applauderer at FeFo kjører slike kurs, for å få økt uttaket av rev. Reven er en rå rypejeger og er den predatoren som røver mest rypereir. I tillegg presser reven ut fjellrev fra norsk fauna, noe det jobbes for å motvirke.

Lenkte til forskning.no om reven som røver:

https://forskning.no/2015/05/reven-og-maren-er-en-de-storste-roverne

 

I år med lite ryper, så begrenser FeFo uttaket ved dagskvoter, antall jegere i jaktsoner og andre tiltak. FeFo har valgt å ikke innføre skuddpremie på rev, men setter inn stimulerende tiltak som dette, samt premietrekning ved innrapportering av revejakt.

Jakt- og friluftsmennesket Lindroth oser av kunnskap og dette var en skikkelig inspirerende for nye og gamle revejegere. Da kurset gikk hadde jeg ikke jaktet rev så alt var nytt og spennende, men jeg vil tro at erfarne folk også lærte masse denne tirsdagskvelden, både om vindretning, vitring, ulike lokkelyder, utstyr og om revens atferd på ulikt føre, årstid, temperatur og terreng.  

 

Lucky for me, -så får man kjøpt spesiallagede fløyter for å lage lokkelyder, men jeg skjønte at det kreves litt trening for å få til gode hare- og fuglelyder. Lydene skal etterligne skadet fugl, mus, hare eller rev i brunst (men den siste var visst ikke så effektiv). Lindroth anbefalte å starte med hare- og fuglefløyte. Fløytene finnes i et fascinerende utvalg, og sikkert like fascinerende pris-spenn. Men for en god hundrelapp/stk, så har man en start og kan hive seg i trening. Det blir sikkert hyggelig for familien, lyder av skadet hare som hyler i huset…..  

 

Den beste sesongen for revejakt er de siste par-tre ukene av revejakta, både på grunn av temperatur, parringa er ferdig, revene er sultne og det er ofte skare da og godt føre for reven. Jakttid for rødrev er 15.juli til 15.april i hele landet.  

Lenke til jakttider:

http://www.fefo.no/no/jakt/Dokumenter/Smaavilt/2012/Jakttider%202012%20-2017.pdf

 

Revejakt med lokking kan deles i tre faser:

1.       Å lokke ut reven

 

2.       Å velge rett tid og postering

 

3.       Å avslutte effektivt.

 

Lindroth durer rundt med bil og snøskuter på revejakt i Sverige. Det er IKKE lov i Norge. Husk det! Godeste Lindroth jakter på rev for ulike Län (jmf våre fylker) og har sikkert dispensasjon til å kjøre hvor som helst. Forflytning blir derfor ikke så kjapp og enkel for oss og derfor velger mange å legge ut åte, eventuelt i kombinasjon med lokking.

 

Reven er visstnok litt bedagelig av seg. Den trives best ute når temperaturen er god, været er bra og føret bærer. Praktisk, sier nå jeg. Drittvær eller bikkjekaldt, så blir det åtejakt med viltvarsel og hyttekos på meg.

 

Dersom man har fått nettkjenning på punkt 1 og 2 over, så kommer avslutning, å avslutte effektivt. Generelle ting som sikker bakgrunn, avstand osv., det lærte vi på jegerprøvekurset (riktignok for en stund siden).  Resten av revejakta handler om å være stille og rolig, kamuflere utstyr og deg selv, men hvis reven er på full fart mot deg, så flytt rifla i en kjapp bevegelse og gi eventuelt et lite rop for å få den til å stoppe opp. Og treff!

 

Utstyr som Lindroth mener man bør ha

–Lokkefløyte: Start med hare og fugl

–Løvcamodress eller 3D-dress

–Ansiktsmaske og hansker (sikkert kamo det også)

-Kikkert

–Våpen og ammunisjon: Varmint-kuler. Til min rifle (kaliber .22 WMR) har jeg blitt anbefalt  CCI 30 grain V-Max. Lindroth bruker en rifle i kaliber 204 Ruger.

