jaktogturdama Å være ute, å slite litt, å oppleve mestring og spenning sammen med venner eller alene er godt for helsa. Bare prøv!

Vi klarte ikke å dy oss: Etter pels-kurset i går dro vi opp på hytta, 100% overbevist om at reven ville komme tilbake. Helga ble rett og slett oval.

Vi kom opp til hytta kvart på 11 og siden vi måtte tidlig opp for å rekke jobb, så bar det rett i seng. Klokken 01.15 duret det i viltvarselet. Man bråvåkner da, for å si det mildt. Jeg lurte meg innpå vinduet og der, i spising, med hodet under åtestasjonen sto det en rev.

Arvid ladet rifla og jeg skulle lure opp vinduet. Men, jeg kom på (helt på egen hånd) at det kunne bli et kult bilde av reven på åtet, så jeg dro fram kamera, zoomet maks og klikket av.
Med blitz!!!!!!!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

-Der dro vel den ja? Kom det tørt.

Jeg blinket tre ganger med øynene for å bli vant til mørket igjen og kikket forsiktig ut. Reven sto og kikket mot hytta. Den hadde stått med hodet ned i snøen og tydeligvis ikke helt fått med seg hva som skjedde. Et par sekunders speiding, så spiste den videre.

– Og da falt den.

Jeg fikk forresten spørsmål fra en hyggelig leser om åtestasjonen vår og vi har en fra MTM Skogsservice, med tidsinnstilling for sprederen. Vi måtte lete litt for å finne pellets som ikke setter seg fast i sprederen, og fikk etterhvert tak i et parti med valpefor som var gått ut på dato. Pelletsen er små og runde, så de ramler lett ned i sprederen. Dette har slått godt an hos Mikkel, og hos hundene våre også, for den saks skyld.

Valpeforet er fra et dyrt merke, men jeg fikk dem for 20kr./sekk og hamstret, så revene rundt hytta er chubby og har nydelig, blank pels.

Planen er å bruke reveskinnene og jeg kommer tilbake med eget innlegg fra gårsdagens pels-kurs.

#friluftsliv #revejakt #jakt

I går dro jeg på hytta for å se om det kunne dukke opp en rev eller to. Jeg kom opp i kveldinga og gjemte bilen bak hytta. Det er en test for å se om bilen har vært med på å holde reven unna de siste helgene. Hundene fikk såvidt gå ut for å gjøre sitt aller mest fornødne, så rett inn igjen.

Viltvarselet på ON, lørdagsgodteri og god bok, og så krøyp jeg til køys. Jeg har utsiktsplass til reveåtet fra senga på hemsen, så rifla ligger klar.

Klokken 3 i natt våknet jeg og kikket til side og ut av vinduet. Der var det jaggu en rev, men i utkanten av det opplyste området, sånn cirka 60 meter unna og fortsatt utenfor viltvarselet sin sone. Kan love at jeg bråvåknet!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg slo av viltvarselet, som ligger på nattbordet, og lente meg fram for å lure opp vinduet. Da sto det faken meg en rev nesten rett under vinduet, sånn omtrent 15 meter unna meg. Og den kikket opp og så rett på meg! Freeze! Jeg prøvde å være helt stille, pustet faktisk ikke på masse sekunder. Men puls, skikkelig adrenalin-kick!

Får å få vinduet enkelt og stille opp, så har jeg kilt en papirbit mellom karm og vindu. Når jeg da trekker vinduet inntil er det enkelt å åpne det stille og rolig. Med -20 ute, så er det ikke fristende å sove med vidåpent vindu. Det hadde vært prototype på å «Fyre for kråkene».

Rev nr. 2 slapp blikkontakten med meg og ruslet rolig ut i mørket. Rev nr 1 hadde tydeligvis skjønt at noe var utenom det vanlige og var borte han også.

Som oftest kommer reven tilbake igjen når den ser at ting har roet seg, så jeg ladet rifla, åpnet vinduet, trakk dyna over meg og ventet.

Men neida, ingen rev. Etter en halv time ga jeg opp, men ikke helt. Jeg slo på viltvarselet og lot vinduet stå vidåpent. Dette er gluggejakt etter min smak: Sove i god seng, og bli vekket hvis Mikkel og kompisen kommer på åtet.

