Vi ønsker oss flere damer på laget!

Det kan helt klart oppfattes som et symptom på at jeg har for mye tid til overs når jeg en sein torsdagskveld begynte å sjekke opp medlemstallene for Alta JFF. Jeg har IKKE for mye tid til overs, men har mest sannsynlig drukket kaffe for seint i kveld… Men, jeg synes det er skikkelig gøy å være leder for Alta JFF og har i tillegg en muligens medfødt svakhet for utfordringer (etter nøye risikovurdering selvsagt). NJFF har som mål at andelen kvinnelige medlemmer i NJFF innen 2025 skal være minimum 20%. Andelen kvinnelige medlemmer under 30 år skal innen 2025 være på 50%. Måltallene er utfordrende og et flott og meningsfullt mål å strekke oss mot.

Her går jeg med et parti på introjakt for damer

I Alta JFF er nå andelen kvinnelige medlemmer totalt på 24,5% og kvinneandelen under 30 år er nå på 38 %.  Dette er skikkelig bra, og tenk om vi hadde klart å nå over 50% for de under 30 innen utgangen av 2020. Det hadde bare vært så skikkelig inn i hampens vinn-vinn på alle måter, men kanskje et litt vel i overkant hårete mål? Men, vi har jo ikke noe å tape på å strekke oss etter dette. Hvis vi klarer det, så blir det feiring i lokallaget. Det lover jeg!!

Kvinneutvalget vårt, med Grete i spissen, er bare helt rå og jeg regner med at de glatt tar sin andel av denne utfordringen.

Damene inntar skytebanene. Her fra Nordlysstevnet i Alta

 

Alta JFF er med på den nasjonale dugnaden mot Korona og har avlyst eller utsatt alle aktiviteter nå. Det er kanskje derfor jeg plutselig har tid til å sitte her og regne prosenter. Synes forresten NJFF må legge inn prosentandel i medlemsmassen som funksjon på medlemsportalen. Det skal jeg jaggu spørre dem om i morgen.

Andrea med fangst under Damedøgnet til Alta JFF, -i sjølvaste Altaelva:-)

 

Men nå er det kvelden her. I morgen er det ny hjemmekontorarbeidsdag med videomøter i fleng.

 

#friluftsliv

 

Ekstraordinært styremøte i ekstraordinære krisetider

Vi var faktisk helt nødt til å få gjennomført et ekstraordinært styremøte i Alta JFF i går og hva gjør man da i disse krisetider? Joda, digitalt møterom!
Det krever noe forarbeid for å sikre at alle klarer å koble seg på og jeg startet veiledning og prøveoppkoblinger to timer før møtet. Alt funket i alle fall, selv om ikke alle hadde anledning til å sjekke sin egen oppkobling da.

Så kjørte vi i gang.
Men, som sjefen min bruker å si når hun selv strever med noe digitalt: «Det er nok et fenomen!!»

Når vi andre strever så sier hun (med glimt i øyet): «Brukerfeil!»

Sjefen (meg altså) leder møtet med to på telefon, fire i lokalet og resten på virtuelt møterom

Etter endel prøving og feiling, så klarte vi å starte møtet en halv time etter skjema. Da hadde vi to styremedlemmer via høytaler på telefon, totalt fire i lokalet og resten via virtuelt møterom (noen med og noen uten video).

Tre meters avstand må da være trygt!

To timer senere var den innmeldte saken drøftet grundig og mange av oss hadde lært masse nytt, både om diverse lovverk og om digitale muligheter.
Etter at denne hjemmekontor-tiden er over, så vil veldig mange ha blitt flinkere til å håndtere ulike digitale løsninger. Norge kommer til å bruke virtuelle møterom mer, det er super-effektivt. Når man i tillegg slipper endel reiser, så er dette vinn-vinn for miljøet, sparte reisekostnader og tidsbruk. Man skal fortsatt møtes fysisk, det er viktig, men man kan noen ganger velge Skype e.l og få unna sakene i løpet av noen effektive økter.

Men, så er jo gjenget hos oss så hyggelige at vi har lyst å treffes…

Hmm.

Jeg tenker vi går tilbake til hverdagen etter Korona-krisen, -med vanlige styremøter «Face to face» 🙂

See you!