 

–Skytestøtte til rifle: Tobeint. Husk å kamuflere den og rifla.

–Kikkertsikte: Trenger ikke spesielt dyrt, f.eks 3-9 ganger forstørrelse.

 

Hva skal vi så gjøre med alle de revene man skyter? Da jeg gikk på kurset til Lindroth hadde jeg ikke skutt rev og pønsket på hva jeg skulle bruke eventuelle reveskinn til. Vi hadde brainstorming i vennegjenget og det ble foreslått vimpel på bilen. Eller, kanskje ikke… Men, enn hvis dette tar av og man får skutt flere rever (muligens sammenlagt i vennegjengen, men dog)? Skinnlue? Vel.. Kanskje ikke. Har en visjon om pels, montert sammen til en fell på ei hytteseng eller i godstolen på hytteterrassen.  Time will show!

Se noen filmer før dere starter ut og gå gjerne på kurs! 

Revejakt er spennende og viktig forvaltning og kanskje det blir en sengeforlegger av revepels på hytta!

Lenke til Lindroth på Youtube:
https://www.bing.com/videos/search?q=ulflindroth&&view=detail&mid=B8FFCEF424E9F6EE68ABB8FFCEF424E9F6EE68AB&rvsmid=98B2421ADBEAAC33678698B2421ADBEAAC336786&FORM=VDRVRV

 

Det ligger fortsatt noen snøflekker igjen i nordhellingene på fjellet etter tidenes snøvinter, men sommernettene er lyse og mellom oppussing i huset så lokker turlivet. Her en helg dro vi på fisketur vest for Alta, inn mot Troms-grensa. Vi gikk innover med hundene i nydelig vær. 

Gåturen inn gikk i mine barndoms fjelltrakter. Innover Guorbmutvuobmi har jeg vært utallige ganger med mamma og/eller pappa, på telting, dagsturer og på familiehytta vi hadde ved Langvannet (Gukkesjavri).

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi ryddet opp andres rot og rigget leir.

Denne gangen skulle overnatting skje i hengekøye. Det var tidlig i sesongen i forhold til mygg, men greit å ha myggnetting uansett, det tar faktisk noe av for vind, – og vind hadde vi nok av på turen.

 

På denne turen fikk vi testet tre ulike hengekøyer med ulike løsninger for myggproblematikk. Prisene under er det vi har betalt, men det varierer mye hva den enkelte hengekøye koster og det er stadig ulike tilbud i butikkene og på nett.

 

1. Ticket to the moon (TTM): Deilig hengekøye med myggnetting som henger over og strammes under hengekøya. Nettet holdes over køya ved at den henger over en midtline. Det følger ikke med opphengstau, så det må man huske på. TTM har ikke lomme for liggeunderlag, så underlaget kan gli litt, men fordi det ikke er egen lomme så former underlaget seg mer inntil kroppen og luner godt når det er kaldt og vind om natta. Alle tre køyene har innvendig lomme til småting. Vekt netting, tau og hengekøye er ca. 1,5 kilo og den er ikke spesielt komprimert og liten ferdig pakket. Pris ca 12-1300 for enkeltkøye og nett.
2. DD Hammock Frontline: Perfekt med lomme hvor man stikker inn liggeunderlaget, det glir ikke og konstruksjonen gjorde at liggeflata holdt seg litt mer flat enn i TTM. Nettet har glidelåslukking i ene langsida og superlette stenger som gjør at nettet holder seg godt oppe og gir bredde på rommet. Hvis man ikke ønsker å bruke nettet, så snur man bare køya, så nettet henger under. Det er fastmontert opphengstau og køya veier totalt omtrent 800 gram og pakket ned tar den lite plass. Den kostet omtrent 1000 kr.
3. Amazonas Ultra light: Vår testvinner ble denne. Den er billig (799,- på tilbud), har fastmontert nett med to glidelåser og lomme for liggeunderlaget. Køya snues når man vil bruke den uten nett og den har stangprinsipp for å holde bredda på nettet. Totalvekt er 650 gram og den tar lite plass i sekken.