Revene kom ikke tilbake i natt, men det er fristende å kjøre opp igjen i kveld. Hytta er 40 minutters kjøring fra Alta, så det er enkelt å dra herfra og rett ned på jobb.

Men først, skitur med hundene nå og så skal vi arrangere vilt-kurs i Alta JFF i ettermiddag, så jeg må ned til Alta uansett.

#friluftsliv #jakt #revejakt #gluggejakt

Tia er jo den flotteste, peneste og flinkeste Breton i verden, så da er det helt klart at hun bør få etterkommere. Det er jo selvfølgelig min egen kjempesubjektive vurdering av henne, men hun har gode avlstall fra Breton-klubben og dermed er det ikke bare min mening. Avlstall er poengberegning av hundens utseende, jaktegenskaper og helse.

For å få disse tingene vurdert må man stille på hundeutstilling, få tatt røntgenbilder av hundens hofter og gå på jaktprøve. Det siste gjelder selvfølgelig bare for jakthundraser. Planlegging av valpekull startet derfor egentlig for fire år siden med å trene fram mot jaktprøve, stille henne på utstilling og få tatt røntgen av hofter. Jeg hadde i utgangspunktet ingen konkrete valpeplaner, men tenkte at hvis Tia viste seg å bli en god hund, så ønsket jeg å ha muligheten til å sette valper på henne med raseklubbens velsignelse. Da må avlsegenskapene dokumenteres, slik raseklubben anbefaler. Det er jo greit å sikre muligheten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For et år siden bestemte jeg meg endelig for at det skulle bli valper. Jeg kontaktet avlsrådet i Breton-klubben og ba om råd. Gravør ble anbefalt og eier kontaktet. Fine Mozart skulle bli pappa (han heter det, -hunden altså). Jeg hadde beregnet at Tia skulle ha neste løpetid i slutten av april og det passet perfekt i forhold til å ha valper om sommeren.

Men, neida. Tia fulgte ikke oppskriftsboka og løpetida kom halvannen måned etter planen. Med omtrent 60 dager drektighet og så 8 uker med valper før de sendes til sine nye hjem, så ville jeg hatt valper i hus i rypejakta. Det går IKKE, så parring ble utsatt til neste løpetid.

Jeg har lest meg opp på løpetid, parring og drektighet og for to uker siden var løpetida i gang. Mange kilder, blant annet dyreklinikk.no   , anbefaler at tispa må være i god form, men ikke for tynn ved paring. En hypotese er at for eksempel rev og ulv føder færre valper i magre år og flere når det er godt med mat. Dyreklinikk.no anbefaler valpefor og egg fra starten på løpetid og fram mot parring. Med andre ord: Godt med næringsrik mat når eggene skal modnes for å få flere valper. Det kan jo funke. Tia har fått hardkokte egg hver dag nå og resten av høyenergiforet som var igjen etter høstjakta. Hun har blitt noe dryg over baken, for å si det slik.

Fra dag 7 i løpetida startet vi med “Bli kjent kvelder”. Tia i bilen og avgårde på kjærestebesøk.

Joda, kjemien mellom de vordende foreldre virket meget bra og leken gikk fint. Dag 11 i løpetida var gravøren ivrig etter å få gjort unna pliktene sine, men lille frøken Tia var litt lessen av seg. Mozart viste seg å være en snill og respektfull frier, som høflig trakk seg unna på hennes signaler. Vi innhentet råd og veiledning fra Tia sin oppdretter og hadde hundene sammen hver dag. Uten fulltreffer. På kvelden dag 14 så det ut som om Mozart var mindre interessert i hele greia og dyrlegen testet hormonnivået hennes på morgenen dag 15. Resultat: Eventyret var ute og det ble ingen parring denne gangen.

Så, det jeg sitter igjen med nå er en dyrlegeregning, en skuffet og sliten hannhund, -og en småfeit tispe.

Next time!