 

#friluftsliv

#njff

 

Herremåltid med elgkjøtt

Her en helg fikk vi servert et fantastisk elgkjøtt-måltid på hytta og jeg må bare dele: Hvit pizza med skiver av røkt elgkjøtt og tyttebær. Holymoly! Og ikke bare var den sykt god, men det så jo ut som et kunstverk med de røde tyttebærene på toppen.

 

Ingredienser til fire bunner (1 bunn/pers):

7 dl mel (pizzamel er best, hvetemel funker greit)

25 gram fersk gjær eller en halv pakke tørrgjær (Idun anbefaler Pizzagjær, vi hadde bare vanlig tørrgjær i skapet på hytta)

3 dl vann (ca 37-38 grader). Tørrgjær tåler litt varmere enn fersk gjær.

3 ss olivenolje

1 ts salt

 

Hvit saus:

1 pk Crème Fraiche

1/2 ts salt

1/4 ts pepper

2 ss hakkede urter, vi brukte fersk timian

2 fedd hvitløk

1 fersk chilli

2 ss olivenolje

 

Topping:

1 pakke ekte revet ost, vi brukte Tine sin.

1/2 rødløk

8-10 store sopp. Vi hadde champignon.

Ca 300 g røkt elgkjøtt og bacon. Alt i tynne skiver.

 

Før servering:

Bladpersille

Hele tyttebær

 

Dressing:

1 pk Crème Fraiche

2 fedd hvitløk

 

Her er oppskriften: 
Lag vanlig pizzabunn (Pizzabunn) .

Vi stekte en og en pizza og alle spiste etter hvert som de var ferdigstekt.

Lag hvit saus av Crème Fraiche. Trykk eller kjevle ut tynn bunn og forstek denne i ovnen på 275 grader i et par minutter. Bruk pizzastein hvis du har, og hvis du ikke har så bør du skaffe det.

Deretter i denne rekkefølgen: Ha på den hvite pizzasausen, revet ost, rødløk, sopp og topp med tynne skiver av røkt elgkjøtt (alt viltkjøtt vil være supert) og noen tynne skiver av bacon. Steik pizzaen til osten er gylden.

Før servering has på grovhakket bladpersille og noen hele tyttebær. Dersom man ikke har hele tyttebær liggende i fryseren, så kan man til nød bruke noen små klatter av et godt tyttebærsyltetøy eller rørte tyttebær. Dressingen serverer du ved siden av.

Sammen med en god rødvin ble dette et herremåltid og selv om det var mat nok til flere enn vi var til bords, så klarte vi å spise opp absolutt alt.

#friluftsliv #friluft #jaktogfriluft

Repost fra blogspot.

Korona-evakuering

Jeg og Andrea (yndlingsdattera) har hatt ei skikkelig drømmehelg på hytta og var skjønt enige om at det var ganske så OK å oppholde seg i Korona-fri sone på hytta. Søndagen startet vi ut på sesongens siste rypejakt og balet oss oppover dalen i dypsnøen. Vi kom oss opp til fjells, sola skinte og dagen var aldeles fantastisk. Vi fant et gjeng med ryper i tett bjørkekratt, og fikk skremt dem skikkelig med en hagleskur rett bak halefjærene. Etter dette gjenget så vi bare ryper som lettet på avstand.

Jaja, ryper er ikke en del av det daglige kostholdet i familien og jeg har elgkjøtt nok i fryseren til å klare meg lenge i disse ekstraordinære tider.

 

Kontrastenes fylke. Vi gikk i strålende sol, mens kysten av Nord-Norge var preget av stengte veier og kolonnekjøring.

 

I løpet av fjoråret og denne vinteren er det felt masse rødrev i dalføret der jeg har hytta. Det har udiskutabelt innvirkning på rypebestanden og for første gang på flere år er det nå masse rypespor rundt hytta. Hytteryper er fredet og nåde den som prøver seg på dem!!!!! Men, det er så utrolig gøy å se at det er ryper her igjen.

Her har rypa tatt av.