I hengekøye blir soveposen klemt flat og uten liggeunderlag blir det svinkaldt i baken. Man må ha liggeunderlag og en bra sovepose og da er det skikkelig nice å ligge og svaie i en hengekøye. Telt blir dødelig varmt når sola steiker på teltduken, også om natta her oppe, mens hengekøye er luftig og veldig, veldig deilig. Hengekøye som prinsipp: Nydelig! Har du ikke prøvd, så gjør det!!!!

Så var det de fiskeriene da. Ikke farsken om det beit på noe som helst, vi så ikke et vak og hadde ikke så mye som et napp. Vi var riktignok ikke veldig tålmodige fiskere heller og marken hadde fått heteslag, men konklusjonen var at det var svart hav, vannet var helt sikkert fisketomt. Eventuelt så var det for seint etter isgang og for tidlig i sesongen, altså både for seint og for tidlig.. Jaja, vi hadde bålmat med i reserve og neste gang blir det sikkert masse storfisk.

Nå er det jaggu meg helg og klart for tur igjen. Satser på hengekøye-tur. Gleder meg så masse!!!

Repost fra Blogspot

 

Etter at ungene har blitt voksne og selv russetogene er unnagjort, så har vi dratt på tur 17.mai. I år også. Med hele hurven, hundene, bunader, god mat og 17.mai-pyntede kaker har vi i år vært uti fjorden. Altafjorden altså.

17.mai-tog må vi jo allikevel ha og 8 damer som skal pynte seg med bunad ombord på en Viknes 1030 kan bli trangt. Men, vi er vant til å stokke mannskapet ombord, og inndelt i familiekohorter så det gikk som en lek. En mor og datter i salongen, en firerfamilie på akterdekket og en mor og datter i lugar-/badavdeling. Fleksible folk og god båt

Ferdigpyntet og med kameracrew i hælene, bar det opp skråninga i fineste Bekkarfjord som ligger i Seiland nasjonalpark. BTW: Bunadssko egner seg ikke til klatring i berg!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I tillegg til morsom togavvikling tok noen seg en nydelig skitur med overivrige fuglehunder i langline på søk etter ryper. Et par stykker fikk seg en fantastisk randonee-tur og ei kosa seg med bok i sola.

For en fabelaktig helg med de flotteste folkene! For en minneverdig dag i Bekkarfjord!

Gratulerer med dagen Norge og til lykke med nasjonaldagen til alle oss som er så heldige å bo i dette fantastiske landet!🇳🇴

Ny helg, til og med 17.mai helga, og ny båttur på gang. Jeg er stadig like glad for at jeg har venner som er glad i båtlivet og prioriterer dette høyt i sine privat-budsjett:-)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Forrige helg dro vi utover Altafjorden og speidet, primært etter måsegg. Siden vi bare var helt middelmådig interessert i måseggene, så ble det mest kikring fra båten. Har dere hørt det ordet før? I turgjenget mitt så introduserte Trond ordet kikre for noen år siden. Vi satt på en fjelltopp og speidet etter fjellryper. Trond rakte meg kikkerten og ba meg kikre etter ryper. Siden har jeg gått rundt og syntes at han hadde funnet på et overmåte beskrivende ord. Å kikre er liksom ikke å se på noe i kikkerten, men å kikke etter noe. Sist helg så kikret vi etter måsereir, etter ryper, ørn, hyttetomter og toppturtraseene til Inger-Marlen og Trond (og de er det mange av).

I dag googlet jeg, eller gurglet som ei jeg kjenner sier mens hun ler godt, verbet “å kikre”. Ordet er jo rett og slett anerkjent i de aller øverste kretser. Til og med Sylfest Lomheim i språkrådet har visst om verbet i alle disse år. Og jeg som er skap-lingvistiker. Skuffende!!

Å kikre i norsk ordbok

Vel, vi skal helt sikkert kikre litt denne helga også.

God helg i hus, telt, båt og hytter, – eller der dere nå finner på å tilbringe helga. Kom dere i alle  fall en tur ut!