Viktig investeringsvarsel: jobben har vært på hvalsafari, og joda, i tillegg har vi hatt fagdag og planlegging av vårsemesteret. Dette er god investering i teambuilding.

Merethe, kollega og eier av Låvan Lodge er mer enn eksemplarisk vertskap og vi ble skikkelig godt tatt vare på. Da vi kom utover søndag var badestampen klar og selv med (evt takket være) litt snø i lufta var det eventyrlig nydelig å nyte et varmt utebad fyrt opp med bjørkeved, høre lydene fra havet rett ved og ellers bare nyte vår egen skravling og latter.

Vi forskjøv arbeidsdagen mandag og jobbet før og etter hvalsafari. Hyret med flytedrakter, støvler og fokkbriller dro vi på hvaljakt mens det var som lysest midt på dagen. Vi fikk et opplett mellom snøbyger og det er så flott nå. Fargetida, sier jeg bare, og nå går det raskt mot at sola viser seg for oss nordboere igjen. Det er deilig å kjenne på hva vi bindes fast av her oppe i nord: lyset og folket. Og nå fikk jeg det beste av alt på en tur: Flotte folk og magisk lys.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Men, vi har vært snille så langt i år og etter nesten to timers jakt i Kvænangsfjorden, så dukket et par knølhvaler opp.

Kameraene surret og vi var plutselig skikkelige turister. Vi fulgte med hvalene en halvtimes tid, før kapteinene ga god gass hjemover med båtene. Det går greit unna med RIB.

Tilbake ved brygga hos Låvan Lodge møtte vi på en hel skokk med springere (delfinart) som lekte seg mellom båtene.

For en tur! Når jeg i tillegg kunne ta med meg Tia, som lider av begynnende løpetid, og slippe henne løs der ute (ved Alteidet i Burfjorden), så ble det to tipptopp-dager med supre kollegaer og lykkelig hund.

Takk så masse til Merethe på Låvan Lodge, som la alt til rette for en fantastisk tur med jobben! Til og med knølhval og springere dukket opp, -som bestilt.

Vi kommer gjerne tilbake:-)

#friluftsliv

#låvanlodge

#hvalsafari

#kvænangen

Har du sett reklamen på TV om “Vekking fra Hamar”. Tror du jeg tok telefonen da de ringte i går? Neida. Jeg er sikkert den eneste i landet som ikke har registrert telefonnummeret til Norsk tipping og når det ringer fra ukjent nummer, så tar jeg den IKKE. Telefonselgere orker jeg ikke.

Sjekket nummeret etterpå: Norsk tipping! For svarteste flate…. Jeg hadde jo registrert meg på et eller annet på Norsk tipping, etter at jeg så reklame på TV lørdag: Premie inntil 100.000,- når de ringer, men da må man TA den sablades telefonen! Reklamen er tydelig på det. Jaja, det er jo ikke sikkert at jeg var trukket ut på premie. Kanskje de bare ringte for å vekke meg. Det er en ting som er helt sikkert: Jeg vil aldri få vite om jeg gikk glipp av 100.000 cash skattefritt og det man ikke kan gjøre noe med, det må man kaste over skuldra og la passere. Nå har jeg fått skrevet ut frustrasjonen og er ferdig med den.

Dagen bydde allikevel på en annen hyggelig, og mer håndfast, overraskelse: Det kom en fjellduk i posten fra Statskog. Jeg var trukket ut etter å ha svart på spørsmål om årets elgjakt. Så, da er vel vinnerlykken for 2020 brukt opp og resten av uka blir det nok bare “Vekking fra Hamar”, – og ikke de 100.000,- som jeg egentlig synes jeg har fortjent.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Fjellduk har jeg selvfølgelig fra før. Den er ekstremt nyttig å ha i sekken, veier lite, er vind-/vanntett og har plass både til meg og bikkja. Men, kjekt med en ny en og den skal ha fast base på hytta.

Ha en flott kveld i hus, telt og hytte!