Jeg og Andrea hadde håpet på å få felt en rev i løpet av helga og fylte på åteplassen med sure pølser og gammel kjøttdeig. Det var masse revespor på åteplassen fredag, men ikke en eneste kom i løpet av helga. Siden jeg har byttet bloggplattform, så kan jeg jo dele historien om min andre revefelling, den 8.desember sist høst (spol til siste avsnitt for de som har lest dette på blogspot).

Tidligere på lørdag formiddag hadde jeg skutt min første rev og på ettermiddagen peip det jaggu i viltvarselet igjen. Begge hundene var inne: Checked! Opp trappa til hemsen i full fart og sneik meg fram til vinduet. Joda, der sto det en ny rev og spiste valpefor på åteplassen. Men, ingen rifle. Ned trappa, røsket rifla med fra spisebordet, lurer på hva den gjorde der da? Opp trappa igjen. Fiklet med magasinet og reven var fortsatt på åtet. Faken også, fikk ikke magasinet inn. Pillet ut et skudd fra magasinet og satte det rett i kammeret. Argh, lyddemperen var skrudd av og var ikke her. Skyte uten? Nei! Listet meg ned trappa igjen, lyddemperen var også på spisebordet. «Noen» har sikkert gjort et eller annet fornuftig med rifla, pusset eller noe…

Opp igjen, skrudde på lyddemper og ladet. Sjekket sikringa og lurte opp vinduet. Reven kikket mot meg og ante ugler i mosen (eller ugle i vinduet). Jeg lurte rifla ut vinduet og reven bykset avgårde. Hm. Smarting!

Jeg la rifla forsiktig fra meg og planla at reven skal komme tilbake. Etter 10 minutters tid kom den nedover elveisen, på andre sida av elva og i raskt trav. Avstanden var helt grei, jeg har kaliber 222 Remington med 35grain Hornady V-Max kule og åpent lende. Men, rev i fart? Nope! Det er for stor mulighet for skadeskyting. Jeg burde lage lyd for å få den til å stoppe opp, men den var på vei skrått fra meg og da ville jeg trolig få en dårlig skuddvinkel. Hvis jeg ropte og ikke fikk skutt, så ville den nok ikke komme tilbake med det første. Jeg tippet at den hadde lyst på mer mat og satset på at den ville komme på åtet igjen, så jeg valgte å vente på en bedre mulighet.

Og den kom. Etter omtrent 20 minutter dukket ørene på reven over snøskavla. Pulsen min steg og jeg var kjempeklar. Reven kom forsiktig opp fra elveisen, rett i mot meg. Perfekt hold, perfekt støtte for rifla. Reven stoppet et øyeblikk og da hadde jeg den.

Min andre rev i livet, og begge på samme dag.

 

Så, vi fikk ikke felt verken rev eller rype denne helga og søndagen kom beskjeden: Alle som er på hytter utenfor egen bostedskommune må dra hjem! Hytta mi ligger 35 minutters kjøring fra Alta og omtrent 3-4 kilometer utenfor kommunegrensa. Vi er jo lydige samfunnsborgere og absolutt med på samfunnsdugnaden for å begrense Korona-pandemien, så da gjør man som man får beskjed om og Korona-evakuerer tilbake til hjemkommune. Heldigvis fikk vi ikke dette med oss før etter dagens skitur og sesongens siste rypejakt. Varmen på hytta er skrudd ned nå og det blir vel dessverre lenge til neste gang vi får oss ei hyttehelg.

 

#jakt #friluftsliv #revejakt #hunting #outdoor

Koronafri sone!

En pandemi har rammet verden. Det er skremmende og det er så skrekkelig mye usikkerhet knyttet til Koronaen. Alle, fra helsemyndigheter til hver enkelt av oss, prøver å ta de beste avgjørelser man kan med den informasjonen man har.

Jeg og yndlingsdatteren min (har bare ei datter altså) er på hytta. Andrea hadde bestilt hjemreise i helga og ønsket seg jakttur. Bestemor skulle også være med, jeg hadde handlet klart for tur og skulle bare gjøre ferdig arbeidsuka. Men, så begynte utviklingen å gå raskt! Smittede i Norge, statsministeren holder pressekonferanse, hjemmekontor, folk i karantene, skolene stengt og hamstring i butikkene. Oh shit! Dette er alvorlig.

Etter en sparring ble vi enige om at bestemor er i risikogruppe og ikke ble med på hytta som planlagt. Bedre føre var! Så da er jeg og Andrea på hytta i forhåpentligvis koronafri sone. Ingen symptomer til nå, la det fortsette slik!

Vi innlosjerte oss, spiste god mat i går og hadde håpet at det skulle dukke opp en rev på åtet i natt, men ingen Mikkel. Da var neste plan på programmet å lufte hagla på rypejakt. På vinteren jakter jeg lite ryper. Det går mest i trening av hund, og det eneste som smeller er startpistolen som brukes for å trene «Ro i oppflukt og skudd»(RÍOS). Det er slutten på rypejaktsesongen og i dag startet vi ut med hver sin hagle. Det var skikkelig påskevær på fjellet. Ja, jeg tror jaggu det dryppet litt smeltevann fra taket på hytta.

Dagen startet med minus 10 og strålende sol🌞

Vi fant masse, masse rypespor. De fleste sporene var lett nedsnødd etter i natt, men mange helt ferske også. Men, fant vi ryper? Nope!

Det er dyp snø i år og ikke lett føre for en stakkars jakthund. Tia jobbet godt et par timer, så ble det etterhvert mindre trøkk i søkene. Vi tok en matpause, men etter det begynte tempoet å gå ned. Labbene iset, potesokkene glemt hjemme og ingen ryper. Lite motiverende for en jakthund. Jeg må motvillig innrømme at Verdensmester Breton-Tia ikke har toppformen inne heller da. Hun er jo uansett verdens beste jakthund, bare ikke akkurat nå. Vi må nok legge oss i trening, både jeg og Tia…

Dagens luftetur var uansett helt fantastisk, sola skinte, kvalitetstid med fineste Andrea og sliten hund. Nå er det sofachill, snart biff til middag og så kommer det helt sikkert en rev på åtet i natt.

Deilig sofahvil etter dagens jakttur.

Dessuten, hytta er 35 minutter med bil hjemmefra. Hvis vi begynner å føle oss i dårlig form, så durer vi hjem med en gang.

Som Statsministeren sier: Ta vare på hverandre, men ikke ta på hverandre!

#friluftsliv #jakt

VINTERENS VAKRESTE EVENTYR – FINNMARKSLØPET

Nå starter Finnmarksløpet og det er folkefest i Alta. Statsministeren åpner jubileumsløpet, det førtiende i rekken. I uka som kommer blir det ikke bare hundekjørerne som får seg lite søvn. Å følge GPS-trackinga for spannene går ut over nattesøvnen min. Hvor er mine favoritter nå, hvor mye søvn har de hatt, hvor mange hunder har de fortsatt med seg?

Fire hunder var alt jeg ble tiltrodd, og det holder lenge for en rookie som meg.

 

Værvarselet er ikke så verst framover nå, men enkelte år har det vært ned mot minus 40 på vidda om natta. I slike netter synes jeg synd på hunder og førere i Europas lengste sledehundløp – Finnmarksløpet. Løpet er nå på råe 120 mil i vill og vakker natur, fra Alta via Kautokeino til Kirkenes og tilbake. Det meste av tida kjører førerne og hundene i ubarmhjertig arktisk natur, der været i løpet kort tid kan skifte fra gnistrende kalde 40 kuldegrader og himmelen full av strålende nordlys, og til tett snøvær og orkan som får navn.

Traseen for Finnmarksløpet, det er langt, selv med bil…..
Hunder og førere pusher grenser og presser seg mot kanten av det de kan klare. For oss hobbyfriluftere er dette i en helt annen liga enn det vi opererer med, når vi lander «slitne» i camp etter en jaktdag, tar en velfortjent øl og forteller røverhistorier rundt bålet om kvelden. 

Jeg har tenkt på hundevelferden i et slikt løp. Hundene kan jo ikke velge om de har lyst til å kjøre Finnmarksløpet i år, liksom. Det er uten tvil et kjempehardt løp, men slik hundene følges opp av førere, handlere og veterinærer, så tror jeg hundene har det bra. Blueeye, Storm, Osin og Frikk er påkledd for kulda med sokker og varmedekkener før start. Når det er pauser, så ligger de i halm, får varm mat og pakkes inn i tykke ulltepper. De er trent for utfordringen og er i toppform. Vi som har egen hund, vet at hunder presterer best når de er i god form, er friske, sterke og har tillit til føreren som Leader of The Pack.