Det var vel og bra, men for meg har jakta blitt sentralt i mitt voksne friluftsliv, vel og merke I TILLEGG til bærplukking, soppsanking, skiturer, teltturer, fotturer, innenlandsfiske og alt mulig annet man kan nyte av turliv, gjennom alle årstider. Å være utendørs generelt, men spesielt i Finnmark, er ekstremt sentralt for min følelse av bolyst i et værhardt og fantastisk vakkert fylke.  Å være på tur med gode venner, på fluefiskekurs, på jaktprøve eller alene på skogstur, – er kvalitetstid som prioriteres høyt og gir meg så uendelig mye.

Jeg har gjennom turer, gjennom jaktopplevelser, fisketurer, hundehold, uteliv i alle slags vær, båtturer og i tillegg til organisasjonsarbeid i Alta jeger- og fiskerforening, fått masse erfaring og har lyst å dele noe av dette med andre. Vi har sikkert masse å lære av hverandre. Kanskje kan jeg, ved å dele opplevelser, bidra til at noen andre kommer seg over «dørstokkmila» og ut på tur! Det er sunt for helsa, på alle måter og det er så verdt det!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg er i alle fall fullstendig hekta på turliv.

#friluftsliv #jakt #hunting #outdoor #jaktogturdama

Ja, jeg har flyttet.

Ikke byttet hus eller flyttet til Spania, slik jeg riktignok truet med søndagen for to uker siden, da jeg for fjerde gang samme dag måtte brøyte en halv meter snø vekk fra innkjørselen. Men, jeg har flyttet jaktogturdama til Blogg.no.

Nå styrer jeg med å få til innstillinger og tellinger og alt man nå skal få til å fungere på en ny bloggplattform. Å prøve å finne ut av Google Analytics, koder, html-filer og xml-filer på egen hånd, blir “Overkill” for meg. Fritid er dyrebar tid og jeg skal jo på tur, ikke bruke timevis/ukesvis på Plunder og heft! Jeg får allergisk anfall av Plunder og heft, det vet alle som kjenner meg.

I motsetning til mange digitale greier ute i Cyber-Space, så er det et levende menneske i den andre enden på Support her inne. Takk og pris! De har overført hele bloggen og får alt til å fungere. Kanskje de blir lei av mailene mine og plutselig stenger meg ute? Hvis jeg forsvinner herfra, så vet dere hvorfor! 

Ny dag, ny portal, nye muligheter og utfordringer. Bloggoppdateringer blir lagt ut på Facebook og Instagram som før og det er superhyggelig hvis dere kommenterer og/eller deler innlegg som er dere synes verdt å dele. Det kommer straks et innlegg der jeg presenterer meg litt mer.

Nå ramler vi om få timer ut i helgefri og for meg er det hyttetur og gluggejakt som er planen.

Vi høres!

#friluftsliv

Vi hadde impulsbestilt ei uke ferie med store planer om solseng, basseng, middag på et utvalg strandrestauranter, god spansk vin og bittelitt shopping. Men, så sjekket jeg med min venninne Inger-Marlen, om «What to do» i Malaga:
 
-«Caminito del Rey», den mååå du ta!

I henhold til fjellvettregel nummer ett eller annet, så lytter man til lokalkjente folk (Inger-Marlen) og etter å ha fått påkrevd dose med sol og bading, så begynte vi å leite billetter.

Det er begrenset hvor mange som slippes inn på stiene hver dag og det kan derfor være vrient å få tak i inngangsbilletter i høysesong. Jeg og Andrea kom over noen svindyre billetter, der vi kunne hentes på hotell og fikk inkludert guiding. Vi var bare passelig interessert i den guidingen og tenkte at det bare ble masse venting på en gruppe.

På den offisielle hjemmesida fant vi to billetter til kl. 16.00. Vi sjekket buss, men syntes det ble kronglete, så vi leide bil i sjappa på hjørnet og dro av sted. Utlevering av leiebilen tok litt mer tid enn beregnet, så det raskeste for oss var å kjøre til den nordlige inngangen ved Ardales, der turen starter og ta shuttlebuss fra El Chorro og tilbake til bilen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tidligere ble Caminito del Ray kalt for verdens farligste gangvei, med mange dødsfall opp gjennom årene, inkludert et visst svinn mens «veien» ble laget. HMS var ikke oppfunnet tidlig på 1900-tallet. Hyllene som klorte seg fast i fjellveggen ble mer og mer forfalne, bokstavelig talt. Betongdekket mellom jernsviller falt fra hverandre og ned i elven 100 meter under og nesten alt av rekkverk var etter hvert borte.