Velferden til hundene i Finnmarksløpet går foran velferden til fører, uten tvil. Ingen tar seg mat eller får seg søvn før hundene har fått mat, stell, kos og ros. Førerne vet hva som fører til Parkering, når spannet bare stopper. De vet at hunder som har det godt, går «Den ekstra mila» som trengs i et slikt løp og ikke parkerer. 

Finnmarksløpet går under Borealis vinterfestival og er viktig som trekkplaster under festivalen. Da Finnmarksløpet startet for første gang var det noen særinger som holdt på med trekkhunder. Nå er det et yrende liv i byen, med konserter, utstillinger, arrangerte turer, forelesninger og fulle restauranter. Finnmarkløpet er folkefest! Og jeg deltar så mer enn gjerne. Jeg heier og klapper sammen med resten av lokale og tilreisende. For et arrangement. Hurra for de som står på for å få dette mulig! Hurra for NRK som prioriterer å sende fra løpet hvert år!
Jeg legger ved lenke til Ivar Thomassens sang tilegnet Finnmarksløpet, som her er tolket helt nydelig av Anne Gudrun Michaelsen og mitt multitalent av en kollega; Kjell Rune Myrland (med tillatelse fra Kjell Rune). Nå gleder jeg meg til å følge utviklinga i løpet, statusoppdateringer og nyhetssendingene. 

#friluftsliv

Oppfrisket repost fra bloggspot.

 

Å “veilede” reven har jeg trua på!

Nå ramler straks en ny helg innover oss og jeg skal, overraskende nok vil noen si, på jakt. Jeg skal ut og trene hundene og i tillegg se om det dukker opp en rev på åtet. I tillegg til å bidra for å holde revebestanden nede, så er revejakt spennende og jeg har plan om å sy en fell av (alle) skinnene. Det kan være at det blir en veldig liten fell, men jeg kan jo utvide den etter hvert som jeg får flere skinn.

I tillegg til åtestasjonen som sprer valpefor en gang i døgnet, så sper vi på med elgknoker, koteletter, kattemat, surstrømming og annet snadder vi finner på. Surstrømming er noe galskap som svenskene har funnet på og det stinker noe helt for jæ… Det lukter kloakk og er faktisk godkjent som menneskeføde. Jeg aner ikke hvorfor noen faktisk spiser dette.

Risikosport å åpne surstrømming

 

Vi tenkte at det var lurt å bruke surstrømming for å lokke reven til åteplassen, men du store all pakka. Det var bare å brenne opp hanskene som var med på åpningsseremonien og deretter evakuere i 100-meters sone. Men, nok om svenskenes matvaner, vi har vel noen sære greier her i Norge også…Dessuten kan det være at boksen hadde ligget på modning i noen måneder. Jeg glemte å sjekke best-før-dato!

Ut og tråkke spor til reven

 

Vinteren i år har vært i ekstremklassen i forhold til snø. Det er liksom ingen grenser for hvor mye som kan lave ned. På hytta er det dyp snø og dårlig skarelag, så når vi er ute på ski, så tråkker vi opp noen flotte spor i området og alle leder til åtestasjonen. Siden Mikkel Rev heller ikke gidder å vase rundt i dypsnø og ofte følger ski- og skuterspor, så tenkte vi at det ikke skader å prøve med litt “veiledning”.

Min revefangst #3, tatt på gluggejakt 8.desember

 

Jeg hørte forresten en hypotese om hvor navnet Mikkel Rev kommer fra. Dette er ikke bare for spesielt interesserte altså, men en del av allmenndanningen. Tenk bare hva vi synger til ungene våre: Mikkel Rev satt og skrev. Greit å vite hva det betyr liksom! Mikkel kan ha norrønt opphav fra mikill/mykill, som betyr «stor» eller «diger» (kilder:Wikipedia og Språkrådet). Rev kan vi vel gjerne tenke oss kommer fra bakparten, altså “ræva”, som vi også sier på moderne finnmarksk, eventuelt den flotte svansen da….. Fine Mikkel Rev med svær hale altså.