Gangveiene ble etter hvert gitt opp som anleggsvei, men ble populær blant mer eller mindre hodeløse eventyrere. Etter to dødsfall blant turister/klatrere i 1999 og 2000 (Wikipedia og den offisielle hjemmesiden), ble stien stengt. Allikevel var det mange som tok seg forbi sperringene, og enda flere omkom.  

 

Den originale gangveien er en meter brei og jeg kan ikke se for meg hvordan i alle dager man har klart å lage denne i første omgang. Og når den var laget, hvordan i svarteste kunne noen med vettet i behold gå langs den med materiell og utstyr med seg… Folk er gærne, og var det tydeligvis også allerede i 1901… Jeg hadde ligget på magen og klort meg fast. 100 meter rett ned i elva under. Tenk at «noen» har funnet ut at det var kjempelurt å bruke delvis sammenraste Caminito del Rey som TURSTI….?? Det er jo sykt vakkert riktignok, det klarte jeg å se når jeg gikk langs nyrestaurerte og sikrede gangveier til 9 millioner Euro.

 

Caminito del Rey ble reåpnet i 2015 og det føles trygt å gå veien nå, – noenlunde trygt i alle fall. Med kvalmefølelse klarte jeg til og med å krysse en svaiende hengebro med metallnetting å gå på. Jeg siktet langt fram og holdt fast i vaiere på begge sider, mens vinden blåste opp juvet med liten storm i kastene. Jeg så nok skikkelig selvsikker ut da, tenker jeg, men når man har startet på stien, så får man ikke snu. Vel, legger man seg ned og gråter, så kan det jo være at man får hjelp ut. Det står tross alt i Fjellvettregel nummer 1 at “Det er ingen skam å snu”………. og man får fremme den til vaktene hvis man må.

 

Etter å ha kommet meg gjennom, så mener jeg bestemt at det er lurt å ta denne turen i løpet av de aller nærmeste årene. Alt er nytt og flott og føles trygt. Tenk når plankene begynner å bli slitte og vasstrukne, når boltene i fjellet begynner å ruste!

Men, det kan vel hende at lokale myndigheter tar bedre vare på stiene her enn jeg tar vare på terrassebordene hjemme….

På hjemmesidene til Caminito del Rey står det at man ikke får ha ryggsekk med seg, men det får man. Ta med drikke til turen og en banan eller energibar er kjekt å ha på lur!

 

Fra vi fikk hentet leiebilen i Torremolinos til vi var tilbake i leiligheta brukte vi 5 timer. Da traff vi maks på starten kl 16 og til shuttlebussen som går hver halvtime og tar 20 minutter.

 

En liten luftetur har alle godt av, selv om solsenga, bok, bading og slaraffenliv er helt innafor. Det kjennes virkelig godt etterpå og jeg garanterer: Man husker en ferietur med opplevelser bedre enn ferien der parasoll og menyen på restauranter er det eneste man har sett (mildt overdrevet utsagn).

Caminito del Rey får terningkast 6 og anbefales!!!  

#Caminito del Rey #Kongens lille sti #El Caminito del Rey #Verdens farligste gangvei #Walkway of Death #Friluft

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er så mye rev for tiden. På et eller annet tidspunkt nå, så vil det komme et nytt utbrudd av reveskabb, så vi bestemte oss for å bidra med å ta ut noe rev. Hittil har vi ikke vært en trussel for revebestanden, og har for så vidt ikke vært noen alvorlig trussel for rypebestanden heller i høst…

I alle fall, så har vi satt opp en åtestasjon på hytta. Vi kjøpte en avansert greie, som vi stilte inn på å spre en dose med hundefor en gang i døgnet. Det ene drar gjerne det andre med seg, og nå har vi viltkamera, viltvarsel og grønt lys montert på hytteveggen. Vi har rigget skytested fra hemsen på hytta og har testet ulike fortyper for at sprederen skal funke. Pelletsen i valpefor er små nok til at de går gjennom nettet foran sprederen og i tillegg har vi lagt ut skikkelig godluktende elgknoker. Jeg fikk kjøpt billig noen sekker med valpefor utgått på dato og tror ikke reven er kresen på det.