Ha en nydelig helg og kom dere ut en tur, det er godt for hode og kropp, – og forebygger helt sikkert Korona-virus!

Tia begynner å bli vant til at det ligger en rev utenfor hytta på mårningen.

Forresten: Hvis du vil ha varsel på mail/sms når jeg legger ut innlegg, så kan man trykke “Bloglovin”-knappen nederst på mobilversjonen og følge instruksjonen der. Bare husk å trykke “Les innlegget på Blogg.no” 🙂

#jakt
#friluftsliv
#jaktogfriluft
Partly reposted.

Den fine, kalde tida

Vi har vinter og jevnt over godt skiføre i Finnmark på denne tida. I går gjorde jeg, som nevnt, et brukbart kupp på nye fjellski. I dag tidlig kom det melding fra datteren min, og den startet med bildet av skiene fra bloggen:

«Noen» vet å gripe muligheter:-).

Det er meldt drittvær i helga, men jeg håper å komme meg ut på testing av de nye, fine skiene. Nå er det slik at uttrykket “Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær” er en sannhet med modifikasjoner, men noe er det i det. Å sitte inne og se på frostrøyken over Altafjorden er jo flott og noen ganger er det aller deiligst å bare fortsette med å sitte inne med en god bok eller strikketøy. Men, når man kommer seg ut, kledd etter vær, så byr vinteren i Finnmark på skikkelig vinter. Og det er jo absolutt å foretrekke framfor slush-føre i februar.

Lyset ute er vakkert nå og selv i desember, når sola er helt borte, så er blålyset midt på dagen eventyrlig. Hunder og folk har behov for å lufte kropp og hode, så det er bare å tre på seg godt med klær og komme seg ut.

Når man bare kommer seg i bevegelse, så blir man stort sett varm. Ha gode sko, lue og votter, det er viktig! Start gjerne litt hardt ut for å få varme i kroppen og ha med ekstra klær til pauser.

Jeg og fineste Ann-Siri startet til Orvvosfossen her en helg i minus 15. Jeg så på graderstokken og følte meg litt småfrossen, så kledde meg etter det. Hører jeg på egne råd? Neida! Holdt på å kveles. Ullundertøy, to lag stillongs, ulltrøye, Ulvang-genser og mellomtykk dunjakke…..  Jeg har ikke vært ved Orvvosfossen tidligere og kom ikke på å at det kunne være oppoverbakker dit.

Vi startet ut i kjapt tempo og først måtte dunjakka av. Deretter gikk vindvottene, så jeg gikk med bare ullvottene på. Det neste som forsvant var bikkja……… Han startet på rypejakt, – uten meg, for å si det sånn. Vi hørte han bjeffet inne på fjellet og reagerte absolutt null og niks på plystring. ARGH!!!!!
Men snill som dagen er lang, det er han..
Og en djevel på å finne ryper!
Vi gikk til fossen og en ting må jeg bare si: den var overraskende VAKKER!
Orvvosfossen i vinterdrakt
I det blå vinterlyset var den frosne fossen som hentet ut fra et eller annet folkeeventyr. Jeg aner ikke om det er noen folkeeventyr om frosne, vakre fosser, men det burde være et slikt.
Ann-Siri ved Orvvosfossen

Ved opptelling hadde vi bare en hund (Tia), og hadde fortsatt ikke sett snurten av Rocky. Vi ventet og plystret, men det var svinkaldt, så vi måtte bare snu og gå tilbake til bilen.

Tia med vinterjakka på
Heldigvis hadde vi kaffe med oss og tilbake ved bilen var det bare å rigge seg til med tålmodighet, vente på krapylet og håpe at han ville finne veien ned før det ble mørkt.
Røde kinn og rim i barten (hvis jeg hadde hatt bart altså).

En og en halv time etter at vi kom til bilen og rett før det ble kølmørkt, så kom han. Du vet når du roser bikkja for å komme, men egentlig har lyst å kjefte han huden full for å ha stukket av!?! “Såå flink gutt som endelig kom! Fliiinke Rocky!”

Kaffe og skravling, mens vi venter på at bikkja skal finne på å komme fra jakt.