I fjor vinter var det mest foring av rev vi holdt på med. Ingen rev ble skutt og sporene viste at de ruslet rundt her, sikkert godt fornøyde og småchubby. Valpefor er høyenergi!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg våknet i halvsju-tida i dag (jepp, har tatt deilig, oval helg), dro opp rullegardina på hemsen, og der var det to rev på foringsplassen. Viltvarselet hadde ikke slått ut. Forsiktig lurte jeg opp vinduet. Begge revene ble litt urolige, men de hadde nok lyst på mer mat og tok sjansen på å bli. Rifla kom på plass og en rev felt. Den andre stakk da skuddet gikk og jeg fikk ikke sjansen på den.

En flott hannrev lå igjen. Jeg ventet en time for å se om den andre kom tilbake, før mårranskaffe fristet og jeg ga opp.

Hundene fikk bli med ut og sjekke fangsten og frøken breton Tia syntes reven var ganske skummel. Busten sto fra ørene til ytterst på halestumpen da hun ytterst forsiktig nærmet seg reven. Selv om hun konstaterte at den ikke utgjorde noen trussel, så har hun sittet vakt i stuevinduet etterpå. Man vet jo aldri, tenker hun kanskje, det kan jo komme flere.

Alta JFF har en predatorkonkurranse gående, og etter oppstart i høst er det meldt inn en haug med felte rev, inkludert min fangst. Vi jobber for å få i gang et kurs i bearbeiding av skinn/pels og jeg bare lurer på hva jeg skal bruke “alle” reveskinnene til.

Lenke til blogginnlegg om kurs jeg var på: Lurere enn reven?
Lenke til NJFF sin veiledning om revejakt: NJFF – Revejakt

#jakt #friluftsliv #revejakt

Pukkellaks. Foto NJFF

 
Pukkellaksen er en stillehavslaks som har blitt satt ut i Nord-Russiske elver med ujevne mellomrom fra 1960-tallet og framover. En stund så det ut som om den ikke klarte seg spesielt godt i våre kalde farvann, men de siste 20 årene har det blitt observert og fanget mer og mer pukkellaks i elvene våre her oppe (Kilde: Store Norske Leksikon: snl.no). Kanskje på grunn av klimaendringer og varmere hav? 

I forbindelse med det internasjonale Villaksåret 2019 har Finnmark JFF arrangert Villaksseminar denne uka. Jeg har vært med å planlegge seminaret og gledet meg til å høre status omkring laksestammene våre, inkludert den nye styggingen vi har fått mye av; Pukkellaksen.

  
En av fordelene med å ha et sterkt forbund for interessegrupper, slik som Norges Jeger- og fiskerforbund er for jegere og fiskere, er å kunne rette fokus mot det som interesserer oss, -eller bekymrer oss. Denne gangen fikk vi mulighet for å sette fokus på potensielle trusler mot villaksstammen vår, og pukkellaksen er en trussel. Vi vet ikke ennå helt hvor alvorlig trusselen er og jeg mener at vi må være på hugget og være føre var.

På seminaret var det forelesere fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, Miljødirektoratet, FeFo, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI), Norske Lakseelver og forskningsinstituttet NOFIMA. Dette er folk med peiling på laks og alle var enige i at vi må ta invasjonen av pukkellaks på alvor. Vi vet ikke nok om hvor stor risiko pukkellaksen innebærer, men en trussel er den. Det er alle enige om.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

 

Seminarbevertning med stil: Halloween-tema!

 

Altaposten: Pukkellaksen er svært aggresiv
Altaposten: FeFo ønsker en helhetlig forvaltning

Andrea med fangst på Damedøgnet i sommer. Neste år tar vi storlaksen, – og vil ikke se en eneste pukkellaks i Altaelva!!

#friluftsliv #laks # Altaelva # laksefiske # Pukkellaks #fiske