Jaja, vi fikk oss en trivelig skravleøkt i bilen, og vi er gode på slikt 🙂

Nå er det jaggu helg igjen og nye muligheter. Kle dere etter vær og kom dere ut på lufting!

#friluftsliv #finnmark #jaktogfriluft #friluft Repost

«Penger spart er så godt som penger tjent»

Jeg har i laaang tid siklet etter nye fjellski. Siden jeg har hund vil jeg ha ski uten stålkanter og må nok innrømme at jeg har fjellski fra før, -både med og uten stålkanter.

Men, så har det seg jo slik at jeg ikke har skikkelig brede jaktski. -Og det må man jo ha, må vite. Sant? Alle skjønner jo det! I tillegg trenger jeg ski med kortfell og fellelås.

Til vanlig smører jeg fjellskiene mine og hadde pr. i dag tidlig fjellski med helfell. Helfellen hektes fast i skituppen og dekker, som navnet sier, hele skien. Det blir skikkelig feste på denne måten, både fram og bakover, og det er kanonbra hvis man må opp og ned bratte bakker og har pulk på slep. Men, verden har gått videre og jeg «trenger» kortfell med fellelås! Fellelåsen gjør at fellen dekker bare i smøresonen, altså der man trenger feste.

Jeg spurte i butikken hvilke feller de anbefalte,  mohair eller syntetfell. Syntetfellene er mest slitesterke og selgeren sa at disse hadde best glid- og festeevne i våt og tung snø. Våren må jo komme hit også etterhvert, så da blir det vel våt snø etterhvert.

Tenk at ski kan være så fine:-)

På skiturene mine er jeg 99% utenfor allfarvei og ofte labber jeg rundt i bjørkekratt på leit etter ryper. Planen var å klare meg med mine mellom-bredde fjellski en stund til, men så dukket det altså opp et kupp i den lokale sportsforretningen. På akkurat de skiene jeg ønsker meg.

Altså, 40% rabatt!
«Penger spart er penger tjent» og dermed har jeg nok tjent over to tusen i dag. For det ble nye fjellski på meg. Med binding og feller. Nice!
Gleder meg til å teste dem i helga!

Som et bittelite apropos, så var det 40% rabatt på fjellskisko også, og mine gamle fjellskisko er nokså slitne. Men, vi har utfordret hverandre på kles- og skokjøpestopp på jobben, så da ble det ikke nye skisko på meg i dag. Det holdt hardt, men jeg har ikke tenkt å ryke som førstemann på utfordringen.

#friluftsliv #fjellski #jakt

Årsmøter kan faktisk være nokså underholdende

Holy Moly, for en dag!!
Først vanlig jobb, så hente bikkja og kjøre henne til barnevakten. Oppmøte kl 16.15 i årsmøtelokalet. Styremøte kl 17. Årsmøte kl 18. Ferdig kl 21.20. Hente hund hos barnevakten og så hjem og rekke litt etterarbeid etter styremøte og årsmøte før køya.
Pjuh!

Beste Tina er stødig protokollfører👍

Slitsom dag, men ganske så tilfredsstillende også. Selv om folket ikke alltid er enige og at jeg «til og med» må gå på noen kompromisser for å få avgjørelser landet, så er foreningsarbeidet i Alta JFF skikkelig fornøyelig. Ganske utfordrende, veeldig tidkrevende, morsomt, hyggelig. Rett og slett trivelig.

-Til og med årsmøter. Og, så hadde vi deltakerrekord i år. 3 % økning fra i fjor!! Det utgjør riktignok bare en person ekstra, men små seire skal også feires, er nå min mening.

Tror nesten jeg skal fortsette en stund til.
Ee, jooo, det skal jeg jo; ble gjenvalgt som leder for to nye år.

Heldige meg som får dele ut anerkjennelser til ildsjeler og får klemmer i retur:-) Foto: Ingrid Klykken (nyvalgt nestleder).

Vi har så mye spennende på plakaten det neste året, at det bare er å glede seg til å komme i gang.

Men, nåh er det kvelden her!

For spesielt interesserte blir årsmeldinga vår (med aktivitetsplaner) lagt på altajff.no i løpet av torsdagen.

#friluftsliv #foreningsarbeid #njff #altajff